< Job 34 >

1 Eliú continuó:
Og Elihu tok atter til orde og sa:
2 Escuchen, oh sabios, mis palabras, y ustedes, los que saben, escúchenme.
Hør mine ord, I vise, og lån mig øre, I forstandige!
3 Porque el oído distingue las palabras y el paladar prueba el alimento.
Øret prøver jo ord, likesom ganen smaker mat.
4 Escojamos lo que es recto y sepamos entre nosotros lo que es bueno.
La oss velge det som er rett; la oss sammen søke å finne ut hvad der er godt!
5 Porque Job dijo: Yo soy justo. ʼEL me quitó mi derecho.
Job har jo sagt: Jeg er rettferdig, og Gud har tatt min rett fra mig;
6 ¿Debo mentir con respecto a mi derecho? Aunque no cometí transgresión, mi herida es incurable.
tross min rett skal jeg være en løgner; en drepende pil har rammet mig, enda der ingen brøde er hos mig.
7 ¿Quién hay como Job, quien bebe el desprecio como agua,
Hvem er en mann som Job, han som drikker bespottelse som vann
8 quien se va en compañía con los transgresores y camina con los perversos?
og gir sig i lag med dem som gjør ondt, og søker omgang med ugudelige menn?
9 Pues afirma: De nada le sirve al hombre deleitarse en ʼElohim.
For han har sagt: En mann har intet gagn av at han holder vennskap med Gud.
10 Por tanto, hombres cuerdos, escúchenme: ¡Lejos esté de ʼElohim la perversidad, y de ʼEL-Shadday la injusticia!
Derfor, I forstandige, hør på mig! Det være langt fra Gud å gjøre noget syndig og fra den Allmektige å være urettferdig!
11 Porque Él paga al hombre según sus obras y hace que cada uno halle según su camino.
Han lønner mennesket efter dets gjerninger og gjengjelder mannen efter hans ferd.
12 Ciertamente ʼElohim no obra perversamente, ni ʼEL-Shadday pervierte la justicia.
Ja sannelig, Gud gjør ikke noget syndig, og den Allmektige forvender ikke retten.
13 ¿Quién le dio autoridad sobre la tierra? ¿Quién le confió todo el universo?
Hvem har overgitt jorden til hans varetekt, og hvem har overlatt hele jorderike til ham?
14 Si Él determina hacer así, retirar para Sí mismo su Espíritu y su aliento,
Dersom han bare vilde tenke på sig selv og dra sin Ånd og sin ånde til sig igjen,
15 toda carne perecería juntamente, y el hombre volvería al polvo.
da skulde alt kjød opgi ånden på én gang, og mennesket bli til støv igjen.
16 Si tienes entendimiento, escucha esto, escucha el sonido de mis palabras:
Men gi nu akt og hør på dette, lytt nøye til mine ord!
17 ¿Gobernará el que aborrece la justicia? ¿Te atreves a condenar al Justo poderoso,
Kan vel en som hater retten, være hersker? Eller tør du fordømme den Rettferdige, den Mektige?
18 a Aquél que declara a un rey inútil y perversos a los nobles,
Sier vel nogen til en konge: Din niding, eller til en fyrste: Du ugudelige?
19 Quien no muestra parcialidad con príncipes, ni considera al rico por encima del pobre? Porque todos ellos son la obra de sus manos.
Gud tar jo ikke parti for fyrster og akter ikke en rik høiere enn en fattig? De er jo alle hans henders verk.
20 De repente a medianoche mueren, las gentes se estremecen y ya no están. Los poderosos son derribados y no por mano.
I et øieblikk dør de, midt om natten; folket raver og forgår, og den mektige rykkes bort, ikke ved menneskehånd.
21 Porque los ojos de Él están sobre las sendas del hombre y observan todos sus pasos.
For hans øine vokter på hver manns veier, og han ser alle hans skritt;
22 No hay oscuridad ni sombras donde puedan ocultarse los que hacen iniquidad.
det finnes intet mørke og ingen dødsskygge hvor de som gjør ondt kan skjule sig;
23 Pues no le impone plazo al hombre, para que comparezca a juicio ante ʼEL.
Gud har ikke nødig å gi lenge akt på en mann før han må møte for Guds dom.
24 Él quebranta a los poderosos sin indagar y pone a otros en lugar de ellos.
Han knuser de mektige uten å granske deres sak og setter så andre i deres sted.
25 Por cuanto conoce las obras de ellos, los trastorna en una noche, y quedan deshechos.
Ja, han kjenner deres gjerninger, og han slår dem ned om natten så de går til grunne.
26 Los azota por sus perversidades en un lugar público,
Han tukter dem som ugjerningsmenn, på et sted hvor alle kan se det;
27 porque se apartaron de seguirlo. No consideraron alguno de los caminos de Él.
for derfor vek de bort fra ham og aktet ikke på nogen av hans veier,
28 Buscaron que el clamor del pobre llegara a Él, y que escuchara el clamor de los afligidos.
forat de skulde la de fattiges skrik komme for ham, forat han skulde høre de undertryktes rop.
29 Cuando Él da tranquilidad, ¿quién entonces lo inculpará? Si esconde su rostro, ¿quién lo mirará? Esto ocurre tanto con respecto a una nación como con respecto a un hombre,
Lar han være å skride inn, hvem tør da fordømme ham? Skjuler han sitt åsyn, hvem får da se ham? Både med et folk og med et enkelt menneske gjør han jo således,
30 para evitar que reine el impío e imponga trampas al pueblo.
forat et gudløst menneske ikke skal herske, forat det ikke skal være snarer for folket.
31 Porque, ¿alguno le dijo a ʼEL: Generé mi castigo, no pecaré más,
For har vel et slikt menneske nogensinne sagt til Gud: Jeg har vært overmodig, jeg vil herefter ikke gjøre det som ondt er;
32 enséñame Tú lo que yo no veo? ¡Si obré mal, no lo haré más!
det jeg ikke ser, det må du lære mig; har jeg gjort urett, så vil jeg ikke gjøre det mere?
33 ¿Retribuirá según tus condiciones, porque tú rechazas las de Él? Si rechazas o si aceptas, Él te retribuirá, no yo. Y si no es así, dí lo que sabes.
Skulde han vel gjengjelde efter ditt tykke? Du har jo klandret ham. Så må du velge og ikke jeg, og hvad du vet, får du si.
34 Los hombres de entendimiento me lo dirán, y el hombre sabio que me escucha:
Forstandige menn vil si til mig, ja hver vismann som hører på mig:
35 Que Job no habló con sabiduría, que sus palabras fueron sin discernimiento,
Job taler uten skjønnsomhet, og hans ord er ikke forstandige.
36 que Job debe ser probado hasta el límite, porque respondió como los perversos,
Gid Job måtte bli prøvd uavlatelig, fordi han har svart på onde menneskers vis!
37 y a su pecado añade rebelión. Bate palmas ante nosotros y multiplica sus palabras contra ʼEL.
For til sin synd legger han brøde; her iblandt oss klapper han i hendene og bruker mange ord om Gud.

< Job 34 >