< Job 16 >
1 Entonces Job respondió:
Da tok Job til orde og sa:
2 Oí muchas cosas como éstas. Consoladores molestos son todos ustedes.
Jeg har hørt meget som dette; I er plagsomme trøstere alle sammen.
3 ¿Habrá fin para las palabras vanas? ¿Qué te incita a responder?
Blir det aldri ende på de vindige ord? Eller hvad egger dig til å svare?
4 Yo también podría hablar como ustedes. Si su alma estuviera en lugar de la mía, podría hilvanar vocablos contra ustedes y menear la cabeza contra ustedes.
Også jeg kunde tale som I; om I var i mitt sted, kunde jeg sette ord sammen mot eder, og jeg kunde ryste på hodet over eder;
5 Pero los alentaría con mis palabras, y la consolación de mis labios calmaría su dolor.
jeg kunde styrke eder med min munn, og mine lebers medynk kunde stille eders smerte.
6 Si hablo, no cesa mi dolor. Si me abstengo, ¿se aleja de mí?
Om jeg taler, stilles ikke min smerte, og lar jeg det være, hvad lindring får jeg da?
7 Ahora me agotó. Desoló a toda mi compañía.
Ja, nu har han trettet mig ut; du har ødelagt hele mitt hus.
8 Colocaste una mano firme contra mí y me llenaste de arrugas, lo cual es un testigo contra mí. Mi flacura es una evidencia adicional que testifica en mi cara.
Og du grep mig fatt - det blev et vidne mot mig; min magerhet stod op imot mig, like i mitt åsyn vidnet den mot mig.
9 Mi adversario lanzó su mirada contra mí. Me odió, me persiguió, su furor me destrozó, contra mí cruje sus dientes, fija sus ojos contra mí,
Hans vrede sønderrev mig og forfulgte mig; han skar tenner imot mig; som min motstander hvesset han sine øine mot mig.
10 abren sus bocas contra mí, hieren mis mejillas con afrenta, se unieron contra mí.
De spilet op sin munn mot mig, med hån slo de mine kinnben; alle slo de sig sammen mot mig.
11 ʼElohim me entregó a los perversos y me empujó hacia las manos de los impíos.
Gud gir mig i urettferdige folks vold og styrter mig i ugudelige menneskers hender.
12 Yo estaba tranquilo, pero Él me quebrantó. Me agarró por el cuello, me destrozó y me colocó como blanco de sus flechas.
Jeg levde i ro; da sønderbrøt han mig, han grep mig i nakken og sønderknuste mig, han satte mig op til skive for sig.
13 Sus arqueros me rodearon, atraviesan mis riñones y no perdonan. Derraman mi hiel a tierra,
Hans skyttere kringsatte mig, han kløvde mine nyrer uten barmhjertighet; han øste ut min galle på jorden.
14 abren brecha tras brecha en mí y arremeten contra mí como un guerrero.
Han rev i mig rift på rift; han stormet mot mig som en kjempe.
15 Cosí tela áspera sobre mi piel y coloqué mi cabeza en el polvo.
Jeg har sydd sekk om min hud og stukket mitt horn i støvet;
16 Mi cara está enrojecida de tanto llorar. Sobre mis párpados se afirma la sombra de la muerte,
mitt ansikt er rødt av gråt, og over mine øielokk ligger det dødsskygge.
17 aunque no hubo violencia en mis manos, y fue pura mi oración.
Og dog er det ingen urett i mine hender, og min bønn er ren.
18 ¡Oh tierra, no encubras mi sangre, ni haya lugar de reposo para mi clamor!
Å jord, dekk ikke mitt blod, og måtte det ikke være noget sted hvor mitt skrik stanser!
19 Ciertamente ahora mi testigo está en el cielo, en las alturas, el que atestigua a mi favor.
Selv nu har jeg mitt vidne i himmelen og i det høie en som kan stadfeste mine ord.
20 Mis amigos son mis burladores. Mis ojos lloran ante ʼElohim.
Stadig spotter mine venner mig; mot Gud skuer gråtende mitt øie,
21 ¡Ojalá pudiera disputar el hombre ante ʼElohim, como un hombre con su prójimo!
at han må la mannen få rett i hans strid med Gud og menneskebarnet rett mot hans næste;
22 Porque cuando pasen algunos años, me iré por el camino que no tiene regreso.
for få år vil det gå før jeg vandrer den vei som jeg ikke vender tilbake.