< Job 7 >

1 “¿No está el hombre obligado a trabajar en la tierra? ¿No son sus días como los de un asalariado?
Ja, mannen hev ein strid på jordi; hans dagar gjeng som leigedagar.
2 Como un siervo que desea fervientemente la sombra, como un asalariado que busca su salario,
Som trælen lengtar etter skugge, og leigekar på løni ventar,
3 por lo que me hacen poseer meses de miseria, Las noches agotadoras están destinadas a mí.
so fekk eg månader av vonbrot og næter fulle utav møda.
4 Cuando me acuesto, digo, “¿Cuándo me levantaré y se me pasará la noche? Doy vueltas en la cama hasta el amanecer.
Eg segjer når eg gjeng til kvile: «Når skal eg atter standa upp?» Og kvelden vert so lang, so lang: Eg ligg uroleg alt til dagsprett.
5 Mi carne está vestida de gusanos y terrones de polvo. Mi piel se cierra y vuelve a brotar.
Og makk og sår min likam dekkjer, og hudi skorpnar og bryt upp att.
6 Mis días son más rápidos que la lanzadera de un tejedor, y se gastan sin esperanza.
Mi tid fer snøggar’ enn ein skutel, og ho kverv utan nokor von.
7 Oh, recuerda que mi vida es un soplo. Mi ojo no verá más el bien.
Hugs på: mitt liv er som ein pust; mitt auga ser’kje lukka meir.
8 El ojo del que me ve no me verá más. Tus ojos estarán sobre mí, pero yo no lo estaré.
Snart er eg løynd for alle augo; du fåfengt stirer etter meg.
9 Como la nube se consume y se desvanece, por lo que el que desciende al Seol ya no subirá. (Sheol h7585)
Som skyi framum fer og kverv, so ingen att frå helheim vender, (Sheol h7585)
10 No volverá más a su casa, ni su lugar lo conocerá más.
snur ei attende til sitt hus; hans heimstad kjenner han’kje meir.
11 “Por eso no me callaré. Hablaré con la angustia de mi espíritu. Me quejaré en la amargura de mi alma.
Difor vil’kje munnen stagga, men tala i min djupe hugverk og klaga i mi sjælenaud.
12 ¿Soy un mar o un monstruo marino? ¿que pongas un guardia sobre mí?
Er eg eit hav, er eg ein drake, med di du vaktar so på meg?
13 Cuando digo: “Mi cama me consolará. Mi sofá aliviará mi queja,’
Eg tenkjer: «Lægjet skal meg lindra, og sengi letta suti mi» -
14 entonces me asustas con sueños y me aterra a través de visiones,
då skræmer du meg upp med draumar, og støkkjer meg med ville syner,
15 para que mi alma elija el estrangulamiento, la muerte antes que mis huesos.
so at eg heller ville kjøvast, ja døy, enn vera slik ei beingrind.
16 Aborrezco mi vida. No quiero vivir para siempre. Dejadme en paz, pues mis días no son más que un soplo.
D’er nok! Eg liver ikkje æveleg; Haldt upp! Mitt liv er som ein pust.
17 ¿Qué es el hombre, para que lo engrandezcas? que debes poner tu mente en él,
Kva er ein mann, at du han vyrder og retter tanken din på honom,
18 que lo visites todas las mañanas, y lo prueban a cada momento?
heimsøkjer honom kvar ein morgon, ransakar honom kvar ei stund?
19 ¿Hasta cuándo no mirarás hacia otro lado? ni me dejará en paz hasta que trague mi saliva?
Når tek du frå meg auga ditt? Meg slepper med eg svelgjar råken?
20 Si he pecado, ¿qué te hago a ti, vigilante de los hombres? Por qué me has puesto como marca para ti, ¿para que sea una carga para mí?
Hev eg gjort synd, kva gjer eg deg, du som på mannen vaktar stødt? Kvi hev du meg til skiva valt? So eg hev vorte meg ei byrd?
21 ¿Por qué no perdonas mi desobediencia y quitas mi iniquidad? Por ahora me acostaré en el polvo. Me buscaréis con diligencia, pero no estaré”.
Kvi gjev du ikkje syndi til? Kvi ansar du på mine brot? No sig eg snart i moldi ned; og leitar du, so er eg burte.»

< Job 7 >