< Job 11 >
1 Entonces Zofar, el naamita, respondió,
Då tok Sofar frå Na’ama til ords og sagde:
2 “¿No hay que responder a la multitud de palabras? ¿Debe justificarse un hombre lleno de palabrería?
«Skal slik ei svalling ei få svar? Skal slik ein storpratar få rett?
3 ¿Deberían tus fanfarronadas hacer que los hombres callen? Cuando te burles, ¿nadie te avergonzará?
Skal menner for din ordflaum tegja? Skal du få spotta utan skjemsla?
4 Porque tú dices: “Mi doctrina es pura”. Estoy limpio a tus ojos’.
Du segjer: «Rein er læra mi, eg skuldfri er i dine augo.»
5 Pero, oh, que Dios hable, y abrir sus labios contra ti,
Men dersom berre Gud vil tala og opna munnen sin mot deg,
6 ¡que te muestre los secretos de la sabiduría! Porque la verdadera sabiduría tiene dos caras. Sabed, pues, que Dios os exige menos de lo que vuestra iniquidad merece.
og syna deg sin løynde visdom, kor han eig vit i dobbelt mål! Då skulde du nok skyna at Gud gjev deg noko til av syndi.
7 “¿Puedes comprender el misterio de Dios? ¿O puedes sondear los límites del Todopoderoso?
Skal tru Guds tankedjup du kjenner? Hev du nått fram til Allvalds grensa?
8 Son altos como el cielo. ¿Qué pueden hacer? Son más profundos que el Seol. ¿Qué puedes saber? (Sheol )
Høgar’ enn himmelen - kva gjer du? Djupar’ enn helheimen - kva veit du? (Sheol )
9 Su medida es más larga que la tierra, y más amplio que el mar.
Lenger enn jordi strekkjer seg og breidare enn havet sjølv.
10 Si pasa o confina, o convoca un tribunal, entonces ¿quién puede oponerse a él?
Når han skrid fram og legg i lekkjor, stemnar til doms, kven stoggar honom?
11 Porque conoce a los hombres falsos. También ve la iniquidad, aunque no la considere.
Han kjenner deim som talar lygn; han ser den falske utan leiting.
12 Un hombre con la cabeza vacía se vuelve sabio cuando un hombre nace como un potro de asno salvaje.
Det tome hovud fær forstand, og asenfolen vert til mann.
13 “Si pones tu corazón en orden, Extiende tus manos hacia él.
Men vil du bu ditt hjarta rett og henderne mot honom breida
14 Si la iniquidad está en tu mano, ponla lejos. No dejes que la injusticia habite en tus tiendas.
og halda svik frå handa di og urett burte frå ditt tjeld,
15 Seguramente entonces levantarás tu rostro sin mancha. Sí, estarás firme y no temerás,
då kann du lyt’laust hovud lyfta, då stend du fast og ræddast ikkje;
16 porque olvidarás tu miseria. Lo recordarás como las aguas que han pasado.
då kann du gløyma all di møda, liksom ei elv som framum rann.
17 La vida será más clara que el mediodía. Aunque haya oscuridad, será como la mañana.
Klårar’ enn dagen stend ditt liv, og myrkret vert til morgongråe;
18 Estarás seguro, porque hay esperanza. Sí, buscarás y descansarás con seguridad.
då er du trygg, då hev du von, du ottelaus til kvile gjeng.
19 También te acostarás, y nadie te hará temer. Sí, muchos cortejarán su favor.
Du ligg, og ingen upp deg skræmer, og mange vil deg gjerne tekkjast.
20 Pero los ojos de los malvados fallarán. No tendrán forma de huir. Su esperanza será la entrega del espíritu”.
Men augo veiknar på dei vonde; dei hev’kje nokor tilflugt meir, men ventar på å anda ut.»