< Proverbios 1 >

1 Los proverbios de Salomón, hijo de David, rey de Israel,
Ordsprog av Salomo, Davids sønn, Israels konge.
2 Para conocer sabiduría y disciplina, Para comprender las palabras de inteligencia,
Av dem kan en lære visdom og tukt og å skjønne forstandige ord;
3 Para recibir disciplina y enseñanza, Justicia, derecho y equidad,
av dem kan en motta tukt til klokskap og lære rettferdighet og rett og rettvishet;
4 Para dar sagacidad al incauto, Y a los jóvenes conocimiento y discreción.
de kan gi de enfoldige klokskap, de unge kunnskap og tenksomhet.
5 Oirá el sabio y aumentará el saber, Y el entendido obtendrá habilidades.
Den vise skal høre på dem og gå frem i lærdom, og den forstandige vinne evne til å leve rett.
6 Entenderá el proverbio y el dicho profundo, Las palabras de los sabios y sus enigmas.
Av dem kan en lære å forstå ordsprog og billedtale, vismenns ord og deres gåter.
7 El principio de la sabiduría es el temor a Yavé. Los insensatos desprecian la sabiduría y la disciplina.
Å frykte Herren er begynnelsen til kunnskap; visdom og tukt foraktes av dårer.
8 Escucha, hijo mío, la enseñanza de tu padre, Y no abandones la instrucción de tu madre,
Hør, min sønn, på din fars tilrettevisning og forlat ikke din mors lære!
9 Porque hermosa diadema será en tu cabeza Y collar en tu cuello.
For de er en fager krans for ditt hode og kjeder om din hals.
10 Hijo mío, si los pervertidos te quieren seducir, No consientas.
Min sønn! Når syndere lokker dig, da samtykk ikke!
11 Si dicen: Ven con nosotros a tender trampas mortales, Acechemos sin motivo al inocente.
Når de sier: Kom med oss! Vi vil lure efter blod, sette feller for de uskyldige uten grunn;
12 ¡Los devoraremos vivos, como el Seol, Enteros, como los que bajan a la fosa! (Sheol h7585)
vi vil sluke dem levende som dødsriket, med hud og hår, likesom det sluker dem som farer ned i graven; (Sheol h7585)
13 Hallaremos objetos valiosos. Llenaremos nuestras casas del botín.
vi vil finne alle slags kostelig gods, fylle våre hus med rov;
14 Comparte tu suerte con nosotros, Y tengamos todos una sola bolsa.
du skal få kaste lodd om det med oss, vi skal alle ha samme pung -
15 Hijo mío, no andes en el camino de ellos. Aparta tu pie de sus senderos,
slå da ikke følge med dem, min sønn, hold din fot borte fra deres sti!
16 Porque sus pies corren hacia el mal Y se apresuran a derramar sangre.
For deres føtter haster til det onde, og de er snare til å utøse blod;
17 En vano se tiende la red Ante los ojos de las aves.
til ingen nytte blir garnet utspent så alle fuglene ser det;
18 Pero ellos colocan trampas a su propia sangre, Y ante sus propias vidas tienden acechanza.
de lurer efter sitt eget blod, de setter feller for sig selv.
19 Tales son los senderos del que es dado a codicia, La cual quita la vida a los que la tienen.
Så går det hver den som søker urettferdig vinning; den tar livet av sine egne herrer.
20 La Sabiduría clama en las calles Y da su voz en las plazas.
Visdommen roper høit på gaten, den lar sin røst høre på torvene;
21 Proclama sobre los muros, Y en las entradas de las puertas pregona sus palabras:
på hjørnet av larmfylte gater roper den, ved portinngangene, rundt omkring i byen taler den og sier:
22 Oh simples ¿hasta cuándo amarán la ingenuidad? ¿Hasta cuando los burladores amarán la burla, Los insensatos aborrecerán el saber?
Hvor lenge vil I uforstandige elske uforstand og spotterne ha lyst til spott og dårene hate kunnskap?
23 ¡Regresen ante mi reprensión, Y les manifestaré mi espíritu, Y les haré conocer mis palabras!
Vend om og gi akt på min tilrettevisning! Da vil jeg la min ånd velle frem for eder, jeg vil kunngjøre eder mine ord.
24 Pero por cuanto llamé y rehusaron. Extendí mi mano, y no hubo quién escuchara.
Fordi jeg ropte, og I ikke vilde høre, fordi jeg rakte ut min hånd, og ingen gav akt,
25 Desecharon todo mi consejo, Y no quisieron mi reprensión.
fordi I forsmådde alle mine råd og ikke vilde vite av min tilrettevisning,
26 Yo también me reiré cuando llegue su calamidad Y me burlaré cuando los alcance lo que temen.
så vil også jeg le når ulykken rammer eder, jeg vil spotte når det kommer som I reddes for,
27 Cuando lo que temen venga como destrucción, Su calamidad llegue como un remolino de viento Y vengan sobre ustedes tribulación y angustia.
når det I reddes for, kommer som et uvær, og eders ulykke farer frem som en stormvind, når trengsel og nød kommer over eder.
28 Entonces me llamarán, y no responderé, Me buscarán, pero no me hallarán,
Da skal de kalle på mig, men jeg svarer ikke; de skal søke mig, men ikke finne mig.
29 Por cuanto aborrecieron el conocimiento Y no escogieron el temor a Yavé.
Fordi de hatet kunnskap og ikke vilde frykte Herren,
30 No quisieron mi consejo Y menospreciaron toda reprensión mía.
fordi de ikke vilde vite av mitt råd og foraktet all min tilrettevisning,
31 Entonces comerán el fruto de su camino Y se saciarán de sus propios consejos.
derfor skal de ete frukten av sine gjerninger, og av sine onde råd skal de mettes.
32 El descarrío de los simples los matará, Y la dejadez de los necios los destruirá.
For de uforstandiges selvrådighet dreper dem, og dårenes trygghet ødelegger dem;
33 Pero el que me escuche vivirá confiadamente Y estará tranquilo, sin temor al mal.
men den som hører på mig, skal bo trygt og leve i ro uten frykt for ulykke.

< Proverbios 1 >