< Job 11 >

1 Entonces Sofar naamatita respondió:
Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:
2 ¿No habrá respuesta a la abundancia de palabras? ¿Será justificado el que habla mucho?
Skulde en ordflom bli uten svar, eller en ordgyter få rett?
3 ¿Harán callar a los hombres tus jactancias? ¿Harás escarnio sin que alguno te avergüence?
Skulde dine store ord drive menn til taushet, skulde du spotte uten at nogen skammer dig ut?
4 Pues dijiste: Mi enseñanza es pura, y soy inocente delante de Ti.
Og skal du få si: Ren er min lære, og skyldfri er jeg i dine øine?
5 Pero, quién diera que ʼElohim hable y abra su boca hacia ti.
Men bare Gud vilde tale og oplate sine leber mot dig
6 Te declare secretos de sabiduría, porque Él es de múltiple entendimiento. Así entenderías que ʼElohim, en tu favor, te castiga menos de lo que merece tu iniquidad.
og åpenbare dig visdommens hemmeligheter, at det i dem er dobbelt forstand! Da måtte du nok innse at Gud tilgir dig noget av din misgjerning.
7 ¿Descubrirás tú las profundidades de ʼElohim? ¿Puedes hallar los límites de ʼEL-Shadday?
Mon du kan finne bunn i Guds vesen eller nå frem til den Allmektiges ytterste grense?
8 Es más alto que los cielos, ¿qué puedes tú hacer? Es más profundo que el Seol, ¿qué puedes tú saber? (Sheol h7585)
Himmelhøi er den, hvad kan du gjøre? Dypere enn dødsriket, hvad vet du? (Sheol h7585)
9 Su dimensión es más extensa que la tierra y más ancha que el mar.
Lengere enn jorden er dens mål og bredere enn havet.
10 Si Él pasa y aprisiona, o convoca una asamblea, ¿quién lo puede restringir?
Om han farer frem og setter i fengsel og sammenkaller retten, hvem vil da hindre ham?
11 Porque Él conoce a los hombres vanos. Ve también su perversidad, ¿y no la considerará?
For han, han kjenner de falske folk og ser uretten, uten at han trenger å gi akt på den,
12 El hombre vano será entendido cuando un pollino de asno montés nazca hombre.
og selv en uvettig mann får forstand, og et ungt villesel blir født til menneske.
13 Si tú dispones tu corazón y extiendes a Él tus manos,
Hvis du retter ditt hjerte og utbreder dine hender til ham -
14 si hay iniquidad en tus manos, la alejas de ti y no permites que la perversidad more en tus tiendas,
er det synd i din hånd, da ha den bort og la ikke urett bo i dine telt -
15 entonces levantarías tu semblante libre de mancha, estarías firme y nada temerías,
ja, da skal du, fri for lyte, opløfte ditt åsyn og stå fast og ikke frykte;
16 olvidarías tu aflicción y la recordarías como aguas que pasaron.
for du skal glemme din møie, som forbifarne vann skal du komme den i hu.
17 Tu existencia sería más resplandeciente que el mediodía. Aunque haya oscuridad, sería como la alborada.
Og lysere enn middagen blir da ditt liv; mørket blir for dig som morgenen.
18 Estarías confiado, porque habría esperanza. Mirarías alrededor y descansarías seguro,
Og du skal være trygg, for da er det håp, og når du har sett dig vel omkring, kan du legge dig trygt til ro.
19 reposarías, sin que alguno te espante. Y muchos implorarían tu favor.
Og du skal hvile, og ingen skal skremme dig op, og mange skal søke din yndest.
20 Pero los ojos de los perversos fallarán, y no habrá escape para ellos. Su esperanza será el último suspiro.
Men de ugudeliges øine tæres bort; de har ingen tilflukt mere, og deres håp er å utånde sjelen.

< Job 11 >