< Job 32 >

1 Aquellos tres hombres cesaron de replicar a Job, porque él era justo ante sus propios ojos.
Dei tri mennerne svara ikkje Job meir, av di han heldt seg sjølv for rettferdig.
2 Entonces Eliú, hijo de Baraquel, buzita, de la familia de Ram, se encendió en ira contra Job, porque él se justificaba a sí mismo delante de ʼElohim.
Men då loga harmen upp hjå Elihu, son åt Barak’el, buziten, av Rams-ætti. Han vart harm på Job, av di han heldt seg sjølv rettferdigare enn Gud.
3 También se enardeció contra sus tres amigos, porque no hallaron respuesta, sin embargo condenaron a Job.
Han harmast og på dei tri venerne, av di dei ikkje kunde finna noko svar, og endå dømde Job skuldig.
4 Eliú esperó en la disputa con Job, porque ellos eran mayores que él.
For Elihu hadde venta med å tala til Job, av di dei andre var eldre enn han;
5 Pero al ver Eliú que no había respuesta en la boca de aquellos tres hombres, se encendió en ira.
men då Elihu såg at dei tri mennerne ikkje hadde noko å svara, vart han brennande harm.
6 Eliú tomó la palabra, hijo de Baraquel, buzita: Yo soy menor y ustedes son ancianos. Por eso me abstuve y temí declararles mi opinión.
Og Elihu, son åt Barak’el, buziten, tok til ords og sagde: «Ung er eg etter år å rekna; de derimot er gamle menn. Difor eg blygdest og var rædd å segja til dykk det eg veit.
7 Yo pensé: La edad debe hablar. El número de años debe enseñar sabiduría.
Eg tenkte: «Åri tala lyt og alderen forkynna visdom.»
8 Pero el que le da entendimiento es el espíritu en el hombre, el soplo del ʼEL-Shadday.
Nei, ånd lyt til hjå menneski; og Allvalds ande gjev deim vit.
9 No son sabios los de mucha edad, ni los ancianos entienden justicia.
Dei gamle er’kje alltid vise, kvithærde veit’kje stødt det rette.
10 Por eso digo: ¡Escúchenme! También yo declararé lo que pienso.
Difor eg segjer: Høyr på meg; eg vil og segja det eg veit.
11 Ciertamente esperé sus palabras, escuché sus razones mientras buscaban qué decir.
Eg venta hev på dykkar ord og lydde vel på dykkar lærdom, alt med de leita etter ord.
12 Les presté atención. Ciertamente no hay alguno de ustedes que redarguya a Job y responda sus razonamientos.
Og eg gav nøgje agt på dykk, men ingen sagde Job imot, ingen av dykk gav honom svar.
13 No digan: Hallamos la sabiduría. ʼElohim lo derrotará de manera aplastante, no el hombre.
Seg ikkje: «Visdom der me fann; Gud slå han ned, folk kann det ikkje.»
14 Él no dirigió sus palabras contra mí, ni yo le responderé con las palabras de ustedes.
Han hev’kje tala imot meg, og ei med dykkar ord eg svarar.
15 Se desconcertaron, ya no responden. Sus palabras los abandonaron.
Dei er forstøkte, svarar ikkje, dei vantar ord å føra fram.
16 ¿Debo esperar porque no hablan, porque cesaron y ya no responden?
Treng eg vel venta når dei tegjer og stend der reint forutan svar?
17 Yo también responderé mi parte. Yo también expresaré mi opinión,
Eg vil og svara, eg for meg, eg vil og segja det eg veit.
18 porque estoy lleno de palabras, y el espíritu me obliga dentro de mí.
For eg er full av ord til svars; i bringa sprengjer åndi på.
19 Ciertamente mis órganos internos son como vino sin respiradero y están a punto de reventar como odres nuevos.
Mitt indre er som innstengd vin, lik nye vinhit vil det sprengjast.
20 Hablaré y me desahogaré. Abriré mi boca y responderé.
Eg tala vil so eg fær luft, vil opna lipporne og svara.
21 No haré ahora acepción de personas, ni me permitiré adular a algún hombre,
Eg ikkje tek parti for nokon og smeikjer ei for nokor mann;
22 porque nunca supe adular. De otra manera, mi Hacedor pronto me consumiría.
å smeikja kann eg ikkje med; min skapar elles burt meg reiv.

< Job 32 >