< Job 31 >

1 “Hice un pacto con mis ojos; ¿cómo debería entonces mirar con lujuria a una mujer joven?
En pakt hadde jeg gjort med mine øine, at jeg ikke skulde se på en jomfru.
2 Porque lo que es la porción de Dios en lo alto, y la herencia del Todopoderoso en las alturas?
Hvad lodd vilde jeg ellers få av Gud i himmelen, eller hvad arv av den Allmektige i det høie?
3 ¿No es una calamidad para los injustos, y el desastre a los obreros de la iniquidad?
Rammer ikke fordervelse den urettferdige, og ulykke dem som gjør det onde?
4 No ve mis caminos, y contar todos mis pasos?
Ser ikke han mine veier, og teller han ikke alle mine skritt?
5 “Si he andado con falsedad, y mi pie se ha apresurado a engañar
Dersom jeg har faret frem med falskhet, og min fot har hastet til svik
6 (que me pesen en una balanza uniforme, para que Dios conozca mi integridad);
- la Gud veie mig på rettferds vektskål, og han skal se at jeg er uten skyld -
7 si mi paso se ha desviado del camino, si mi corazón caminara tras mis ojos, si alguna mancha se ha pegado a mis manos,
dersom mine skritt har bøid av fra veien, og mitt hjerte har fulgt mine øine, og dersom der er nogen flekk på mine hender,
8 entonces déjame sembrar, y que otro coma. Sí, que el producto de mi campo sea desarraigado.
gid da en annen må ete det jeg har sådd, og gid det jeg har plantet, må rykkes op med rot!
9 “Si mi corazón ha sido seducido por una mujer, y he esperado en la puerta de mi vecino,
Dersom mitt hjerte har latt sig dåre for en kvinnes skyld, og jeg har luret ved min næstes dør,
10 que muela para otro mi mujer, y otros se encorven sobre ella.
gid da min hustru må male korn for en annen, og andre menn bøie sig over henne!
11 Porque eso sería un crimen atroz. Sí, sería una iniquidad ser castigado por los jueces,
For slikt er en skjenselsdåd, det er en misgjerning, hjemfalt til dom;
12 porque es un fuego que consume hasta la destrucción, y que me arrancaría de raíz todo mi aumento.
det er en ild som fortærer like til avgrunnen; alt mitt gods skulde den gjøre ende på.
13 “Si he despreciado la causa de mi siervo o de mi sirvienta, cuando contendían conmigo,
Har jeg krenket min træls og min trælkvinnes rett, når de hadde nogen trette med mig?
14 ¿Qué haré entonces cuando Dios se levante? Cuando me visite, ¿qué le responderé?
Hvad skulde jeg da gjøre om Gud stod op, og hvad skulde jeg svare ham om han gransket saken?
15 ¿Acaso no lo hizo el que me hizo en el vientre? ¿No se nos formó en el vientre materno?
Har ikke han som skapte mig i mors liv, skapt også dem, og har ikke en og den samme dannet oss i mors liv?
16 “Si he retenido a los pobres de su deseo, o han hecho fallar los ojos de la viuda,
Har jeg nektet fattigfolk det de ønsket, og latt enkens øine tæres bort?
17 o haber comido mi bocado solo, y el huérfano no ha comido de ella
Har jeg ett mitt brød alene, så den farløse ikke fikk ete av det?
18 (no, desde mi juventud creció conmigo como con un padre, La he guiado desde el vientre de mi madre);
Nei, fra min ungdom av vokste han op hos mig som hos en far, og fra min mors liv av førte jeg henne ved hånden.
19 si he visto a alguno perecer por falta de ropa, o que los necesitados no tenían cobertura;
Har jeg kunnet se en ulykkelig uten klær eller en fattig uten et plagg å ha på sig?
20 si su corazón no me ha bendecido, si no se ha calentado con el vellón de mi oveja;
Måtte ikke hans lender velsigne mig, fordi han fikk varme sig med ull av mine får?
21 si he levantado mi mano contra los huérfanos, porque vi mi ayuda en la puerta;
Har jeg løftet min hånd mot den farløse, fordi jeg var viss på å få medhold i retten?
