< San Mateo 22 >

1 Jesús les habló otra vez en parábolas:
Jesus fortalte et nytt bilde for dem. Han sa:
2 El reino celestial puede compararse a un rey que hizo fiesta de bodas para su hijo.
”Der Gud regjerer, blir det som i denne fortellingen: En konge forberedte en stor bryllupsfest for sønnen sin.
3 Envió a sus esclavos a llamar a los invitados a la fiesta de bodas, pero no quisieron ir.
Han innbød mange gjester, og da forberedelsene var ferdige sendte han tjenere ut for å si til dem som var innbudt at tidspunktet var inne for å komme. Men alle takket nei.
4 Volvió a enviar a otros esclavos y dijo: Anuncien a los invitados: Miren, preparé mi banquete. Sacrifiqué mis novillos y las reses engordadas. Todo está dispuesto. Vengan a la fiesta de bodas.
Da sendte han andre tjenere for å si til dem:’Alt er klart, oksene og kalvene er slaktet. Skynd dere å komme!’
5 Pero ellos no tomaron en cuenta la invitación. Se fueron, uno a su campo, el otro a su negocio,
Men gjestene som han hadde bedt, var ikke interessert. Hver og en fortsatte med sitt, den ene med sin bondegård, den andre med sine forretninger.
6 y los demás detuvieron a los esclavos [enviados], los maltrataron y los mataron.
Noen grep til og med kongens tjenere, mishandlet og drepte dem.
7 Entonces el rey se enfureció, envió sus ejércitos, mató a aquellos homicidas y quemó su ciudad.
Da ble kongen sint og sendte ut sin armé, henrettet morderne og brente ned byene deres.
8 Después dijo a sus esclavos: La boda a la verdad está preparada, pero los invitados no eran dignos.
Så sa han til tjenerne sine:’Bryllupsfesten er ferdig, men de gjestene som jeg innbød, er ikke verd å få del i festen.
9 Por tanto vayan a las encrucijadas de los caminos y llamen a cuantos hallen a la fiesta de bodas.
Gå derfor ut på gatehjørnene og be alle dere ser, til bryllupet.’
10 Y cuando aquellos esclavos salieron a los caminos, reunieron a todos los que hallaron, tanto malos como buenos, y el salón de bodas se llenó de invitados.
Tjenerne gjorde som han sa og tok med seg alle de kunne finne, både onde og gode, og festsalen ble fylt med gjester.
11 Pero cuando el rey entró a ver a los invitados, encontró allí a un hombre que no estaba vestido con traje de boda.
Da kongen kom innfor å hilse på gjestene, la han merke til en mann som ikke hadde på seg klær som passet for anledningen.
12 Y le dijo: Amigo, ¿cómo entraste aquí sin traje de boda? Pero él enmudeció.
’Min venn’, spurte han,’hvordan kan du være her uten å ha på deg klær som passer for bryllupet?’ Men mannen kunne ikke svare.
13 Entonces el rey dijo a los sirvientes: Átenlo de pies y manos y échenlo a la oscuridad de afuera. Allí será el llanto y el crujido de los dientes,
Da sa kongen til tjenerne sine:’Bind hendene og føttene hans og kast ut i mørket utenfor. Der skal de gråte av angst og fortvilelse.’”
14 porque muchos son [los] llamados, pero pocos [los ]escogidos.
Jesus avsluttet med disse ordene:”Mange er innbudt av Gud, men få takker ja og vil tilhøre ham.”
15 Entonces los fariseos se fueron y deliberaron cómo enredarlo en alguna palabra.
Fariseerne gikk sin vei for å pønske ut en måte å få Jesus til å si noe som de kunne arrestere ham for.
16 Le enviaron a los discípulos de ellos con los herodianos para que dijeran: Maestro, sabemos que eres veraz y enseñas con verdad el camino de Dios. No te cuidas de nadie, pues no miras la apariencia de los hombres.
Til slutt sendte de noen av mennene sine sammen med kong Herodes sine tilhengere, og lot dem si til Jesus:”Mester, vi vet at du alltid er ærlig. Du sier rett ut det som er Guds vilje og lar deg ikke påvirke av noen.
17 Dinos. ¿Qué te parece? ¿Es lícito pagar tributo a César, o no?
Si oss nå om det er rett eller galt å betale skatt til den romerske keiseren. Hva mener du?”
18 Pero Jesús entendió la malicia de ellos y respondió: ¿Por qué me tientan, hipócritas?
Jesus visste hva de var ute etter.”Dere er falske mennesker som bare later som om dere er lydige mot Gud!” ropte han.”Hvorfor forsøker dere å lure meg?
19 Muéstrenme la moneda del tributo. Y ellos le presentaron un denario.
Vis meg en mynt, samme typen som dere betaler skatt med.” De ga ham en romersk mynt,
20 Les preguntó: ¿De quién es la imagen y la inscripción?
og han spurte dem:”Hvem sitt bilde er dette, og hvem sin signatur står under bildet?”
21 Contestaron: De César. Entonces les ordenó: Den, pues, a César lo de César, y a Dios lo de Dios.
”Keiserens”, svarte de.”Da så”, sa han,”gi keiseren det som er hans. Men det som tilhører Gud, det skal dere gi til Gud.”
