< Job 9 >
1 Entonces Job respondió,
Då tok Job til ords og sagde:
2 “En verdad sé que es así, ¿pero cómo puede el hombre ser justo con Dios?
«Eg veit for visst at det er so; kva rett fær mannen imot Gud?
3 Si se complace en contender con él, no puede responderle ni una vez entre mil.
Um han med honom vilde trætta, han kann’kje svara eitt til tusund.
4 Dios es sabio de corazón y poderoso de fuerza. ¿Quién se ha endurecido contra él y ha prosperado?
Vis som han er og sterk i velde - kven kann vel strafflaust tråssa honom,
5 Él remueve las montañas, y ellos no lo saben, cuando los derriba en su cólera.
som fjelli flyt, dei veit’kje av det, og velter deim upp i harm,
6 Sacude la tierra de su lugar. Sus pilares tiemblan.
som ruggar jordi frå sin plass, so pilarne hennar skjelv,
7 Ordena el sol y no sale, y sella las estrellas.
som soli byd so ho ei skin, og set eit segl for stjernorne,
8 Sólo él extiende los cielos, y pisa las olas del mar.
som eine spanar himmeln ut og fram på havsens toppar skrid,
9 Él hace la Osa, Orión y las Pléyades, y las habitaciones del sur.
hev skapt Karlsvogni og Orion, Sjustjerna og Sørkamri med?
10 Él hace grandes cosas más allá de descubrirlas; sí, cosas maravillosas sin número.
Som storverk gjer, me ei kann fata, og underverk forutan tal?
11 He aquí que pasa por delante de mí y no lo veo. También pasa, pero no lo percibo.
Han framum gjeng, eg ser han ikkje; um burt han glid, eg går han ikkje.
12 He aquí que él arrebata. ¿Quién puede impedirlo? ¿Quién le preguntará: “Qué estás haciendo?”?
Når han tek fat, kven stoggar honom? Kven honom spør: «Kva gjer du der?»
13 “Dios no retirará su ira. Los ayudantes de Rahab se inclinan bajo él.
Gud stoggar ikkje vreiden sin; for han seg bøygde Rahabs-fylgjet.
14 Cuánto menos le responderé, y elegir mis palabras para discutir con él?
Kor kann vel eg då svara han? Kor skal for han eg ordi leggja?
15 Aunque fuera justo, no le respondería. Yo haría una súplica a mi juez.
Um eg hev rett, eg kann’kje svara, men lyt min domar be um nåde.
16 Si yo hubiera llamado, y él me hubiera respondido, sin embargo, no creo que haya escuchado mi voz.
Og um han svara når eg ropa, eg trudde ei mi røyst han høyrde.
17 Porque me rompe con una tormenta, y multiplica mis heridas sin causa.
Han som i stormver reiv meg burt og auka grunnlaust såri mine,
18 No me permite recuperar el aliento, pero me llena de amargura.
han let meg ikkje anda fritt, men metta meg med beiske ting.
19 Si se trata de una cuestión de fuerza, ¡he aquí que él es poderoso! Si de justicia se trata, “¿Quién — dice — me va a convocar?”.
Når magt det gjeld, då er han der; men gjeld det rett: kven stemnar honom?
20 Aunque sea justo, mi propia boca me condenará. Aunque sea intachable, se demostrará que soy perverso.
Um eg hev rett, min munn meg dømer; er skuldlaus, han meg domfeller.
21 Soy irreprochable. No me respeto a mí mismo. Desprecio mi vida.
Skuldlaus eg er! eg skyner ei meg sjølv, vanvyrder livet mitt.
22 “Todo es lo mismo. Por eso digo que destruye a los irreprochables y a los malvados.
Det er det same, no eg segjer: Han tyner skuldig og uskuldig.
23 Si el azote mata de repente, se burlará en el juicio de los inocentes.
Når svipa brått gjev ulivssår, med lått han ser den gode lida.
24 La tierra es entregada a la mano de los malvados. Cubre los rostros de sus jueces. Si no es él, ¿quién es?
Han jordi gav i nidings hand; på domarar han syni kverver. Er det’kje han, kven er det då?
25 “Ahora mis días son más rápidos que un corredor. Huyen. No ven nada bueno.
Mitt liv fer snøggare enn lauparen, dei kverv, men lukka såg det aldri;
26 Han pasado como las naves rápidas, como el águila que se abalanza sobre la presa.
Det glid som båtar utav sev, lik ørn som ned på fengdi slær.
27 Si digo: ‘Olvidaré mi queja’, Voy a quitar mi cara de tristeza y a animarme”.
Når eg mi plåga gløyma vil og jamna panna mi og smila,
28 Tengo miedo de todas mis penas. Sé que no me considerará inocente.
då gruvar eg for pina mi; eg veit du ei frikjenner meg.
29 Seré condenado. ¿Por qué entonces trabajo en vano?
For når eg lyt straffskuldig vera, kvifor skal eg då fåfengt stræva?
30 Si me lavo con nieve y limpiar mis manos con lejía,
Um eg i snø meg vilde tvætta og reinsa henderne med lut.
31 sin embargo, me hundirás en la zanja. Mi propia ropa me aborrecerá.
Du ned i grefti straks meg dukka, so mine klæde ved meg stygdest.
32 Porque él no es un hombre como yo, para que le responda, que debemos reunirnos en el juicio.
Han ikkje er ein mann som eg, kann ei med meg til retten gå;
33 No hay árbitro entre nosotros, que podría poner su mano sobre nosotros dos.
d’er ingen skilsmann millom oss som handi si kann på oss leggja.
34 Que me quite la vara. Que su terror no me haga temer;
Når berre han tok riset frå meg og ikkje skræmde meg med rædsla,
35 entonces hablaría y no le temería, pues no lo soy en mí mismo.
eg skulde tala utan otte; sjølv dømer eg meg annarleis.