< Job 24 >

1 “¿Por qué los tiempos no son puestos por el Todopoderoso? ¿Por qué los que le conocen no ven sus días?
Hvorfor lar den Allmektige aldri sine straffetider komme? Og hvorfor får de som kjenner ham, ikke se hans dager?
2 Hay personas que eliminan los puntos de referencia. Se llevan violentamente los rebaños y los alimentan.
Folk flytter grenseskjell; de raner fe og fører det på beite.
3 Alejan el burro de los huérfanos, y toman el buey de la viuda como prenda.
Farløses asen driver de bort; enkens okse tar de i pant.
4 Apartan del camino a los necesitados. Los pobres de la tierra se esconden todos.
Fattigfolk trenger de ut av veien; alle de saktmodige i landet må skjule sig.
5 He aquí, como asnos salvajes en el desierto, salen a su trabajo, buscando diligentemente el alimento. El desierto les da pan para sus hijos.
Ja, som villesler i ørkenen går de ut til sin gjerning og leter efter føde; ødemarken gir dem brød til barna.
6 Cortan su comida en el campo. Espigan la viña de los malvados.
På marken høster de den ugudeliges fôr, og i hans vingård holder de efterhøst.
7 Se acuestan toda la noche desnudos y sin ropa, y no tienen cobertura en el frío.
Nakne overnatter de uten klær og uten dekke i kulden.
8 Se mojan con las lluvias de las montañas, y abrazar la roca a falta de un refugio.
Av skyllregnet på fjellet blir de våte, og fordi de ikke har noget annet ly, trykker de sig inn til berget.
9 Hay quienes arrancan al huérfano del pecho, y tomar una prenda de los pobres,
Den farløse rives bort fra mors bryst, og armingens klær blir tatt som pant.
10 para que vayan desnudos sin ropa. Al tener hambre, llevan las gavillas.
Nakne går de, uten klær, og sultne bærer de kornbånd.
11 Hacen aceite dentro de las paredes de estos hombres. Pisan los lagares, y sufren la sed.
Mellem de ugudeliges murer perser de olje; de treder vinpersene og tørster.
12 Desde la populosa ciudad, los hombres gimen. El alma de los heridos grita, sin embargo, Dios no considera la locura.
Fra byen lyder døendes stønn, og de hårdt sårede skriker om hjelp; men Gud enser ikke slik urett.
13 “Estos son de los que se rebelan contra la luz. No conocen sus formas, ni permanecer en sus caminos.
Andre er fiender av lyset; de kjenner ikke dets veier og holder sig ikke på dets stier.
14 El asesino se levanta con la luz. Mata a los pobres y necesitados. En la noche es como un ladrón.
Før dag står morderen op, slår ihjel den som er arm og fattig, og om natten er han som tyven.
15 También el ojo del adúltero espera el crepúsculo, diciendo: “Ningún ojo me verá”. Disimula su rostro.
Horkarlens øie speider efter skumringen; han sier: Intet øie ser mig, og han dekker sitt ansikt til.
16 En la oscuridad cavan en las casas. Se encierran durante el día. No conocen la luz.
I mørket bryter de inn i husene, om dagen lukker de sig inne; lyset vil de ikke vite av.
17 Porque la mañana es para todos ellos como una espesa oscuridad, pues conocen los terrores de la espesa oscuridad.
For nattens mørke er morgen for dem alle; de er velkjente med nattemørkets redsler.
18 “Son espuma en la superficie de las aguas. Su parte está maldita en la tierra. No se convierten en el camino de los viñedos.
Hastig rives de med av strømmen; forbannet blir deres arvedel i landet; de ferdes ikke mere på veien til vingårdene.
19 La sequía y el calor consumen las aguas de la nieve, así lo hace el Seol los que han pecado. (Sheol h7585)
Tørke og hete sluker snevann, dødsriket dem som synder. (Sheol h7585)
20 El vientre lo olvidará. El gusano se alimentará dulcemente de él. No se le recordará más. La injusticia será quebrada como un árbol.
Hans mors liv glemmer ham, makken fortærer ham med lyst, ingen minnes ham mere, og ondskapen blir som et splintret tre.
21 Devora a las estériles que no dan a luz. No muestra ninguna amabilidad con la viuda.
Slik går det med den som har plyndret den ufruktbare, som ikke fødte, og aldri har gjort godt mot enker.
22 Sin embargo, Dios preserva a los poderosos con su poder. Se levanta quien no tiene seguridad de vida.
Men Gud opholder voldsmennene lenge med sin kraft; de reiser sig igjen, skjønt de mistvilte om livet.
23 Dios les da seguridad, y ellos descansan en ella. Sus ojos están en sus caminos.
Han lar dem leve i trygghet og støtter dem; hans øine våker over deres veier.
24 Son exaltados; pero un poco de tiempo, y se van. Sí, se les rebaja, se les quita de en medio como a todos los demás, y se cortan como las puntas de las espigas.
De stiger høit; en liten stund, så er de ikke mere; de segner og dør som alle andre, og som aks-toppen skjæres de av.
25 Si no es así ahora, quién me demostrará que soy un mentiroso, y hacer que mi discurso no valga nada?”
Og er det nu ikke så, hvem gjør mig da til løgner og mitt ord til intet?

< Job 24 >