22 Al oír [esto] se maravillaron, lo dejaron y salieron.
Dette svaret overrasket dem i den grad at de gikk sin vei og lot ham være i fred.
23 Aquel día se le acercaron [los] saduceos, quienes dicen que no hay resurrección, y le preguntaron:
Samme dagen kom noen av saddukeerne til Jesus. De påstår at de døde ikke kan stå opp igjen, og derfor spurte de ham:
24 Maestro, Moisés dijo: Si alguno muere y no tiene hijos, su hermano se casará con la esposa de él y levantará descendencia a su hermano.
”Mester, Moses har sagt:’Dersom en mann dør barnløs, da skal hans bror gifte seg med enken og passe på at den døde får en sønn som kan arve ham.’
25 Ahora bien, había entre nosotros siete hermanos. El primero que se casó, murió, y como no tenía descendencia, dejó su esposa a su hermano.
Nå hadde vi faktisk en familie blant oss med sju brødre. Den eldste av brødrene giftet seg og døde barnløs. Derfor giftet bror nummer to seg med enken.
26 De la misma manera, también el segundo y el tercero, hasta el séptimo.
Men han døde også barnløs. Da giftet bror nummer tre seg med henne. Slik fortsatte det til hun hadde vært gift med de alle sju.
27 Al final de todos, murió la mujer.
Så døde også kvinnen til slutt.
28 En la resurrección, ¿de cuál de los siete será esposa? Porque todos la tuvieron.
Hvem blir hun kona til når de døde står opp igjen? Alle sju har jo vært gift med henne!”
29 Jesús les respondió: Están errados porque no entienden las Escrituras ni el poder de Dios.
Jesus svarte:”Dere tar helt feil, etter som dere verken forstår Skriften eller kjenner Guds kraft.
30 Porque en la resurrección, no se casan ni son dados en casamiento, sino son como los ángeles en el cielo.
Når de døde står opp igjen, skal det ikke finnes noen som gifter seg. Alle kommer til å være som englene i himmelen.
31 Pero en cuanto a la resurrección de los muertos, ¿no leyeron lo dicho por Dios a ustedes:
Men når det gjelder de dødes oppstandelse, har dere aldri lest det Gud har sagt til dere i Skriften:
32 Yo soy el Dios de Abraham, de Isaac, y de Jacob? Dios no es Dios de muertos sino de vivos.
’Jeg er Abrahams, Isaks og Jakobs Gud’. Gud er ikke en gud for døde, men for de levende.”
33 La multitud oyó y se maravilló de su doctrina.
Da folket hørte dette, ble de helt forundret over undervisningen hans.
34 Entonces, al oír los fariseos que [Jesús] silenció a los saduceos, se pusieron de acuerdo.
Da fariseerne fikk høre at Jesus hadde stoppet munnen på saddukeerne, samlet de seg.
35 Uno de ellos, para tentarlo, le preguntó:
En av dem, en skriftlærd, forsøkte å teste Jesus ved å stille spørsmål:
36 Maestro, ¿cuál es [el ]gran Mandamiento en la Ley?
”Mester, hvilket er det viktigste av budene i Moseloven?”
37 Le respondió: Amarás al Señor tu Dios con todo tu corazón, con toda tu alma y con toda tu mente.
Jesus svarte:”’Du skal elske Herren, din Gud, av hele ditt hjerte, av hele din sjel og av hele din forstand.’
38 Éste es el grande y primer Mandamiento,
Dette er det første budet og også det viktigste.
39 y el segundo es semejante a éste: Amarás a tu prójimo como a ti mismo.
Det nest viktigste ligner på det første:’Du skal elske dine medmennesker som deg selv.’
40 De estos dos Mandamientos dependen toda la Ley y los profetas.
Disse to budene sammenfatter alt det som Gud har sagt i Moseloven og ved profetene.”
41 Se reunieron los fariseos y Jesús les preguntó:
Mens fariseerne var samlet rundt Jesus, passet han på å stille dem et spørsmål:
42 ¿Qué piensan ustedes del Cristo? ¿De quién es Hijo? Le respondieron: De David.
”Hva mener dere om Messias, den lovede kongen? Hvem er han etterkommer av?” De svarte:”Han er etterkommer av kong David.”
43 Les preguntó: ¿Pues cómo David en espíritu lo llama Señor? Dice:
”Hvorfor kaller da David ham’Herre’, når han snakker under innflytelse av Guds Ånd?” spurte Jesus.”David sa jo:
44 Dijo el Señor a mi Señor: Siéntate a mi mano derecha Hasta que ponga a tus enemigos debajo de tus pies.
’Gud sa til min Herre: Kom og sett deg på min høyre side for å regjere, til jeg har lagt dine fiender under føttene dine.’
45 Pues si David lo llama Señor, ¿cómo es su Hijo?
Mener dere virkelig at David skulle kalle en av sine etterkommere for Herre?”
46 Nadie le podía responder, y desde aquel día nadie más se atrevió a preguntarle algo.
Men de kunne ikke svare, og fra den dagen av våget ingen å stille flere spørsmål til Jesus.

< San Mateo 22 >