< Job 23 >
1 Entonces Job respondió,
Da tok Job til orde og sa:
2 “Incluso hoy mi queja es rebelde. Su mano pesa a pesar de mis gemidos.
Ennu idag gjelder min klage for å være gjenstridighet; min hånd hviler dog tungt på mitt sukk.
3 ¡Oh, si supiera dónde puedo encontrarlo! ¡Que pueda llegar incluso a su asiento!
Bare jeg visste å finne ham og kunde komme frem til hans trone!
4 Yo pondría mi causa en orden ante él, y llenarme la boca de argumentos.
Jeg skulde legge min sak frem for hans åsyn og fylle min munn med beviser.
5 Yo sabría las palabras que él me respondería, y entender lo que me decía.
Jeg skulde få vite de ord han vilde svare mig, og merke mig hvad han vilde si til mig.
6 ¿Acaso quiere enfrentarse a mí con la grandeza de su poder? No, pero me escucharía.
Skulde han da med full kraft stride mot mig? Mon ikke just han skulde akte på mine ord?
7 Allí los rectos podrían razonar con él, para que sea liberado para siempre de mi juez.
Da skulde en rettskaffen mann gå i rette med ham, og jeg skulde slippe fra min dommer for all tid.
8 “Si voy al este, no está allí. Si voy al oeste, no puedo encontrarlo.
Men går jeg mot øst, så er han ikke der; går jeg mot vest, så blir jeg ikke var ham;
9 Trabaja hacia el norte, pero no lo veo. Se gira hacia el sur, pero no consigo verle.
er han virksom i nord, så ser jeg ham ikke; går han mot syd, så øiner jeg ham ikke.
10 Pero él conoce el camino que tomo. Cuando me haya probado, saldré como el oro.
For han kjenner den vei jeg holder mig til; prøvde han mig, så skulde jeg gå frem av prøven som gullet.
11 Mi pie se ha mantenido firme a sus pasos. He mantenido su camino, y no me he apartado.
Min fot holdt sig i hans spor; jeg fulgte hans vei og bøide ikke av.
12 No me he apartado del mandamiento de sus labios. He atesorado las palabras de su boca más que mi comida necesaria.
Fra hans lebers bud vek jeg ikke; fremfor min egen lov aktet jeg på hans munns ord.
13 Pero él está solo, ¿y quién puede oponerse a él? Lo que su alma desea, incluso eso hace.
Men han er den eneste, og hvem hindrer ham? Hvad hans sjel lyster, det gjør han.
14 Porque él realiza lo que me ha sido asignado. Muchas cosas así están con él.
For han fullbyrder det han har fastsatt for mig, og av sådant er det meget hos ham.
15 Por eso me aterra su presencia. Cuando lo considero, me da miedo.
Derfor reddes jeg for ham; tenker jeg på det, så bever jeg for ham.
16 Porque Dios ha hecho desfallecer mi corazón. El Todopoderoso me ha aterrorizado.
Og Gud har knekket mitt mot, og den Allmektige har forferdet mig,
17 Porque no fui cortado antes de la oscuridad, tampoco cubrió la espesa oscuridad de mi cara.
fordi jeg ikke blev rykket bort før mørket kom, og fordi han ikke skjulte ulykkens natt for mig.