22 entonces dejé caer mi hombro desde el omóplato, y que mi brazo se rompa desde el hueso.
Gid da min skulder må falle fra sitt ledd, og min arm bli brutt løs fra sin skål!
23 Porque la calamidad de Dios es un terror para mí. Por su majestad, no puedo hacer nada.
For Guds straff fylte mig med redsel, og mot hans velde maktet jeg intet.
24 “Si he hecho del oro mi esperanza, y han dicho al oro fino: “Tú eres mi confianza”.
Har jeg satt mitt håp til gullet og sagt til gullklumpen: Du er min tillit?
25 Si me he alegrado porque mi riqueza era grande, y porque mi mano se había vuelto mucho;
Har jeg gledet mig fordi min rikdom blev stor, og fordi min hånd vant mig meget gods?
26 si he visto el sol cuando brillaba, o la luna moviéndose con esplendor,
Når jeg så sollyset, hvorledes det strålte, og månen, hvor herlig den skred frem,
27 y mi corazón ha sido seducido en secreto, y mi mano lanzó un beso de mi boca;
blev da mitt hjerte dåret i lønndom, så jeg sendte dem håndkyss?
28 esto también sería una iniquidad que sería castigada por los jueces, porque habría negado al Dios que está arriba.
Nei, også det vilde være en misgjerning, hjemfalt til dom; for da hadde jeg fornektet Gud i det høie.
29 “Si me he alegrado de la destrucción del que me odiaba, o me levanté cuando el mal lo encontró
Har jeg gledet mig ved min fiendes uferd og jublet når ulykken rammet ham?
30 (Ciertamente no he permitido que mi boca peque pidiendo su vida con una maldición);
Nei, jeg tillot ikke min munn å synde ved å forbanne ham og ønske ham døden.
31 si los hombres de mi tienda no han dicho, ¿Quién puede encontrar a alguien que no se haya saciado con su carne?
Må ikke mine husfolk vidne at enhver fikk mette sig ved mitt bord?
32 (el extranjero no ha acampado en la calle, pero he abierto mis puertas al viajero);
Aldri måtte en fremmed ligge utenfor mitt hus om natten; jeg åpnet mine dører for den veifarende.
33 si como Adán he cubierto mis transgresiones, ocultando mi iniquidad en mi corazón,
Har jeg, som mennesker pleier, skjult mine synder og dulgt min misgjerning i min barm,
34 porque temía a la gran multitud, y el desprecio de las familias me aterrorizó, así que guardé silencio, y no salí de la puerta...
fordi jeg fryktet den store mengde og var redd for de fornemme slekters forakt, så jeg tidde stille og ikke gikk ut av min dør?
35 ¡ojalá tuviera uno que me escuchara! ¡He aquí mi firma! ¡Que el Todopoderoso me responda! ¡Que el acusador escriba mi acusación!
Å, om jeg hadde nogen som vilde høre på mig! Se, her er min underskrift, la den Allmektige svare mig! Å, om jeg hadde det skrift min motpart har satt op!
36 Seguramente lo llevaría al hombro, y lo ataría a mí como una corona.
Sannelig, jeg skulde ta det på min skulder, jeg skulde feste det til mitt hode som en krone;
37 Yo le declararía el número de mis pasos. Me acercaría a él como un príncipe.
jeg skulde gjøre ham regnskap for alle mine skritt, som en fyrste skulde jeg møte ham.
38 Si mi tierra grita contra mí, y sus surcos lloran juntos;
Dersom min aker skriker over mig, og alle dens furer gråter,
39 si he comido sus frutos sin dinero, o han hecho que sus propietarios pierdan la vida,
dersom jeg har fortæret dens grøde uten betaling og utslukket dens eiers liv,
40 deja que los cardoscrezcan en lugar del trigo, y stinkweed en lugar de cebada”. Las palabras de Job han terminado.
gid det da må vokse torner på min aker istedenfor hvete og ugress istedenfor bygg! Her ender Jobs ord.

< Job 31 >