< Salmos 139 >

1 Para el director del coro. Un salmo de David. Señor, me has examinado por dentro y por fuera, conoces cada parte de mí.
Til songmeisteren; av David; ein salme. Herre, du ransakar meg og kjenner meg.
2 Sabes cuándo me siento, y cuándo me levanto. Conoces mis pensamientos, aún cuando me encuentro a la distancia.
Um eg sit eller stend upp, so veit du det, du skynar min tanke langan veg.
3 Observas a dónde voy y dónde descanso. Estás familiarizado con cada cosa que hago.
Mi gonga og lega røyner du ut, og alle mine vegar kjenner du grant.
4 Señor, incluso sabes lo que voy a decir, antes de que lo diga.
For det er inkje ord på mi tunga - sjå, Herre, du kjenner det alt til fullnads.
5 Siempre estás ahí, detrás de mí, frente a mí, y alrededor mío. Colocaste tu mano protectora sobre mí.
Bak og framme held du ikring meg, og du legg di hand på meg.
6 Tu conocimiento maravilloso rebasa mi comprensión, ¡Llega mucho más lejos que mi entendimiento!
Slik kunnskap er meg for underleg, han er for høg, eg kann ikkje greida honom.
7 ¿A dónde puedo ir donde ya no estés? ¿A dónde puedo correr para escapar de tu presencia?
Kvar skal eg fara frå din ande, og kvar skal eg fly ifrå ditt andlit?
8 Si subo a los cielos, tú estás ahí. Si bajara al Seól, también te encontraría allí. (Sheol h7585)
For eg upp til himmelen, so er du der, og reidde eg seng i helheimen, sjå, der er du og. (Sheol h7585)
9 Si tuviera que volar en las alas del alba hacia el este; si tuviera que vivir en la lejana orilla occidental del mar,
Tek eg vengjerne til morgonroden, slo eg meg ned ved ytste havet,
10 incluso allí tu mano me guiaría, tu diestra me ayudaría.
di hand vilde leida meg ogso der, og di høgre hand vilde halda meg fast.
11 Si le pidiera a las tinieblas que me escondieran, y que la luz se convirtiera en noche a mi alrededor,
Og sagde eg: «Myrker løyne meg, og ljoset verte natt ikringum meg, »
12 las tinieblas no fueran tinieblas para ti, y la noche sería tan brillante como el día, porque las tinieblas son como luz ante tu presencia.
so vilde ikkje heller myrkret gjera noko myrkt for deg, og natti vilde vera ljos som dagen, myrkret vilde vera som ljoset.
13 Tú me creaste por dentro y por fuera, me formaste en el vientre de mi madre.
For du hev skapt mine nyro, du hev verka meg i morsliv.
14 ¡Te alabo porque me hiciste admirable! Maravillosas son tus obras, ¡Me doy cuenta de esto completamente!
Eg takkar deg, av di eg er laga på øgjeleg underfull vis; underfulle er dine verk, og mi sjæl veit det so vel.
15 Cuando mi cuerpo crecía no estuvo oculto de ti, mientras me formé en secreto, cuando en “lo más profundo de la tierra”, era yo entretejido.
Mine bein var ikkje dulde for deg då eg vart laga i løynd, då eg med kunst vart verka djupt i jordi.
16 Me viste como un embrión, y ante tus ojos ya todos mis días estaban escritos; todos mis días ya estaban diseñados, antes de que ninguno de ellos comenzara.
Då eg var eit foster, såg dine augo meg, og i di bok vart dei alle uppskrivne, dei dagar som vart fastsette, då ikkje ein av deim var komen.
17 Dios, ¡Tus pensamientos son tan valiosos! para mí! ¡Juntándolos, no pueden ser contados!
Og kor dyre dine tankar er for meg, du Gud, kor store summarne er av deim!
18 Si intentara contarlos, serían más que los granos de al arena en la playa. Sin embargo, cuando me levanto sigo contigo.
Vil eg telja deim, so er dei fleire enn sand; eg vaknar, og endå er eg hjå deg.
19 Dios, ¡Si tan solo mataras a los impíos! ¡Asesinos, aléjense de mí!
Gud, gjev du vilde drepa den ugudlege! og de, blodfuse menner, vik burt frå meg -
20 Cuando hablan de ti son muy malos. Desde que son tus enemigos, utilizan tu nombre en vano.
dei som nemner deg med fulskap, brukar ditt namn til lygn - dine fiendar!
21 Señor, ¿Acaso no odio yo a los que te odian? ¡Desprecio a aquellos que se rebelan en tu contra!
Skulde eg ikkje, Herre, hata deim som hatar deg, og styggjast ved deim som stend deg imot?
22 Los odio con tanta amargura, ¡Se han vuelto mis enemigos!
Med det sterkaste hatet hatar eg deim, fiendar er dei for meg.
23 Examíname cuidadosamente, ¡Oh, Dios! Para que puedas estar seguro de lo que verdaderamente siento. Revísame, para que puedas saber lo que realmente pienso.
Ransaka meg, Gud, og kjenn mitt hjarta! Prøv meg og kjenn mine tankar!
24 Por favor, muéstrame si estoy siguiendo alguna clase de ídolo, y guíame en el camino de la vida eterna.
Og sjå um eg er på veg til pinsla, og leid meg på æveleg veg!

< Salmos 139 >