< Salmos 22 >
1 Para el director del coro. Con la melodía de “La cierva del amanecer”. Un salmo de David. Dios mío, Dios mío, ¿Por qué me has abandonado? ¿Por qué estás tan lejos cuando clamo a ti pidiendo ayuda?
Til songmeisteren etter «Morgonraudens hind»; ein salme av David. Min Gud, min Gud, kvi hev du forlate meg? Dei ord eg skrik ut, er langt burte frå mi frelsa.
2 Dios mío, cada día lloro y clamo a ti, pero no me respondes. En la noche también, pero no concilio el descanso.
Min Gud! eg ropar um dagen, og du svarar meg ikkje, og um natti, og eg fær ikkje tegja.
3 Sin embargo, eres santo, y las alabanzas de Israel son tu trono.
Og du er då heilag, du som bur yver Israels lovsongar.
4 Nuestros antepasados confiaron en ti. Confiaron y tú los rescataste.
På deg leit våre feder; dei leit på deg, og du frelste deim.
5 Clamaron por tu ayuda, y fueron salvos. Confiaron en ti y no fueron derrotados.
Til deg ropa dei og slapp undan; på deg leit dei og vart ikkje til skammar.
6 Pero yo soy un gusano, no un hombre, despreciado y ridiculizado por todos.
Men eg er ein makk og ikkje ein mann, ei spott for menneskje og vanvyrd av folk.
7 La gente que me ve se burla de mí. Se ríen y agitan sus cabezas diciendo:
Alle som ser meg, spottar meg, rengjer munnen og rister på hovudet og segjer:
8 “Él confía en el Señor—¡Bueno, entonces deja que el Señor lo salve! ¡Si el Señor es tan buen amigo, deja que el Señor lo rescate!”
«Legg det på Herren! han frelse honom, han berge honom, sidan han hev hugnad i honom!»
9 Sin embargo, me trajiste a salvo desde mi nacimiento, y me guiaste para confiar en ti desde el seno de mi madre.
Ja, du er den som drog meg fram frå morslivet, som let meg kvila trygt ved morsbrjostet.
10 Confié en ti desde el nacimiento; desde el momento en que fui dado a luz tú fuiste mi Dios.
På deg er eg kasta frå morslivet, frå morsfanget er du min Gud.
11 No te distancies de mí, porque los problemas siempre están cerca y no hay nadie más que pueda ayudarme.
Ver ikkje langt burte frå meg! for trengsla er nær, for det finst ingen hjelpar.
12 Los enemigos me rodean como una manada de toros; fuertes toros de Basán me han acorralado.
Sterke uksar ringar meg inne, Basans stutar kringset meg.
13 Como leones rugientes desgarrando a sus presas abren la boca contra mí.
Dei spilar upp sitt gap imot meg, som ei flengjande og burande løva.
14 Siento que soy vertido como agua. Me desplomo como si todos mis huesos se hubieran aflojado. Mi corazón es como cera que se derrite dentro de mí.
Eg er runnen ut som vatn, og alle mine bein skilst frå kvarandre; mitt hjarta hev vorte voks, smolte inst i mitt liv.
15 Mi fuerza se ha secado como un trozo de arcilla rota. Mi lengua se está pegando al techo de mi boca. Me entierras como si ya estuviera muerto.
Mi kraft er uppturka som eit krusbrot, mi tunga kleimer seg til min gom, og du legg meg ned i daudens dust.
16 Los hombres malvados me rodean como una manada de perros. Han perforado mis manos y mis pies.
For hundar hev sanka seg um meg, ein hop av illmenne kringsett meg; dei hev gjenombora mine hender og mine føter.
17 Estoy tan delgado que puedo contar todos mis huesos. La gente me mira y se alegra de ello.
Eg kann telja alle mine bein; dei skodar til, dei ser på meg med lyst.
18 Reparten mis ropas entre ellos. Compiten lanzando dados para quedarse con mi ropa.
Dei skifte mine klæde millom seg og kasta lut um min kjole.
19 Pero tú, Señor, nos estés lejos de mí. Tú eres mi fuerza, ¡Ven! ¡Ayúdame!
Men du, Herre, ver ikkje langt burte, du min styrke, skunda deg å hjelpa meg!
20 ¡Sálvame de morir a espada! ¡Libra mi vida de los perros, pues es la única que tengo!
Fria mi sjæl frå sverdet, mi einaste frå hundevald!
21 ¡Sálvame de la boca del león y de los feroces toros!
Frels meg frå løvegap, og frå villukse-horn - du bønhøyrer meg!
22 Le contaré a mi pueblo todas las maravillosas cosas que has hecho; en medio de la congregación te alabaré.
Eg vil forkynna ditt namn for mine brør, midt i ålmugen vil eg lova deg.
23 Alaben al Señor, ¡Todos los que lo adoran! ¡Hónrelo cada descendiente de Jacob! ¡Témale cada descendiente de Israel!
De som ottast Herren, lova honom, all Jakobs ætt, æra honom, og hav age for honom, all Israels ætt!
24 Porque Él no ridiculizo ni menospreció el sufrimiento del pobre; no se ha apartado de ellos, ha escuchado sus clamores pidiendo ayuda.
For han hev ikkje vanvyrdt og ikkje stygst ved ein armings armodsdom, og ikkje løynt si åsyn for honom; men då han ropa til honom, høyrde han.
25 Eres el objeto de mi alabanza en la gran asamblea. Cumpliré mis promesas ante los que te adoran.
Frå deg kjem min lovsong i ein stor ålmuge; eg vil avgjera mine lovnader for deira augo som ottast honom.
26 Los pobres comerán, y serán satisfechos. Todos los que vengan al Señor lo alabarán ¡Ojalá todos vivan para siempre!
Dei audmjuke skal eta og verta mette; dei som søkjer Herren, skal lova honom. Dykkar hjarta live til æveleg tid!
27 Todos en el mundo entero se arrepentirán y volverán al Señor; todas las naciones adorarán antes de ti.
Alle endarne av jordi skal koma det i hug og venda um til Herren, og alle heidninge-ætter skal tilbeda for di åsyn.
28 Porque el poder real le pertenece al Señor; Es el único que gobierna sobre las naciones.
For riket høyrer Herren til, og han råder yver alle hedningarne.
29 Todos los que prosperan vienen a festejar y adorar. Inclínense ante Él todos los que están destinados a la tumba, porque no pueden mantenerse vivos.
Alle rikmenner på jordi skal eta og tilbeda; for hans åsyn skal dei bøygja kne, alle dei som stig ned i dusti, og den som ikkje kann halda si sjæl i live.
30 Nuestros descendientes le servirán; le hablarán a la siguiente generación sobre el Señor.
Etterkomarar skal tena honom; det skal verta fortalt um Herren til den komande ætt.
31 ¡Vendrán y le contarán a aquellos que están aún por nacer cuán bueno es el Señor, y todo lo que ha hecho!
Dei skal koma og forkynna hans rettferd for det folk som vert født, at han hev gjort det.