< Salmos 81 >
1 Para el músico principal. En un instrumento de Gath. Por Asaf. ¡Canta en voz alta a Dios, nuestra fuerza! ¡Haz un grito de júbilo al Dios de Jacob!
Til sangmesteren, efter Gittit; av Asaf. Juble for Gud, vår styrke, rop med glede for Jakobs Gud!
2 Eleva una canción, y trae aquí la pandereta, la agradable lira con el arpa.
Stem i sang og la pauken lyde, den liflige citar tillikemed harpen!
3 Toca la trompeta en la Luna Nueva, en la luna llena, en nuestro día de fiesta.
Støt i basun i måneden, ved fullmånen, på vår høitids dag!
4 Porque es un estatuto para Israel, una ordenanza del Dios de Jacob.
For det er en lov for Israel, en rett for Jakobs Gud.
5 Lo designó en José para un pacto, cuando salió sobre la tierra de Egipto, Oí un idioma que no conocía.
Han satte det til et vidnesbyrd i Josef da han drog ut gjennem Egyptens land. - Jeg hørte en røst som jeg ikke kjente:
6 “Quité su hombro de la carga. Sus manos se liberaron de la cesta.
Jeg fridde hans skulder fra byrden, hans hender slapp fri fra bærekurven.
7 Llamaste a la angustia, y te libré. Te respondí en el lugar secreto del trueno. Te probé en las aguas de Meribah”. (Selah)
I nøden ropte du, og jeg fridde dig ut; jeg svarte dig, skjult i tordenskyen, jeg prøvde dig ved Meriba-vannene. (Sela)
8 “Oíd, pueblo mío, y yo os daré testimonio, ¡Israel, si me escuchas!
Hør, mitt folk, og jeg vil vidne for dig! Israel, o, at du vilde høre mig:
9 No habrá en ti ningún dios extraño, ni adorarás a ningún dios extranjero.
Det skal ikke være nogen fremmed gud hos dig, og du skal ikke tilbede utlendingens gud.
10 Yo soy Yahvé, tu Dios, que te sacó de la tierra de Egipto. Abre bien tu boca y la llenaré.
Jeg er Herren din Gud, som førte dig op av Egyptens land; lukk din munn vidt op, at jeg kan fylle den!
11 Pero mi pueblo no escuchó mi voz. Israel no deseaba nada de mí.
Men mitt folk hørte ikke min røst, og Israel vilde ikke lyde mig.
12 Así que los dejé ir tras la terquedad de sus corazones, para que puedan caminar en sus propios consejos.
Så lot jeg dem fare i sitt hjertes hårdhet, forat de skulde vandre i sine egne onde råd.
13 Oh, que mi pueblo me escuche, para que Israel siga mis caminos.
O, at mitt folk vilde høre mig, og at Israel vilde vandre på mine veier!
14 Pronto sometería a sus enemigos, y volver mi mano contra sus adversarios.
Om en liten stund vilde jeg da ydmyke deres fiender og vende min hånd imot deres motstandere.
15 Los que odian a Yahvé se acobardan ante él, y su castigo duraría para siempre.
De som hater Herren, skulde smigre for dem, og deres tid skulde vare evindelig.
16 Pero también los habría alimentado con lo más fino del trigo. Te saciaré con miel de la roca”.
Og han skulde fø dem med den beste hvete, og jeg skulde mette dig med honning fra klippen.