< Proverbios 14 >

1 Toda mujer sabia construye su casa, pero la insensata lo derriba con sus propias manos.
Kvinnevisdom byggjer huset sitt, men dårskap riv det ned med henderne.
2 El que camina en su rectitud teme a Yahvé, pero el que es perverso en sus caminos lo desprecia.
Den som ottast Herren, fer ærleg fram, men krokvegar gjeng den som vanvyrder honom.
3 La palabrería del necio trae una vara a su espalda, pero los labios de los sabios los protegen.
I narrens munn er ovmods ris, men dei vise hev lipporne sine til vern.
4 Donde no hay bueyes, el pesebre está limpio, pero mucho aumento es por la fuerza del buey.
Utan uksar er krubba tom, men når stuten er sterk, vert innkoma stor.
5 Un testigo veraz no miente, pero un testigo falso vierte mentiras.
Ikkje lyg eit ærlegt vitne, men det falske vitne andar lygn.
6 El burlón busca la sabiduría y no la encuentra, pero el conocimiento llega fácilmente a una persona con criterio.
Spottaren søkjer visdom, men fåfengt, men lett finn den skynsame kunnskap.
7 Aléjate de un hombre necio, porque no encontrarás conocimiento en sus labios.
Gakk burt frå ein dåre, ei fekk du der merka lippor med kunnskap.
8 La sabiduría del prudente es pensar en su camino, pero la locura de los tontos es el engaño.
Klok manns visdom er: han skynar vegen sin, men dåre-narreskapen er: dei svik seg sjølv.
9 Los tontos se burlan de la expiación de los pecados, pero entre los rectos hay buena voluntad.
Dårar fær spott av sitt eige skuldoffer, men millom ærlege folk er godhug.
10 El corazón conoce su propia amargura y alegría; no los compartirá con un extraño.
Hjarta kjenner si eigi sorg, og gleda legg ingen framand seg uppi.
11 La casa de los malvados será derribada, pero la tienda de los rectos florecerá.
Gudlause folk fær sitt hus lagt i øyde, men ærlege folk ser tjeldet sitt bløma.
12 Hay un camino que le parece correcto al hombre, pero al final lleva a la muerte.
Mang ein veg tykkjer folk er rett, men enden på honom er vegar til dauden.
13 Incluso en la risa el corazón puede estar triste, y la alegría puede acabar en pesadez.
Jamvel midt i låtten kjenner hjarta vondt, og enden på gleda er sorg.
14 El infiel será pagado por sus propios caminos; De la misma manera, un buen hombre será recompensado por sus caminos.
Av åtferdi si skal den fråfalne mettast, og ein god mann held seg burte frå han.
15 Un hombre sencillo se lo cree todo, pero el hombre prudente considera cuidadosamente sus caminos.
Den einfalde trur kvart ordet, men den kloke agtar på sine stig.
16 El hombre sabio teme y evita el mal, pero el tonto es un calentón y un imprudente.
Den vise ottast og held seg frå vondt, men dåren er brålyndt og trygg.
17 El que se enoja rápidamente comete una locura, y un hombre astuto es odiado.
Bråsinna mann gjer narreverk, og meinsløg mann vert hata.
18 Los simples heredan la locura, pero los prudentes están coronados por el conocimiento.
Einfalde erver dårskap, men dei kloke fær kunnskap til krans.
19 Los malos se inclinan ante los buenos, y los malvados a las puertas de los justos.
Vonde skal bøygja seg for dei gode, og gudlause ved portarne til den rettferdige.
20 El pobre es rechazado incluso por su propio vecino, pero el rico tiene muchos amigos.
Ein fatig vert hata av venen sin jamvel, men ein rik vert elska av mange.
21 El que desprecia a su prójimo peca, pero el que se apiada de los pobres es bienaventurado.
Vanvyrder du næsten din, syndar du, men sæl den som ynkast yver armingar.
22 ¿No se extravían los que traman el mal? Pero el amor y la fidelidad pertenecen a los que planean el bien.
Skal ikkje dei fara vilt som finn på vondt, og miskunn og truskap timast deim som finn på godt?
23 En todo trabajo duro hay un beneficio, pero la palabrería de los labios sólo conduce a la pobreza.
Alt stræv fører vinning med seg, men tome ord gjev berre tap.
24 La corona de los sabios es su riqueza, pero la necedad de los necios los corona de necedad.
Rikdomen er for dei vise ei krans, men narreskapen hjå dårar er narreskap.
25 Un testigo veraz salva almas, pero un testigo falso es engañoso.
Eit sanningsvitne bergar liv, men den som andar lygn, er full av svik.
26 En el temor de Yahvé hay una fortaleza segura, y será un refugio para sus hijos.
Den som ottast Herren, hev ei borg so fast, og for hans born det finnast skal ei livd.
27 El temor de Yahvé es una fuente de vida, apartando a la gente de las trampas de la muerte.
Otte for Herren er livsens kjelda, so ein slepp undan daudesnaror.
28 En la multitud del pueblo está la gloria del rey, pero en la falta de gente está la destrucción del príncipe.
Mykje folk er konungs prydnad, men folkemink er hovdings fall.
29 El que es lento para la ira tiene un gran entendimiento, pero el que tiene un temperamento rápido muestra la locura.
Langmodig mann hev mykje vit, men bråhuga mann syner narreskap.
30 La vida del cuerpo es un corazón en paz, pero la envidia pudre los huesos.
Spaklyndt hjarta er likamens liv, men ilska er ròt i beini.
31 El que oprime a los pobres desprecia a su Hacedor, pero el que es bondadoso con el necesitado lo honra.
Trykkjer du armingen, spottar du skaparen hans, men du ærar skaparen når du er mild mot fatigmann.
32 El impío es abatido en su calamidad, pero en la muerte, el justo tiene un refugio.
I ulukka si lyt den gudlause stupa, men den rettferdige hev trygd når han skal døy.
33 La sabiduría descansa en el corazón de quien tiene entendimiento, y se da a conocer incluso en el interior de los tontos.
I hjarta på den vituge held visdomen seg still, men hjå dårar ter han seg fram.
34 La justicia enaltece a una nación, pero el pecado es una desgracia para cualquier pueblo.
Rettferd upphøgjer eit folk, men syndi er skam for folki.
35 El favor del rey es para el siervo que trata con sabiduría, pero su ira es hacia el que causa vergüenza.
Kongen likar godt den kloke tenar, men harmast på den som skjemmer seg ut.

< Proverbios 14 >