< Job 36 >
1 Entonces Eliú continuó:
Og Elihu blev ved og sa:
2 Espérame un poco y te diré más, porque aún queda algo por decir en defensa de ʼEloha.
Vent litt på mig, så jeg kan få sagt dig min mening! For ennu er der noget å si til forsvar for Gud.
3 Desde lejos traeré mi saber y atribuiré justicia a mi Hacedor,
Jeg vil hente min kunnskap langt borte fra, og jeg vil vise at min skaper har rett.
4 porque en verdad mis palabras no son falsas. Contigo está Uno que es perfecto en conocimiento.
For sannelig, mine ord er ikke falske; en mann med fullkommen kunnskap har du for dig.
5 Ciertamente ʼEL es poderoso, pero no desprecia a nadie. Es poderoso en la fuerza del entendimiento.
Se, Gud er sterk, men han akter ikke nogen ringe; han er sterk i forstandens kraft.
6 No otorga vida al perverso, pero hace justicia a los afligidos.
Han lar ikke en ugudelig leve, og de undertrykte hjelper han til deres rett.
7 No aparta sus ojos de los justos. Los hace sentar con reyes en el trono para siempre, y serán exaltados.
Han tar ikke sine øine fra de rettferdige, og hos konger på tronen lar han dem sitte all deres tid høit hedret.
8 Si están presos con grilletes y atrapados con cuerdas de aflicción,
Og om de blir bundet med lenker og fanget i ulykkens snarer,
9 los reprende por su obra y por sus transgresiones, porque se exaltaron a sí mismos.
så vil han dermed foreholde dem deres gjerninger, deres synder, at de viste sig gjenstridige,
10 Les abre el oído a la corrección y los exhorta a devolverse de la iniquidad.
og åpne deres øre for advarselen og formane dem til å vende om fra det onde.
11 Si escuchan y se someten, acaban sus días en prosperidad, y sus años en deleites.
Om de da hører og tjener ham, så får de leve sine dager i lykke og sine år i herlighet og glede.
12 Pero si no escuchan, perecen a filo de espada o por su ignorancia.
Hører de ikke, da skal de gjennembores av spydet og omkomme i sin uforstand.
13 Los impíos de corazón atesoran ira, no claman cuando Él los ata y
Men mennesker med gudløst sinn huser vrede; de roper ikke til Gud når han legger dem i bånd.
14 mueren en la juventud. Sus vidas terminan entre los sodomitas con rituales paganos.
De dør i ungdommen, og deres liv ender som tempel-bolernes.
15 Él libra a los afligidos en su aflicción. Abre sus oídos en la opresión.
Han frelser de ulykkelige ved deres ulykke og åpner deres øre ved trengselen.
16 También te sacará de las garras de la angustia a un lugar espacioso y abierto, para servirte una mesa llena de sustancia.
Også dig lokker han ut av trengselens svelg til en åpen plass hvor det ikke er trangt; og ditt bord skal være fullt av fete retter.
17 Pero si tú estás lleno del juicio que merece el perverso, el juicio y la justicia se apoderan de ti.
Men er du full av den ugudeliges brøde, så skal brøde og dom følges at.
18 Por lo cual, teme, no sea que en su ira te quite de un golpe, del cual no te pueda librar ni un gran rescate.
La bare ikke vrede lokke dig til spott, og la ikke den store bot lokke dig på avvei!
19 ¿Será suficiente tu clamor para librarte de la angustia o todas las fuerzas de tu poder?
Kan vel ditt skrik fri dig ut av trengsel, og kan vel alt ditt strev og slit utrette det?
20 No anheles la noche en la cual los pueblos desaparecerán de su lugar.
Stund ikke efter natten, den natt da hele folkeslag blåses bort fra sitt sted!
21 Cuídate de no volver a la iniquidad, porque escogiste ésta en vez de la aflicción.
Vokt dig, vend dig ikke til synd! For det har du mere lyst til enn til å lide.
22 Ciertamente ʼEL es exaltado en su poder: ¿Quién es un Maestro como Él?
Se, Gud er ophøiet i sin kraft; hvem er en læremester som han?
23 ¿Quién le señala el camino? ¿Quién le dirá jamás: Cometiste injusticia?
Hvem har foreskrevet ham hans vei, og hvem kan si: Du gjorde urett?
24 Acuérdate de engrandecer su obra, de la cual los hombres cantan.
Kom i hu at du ophøier hans gjerning, den som menneskene har sunget om!
25 Todos los hombres la contemplan. Los humanos la miran desde lejos.
All verden ser på den med lyst; menneskene skuer den langt borte fra.
26 Mira, ʼEL es exaltado, y nosotros no lo conocemos. El número de sus años es inescrutable.
Se, Gud er stor, og vi forstår ham ikke; hans års tall er uutgrundelig;
27 Él atrae las gotas de agua, y a la lluvia convierte en vapor
han drar vanndråper op til sig, og av tåken siler regnet ned;
28 que destilan las nubes, y vierten en abundancia sobre los hombres.
fra skyene strømmer det og drypper ned over mange mennesker.
29 ¿Quién entenderá el despliegue de las nubes y el estruendo de la bóveda celeste?
Kan også nogen forstå hvorledes skyene breder sig ut, hvorledes det braker fra hans telt?
30 Ciertamente, despliega su rayo en ella y cubre las profundidades del mar.
Se, han breder ut sitt lys omkring sig og dekker det med havets røtter.
31 Con tales cosas gobierna a los pueblos y da alimento en abundancia.
For således straffer han folkeslag, men gir også føde i overflod.
32 Cubre con sus manos el rayo y lo lanza certero hacia su blanco.
Han dekker sine hender med lys og byder det å fare ut mot fienden.
33 El trueno anuncia su presencia, el ganado también, con respecto a la tormenta que se levanta.
Hans tordenbrak bærer bud om ham; endog feet varsler når han rykker frem.