< Salmos 102 >

1 Oración de alguien que está sufriendo y está cansado, encomendando sus problemas al el Señor. Por favor, Señor, ¡escucha mi oración! ¡Escucha mi clamor a ti pidiendo ayuda!
Bøn av ein arming, når han vanmegtast og let sitt klagemål strøyma fram for Herren. Herre, høyr mi bøn, og lat mitt rop koma fram til deg!
2 ¡No escondas tu rostro de mí en mis horas de angustia! Vuélvete y escúchame, y responde rápido cuando llamo.
Løyn ikkje ditt andlit for meg den dagen eg er i naud! Bøyg ditt øyra til meg! Den dagen eg ropar, svara meg snart!
3 ¡Porque mi vida está desapareciendo como el humo; siento como si mi cuerpo estuviera en llamas!
For dagarne mine hev fare burt som ein røyk, og mine bein er som glødde i eld.
4 ¡Soy como la grama que se secó, y se marchitó, ya ni recuerdo cuándo debo comer!
Mitt hjarta er solstukke og visnar som gras, for eg hev gløymt å eta brødet mitt.
5 Mis gemidos me han revestido; mis huesos se dejan ver a través de mi piel.
For mi høgmælte stynjing heng beini fast ved kjøtet mitt.
6 Soy como un búho del desierto, como una pequeña lechuza entre las ruinas.
Eg likjest pelikanen i øydemarki, eg er som ula på aude stader.
7 No puedo conciliar el sueño. Soy como un pájaro solitario en la azotea.
Eg lyt vaka og vera som ein einsleg fugl på taket.
8 Mis enemigos se mofan de mí. Se burlan y maldicen en mi nombre.
Heile dagen spottar mine fiendar meg, dei som reint er ville mot meg, sver ved meg.
9 Las cenizas son mi comida; mis lágrimas gotean encima de mi bebida,
For eg et oska som brød, og drykken min blandar eg med gråt
10 Por tu hostilidad y tu enojo, me recogiste y me volviste arrojar bien lejos.
for din vreide og din harm skuld, for du hev teke meg upp og kasta meg burt.
11 Mi vida se desvanece lentamente como sombras nocturnas, me estoy marchitando como la grama.
Mine dagar er som ein skugge når han lengjest, og eg visnar som gras.
12 Pero tú, Señor, reinarás para siempre, tu gloria perdurará por todas las generaciones.
Men du, Herre, sit i all æva, og ditt minne varer frå ætt til ætt.
13 Te levantarás y tendrás piedad de Jerusalén, porque es tiempo de que seas gentil con la ciudad, el tiempo ha llegado.
Du vil standa upp, du vil miskunna Sion, for det er tid til å vera nådig mot henne, ja, timen er komen.
14 Porque las personas que te siguen aman sus piedras; ¡valoran incluso su polvo!
For dine tenarar hev godhug for steinarne hennar, og dei ynkast yver hennar grus.
15 Entonces las naciones te temerán, Señor; todos los reyes de la tierra se postrarán ante tu presencia.
Og heidningar skal ottast Herrens namn, og alle kongar på jordi di æra.
16 Porque el Señor reconstruirá Jerusalén; y aparecerá con gloria.
For Herren hev bygt upp att Sion, han hev synt seg i si æra;
17 Atenderá las oraciones de los desamparados; no ignorará sus pedidos.
han hev vendt seg til bøni frå dei hjelpelause, og han hev ikkje vanvyrdt deira bøn.
18 Que esto sea recordado por las generaciones futuras, para que las personas que aún no han nacido alaben al Señor:
Dette skal verta uppskrive for den komande ætti, og det folket som vert skapt, skal lova Herren,
19 Porque él mira desde los cielos, desde lo más alto de su lugar santo; él observa a la tierra desde su trono,
for han hev set ned frå si heilage høgd, Herren hev frå himmelen skoda på jordi
20 para responder a los lamentos de los prisioneros, para liberar a los hijos de la muerte.
og vil høyra sukken frå den bundne og løysa ut daudens born,
21 Y como resultadoj la maravillosa naturaleza del Señor será alabada en Jerusalén con alabanzas,
so dei i Sion skal forkynna Herrens namn og hans pris i Jerusalem,
22 cuando las personas de todos los reinos se reúnan para adorar al Señor.
når folkeslag kjem i hop og kongerike til å tena Herren.
23 Pero, en cuanto a mí, él me quitó la salud cuando era joven, acortando mi vida.
Han hev bøygt mi kraft på vegen, han hev korta av mine dagar.
24 Clamé al Señor, “Mi Dios, ¡No me arrebates mi vida mientras aún soy joven! Tú eres el único que vive para siempre.
Eg segjer: Min Gud, tak meg ikkje burt midt i mine dagar! Frå ætt til ætt varer dine år.
25 Hace mucho tiempo creaste la tierra; hiciste los cielos.
Fordom grunnfeste du jordi, og himmelen er verk av dine hender.
26 Y ellos llegarán a su fin, pero tú no. Todos ellos se desgastarán como la ropa, y tú los cambiarás y los tirarás.
Dei skal forgangast, men du stend; alle skal dei eldast som eit klæde, som ein klædnad skifter du deim, og dei vert umskifte;
27 Pero tú eres el único que vive para siempre; tus años nunca llegarán a un fin.
men du er den same, og dine år tek aldri ende.
28 Nuestros hijos vivirán contigo, y los hijos de nuestros hijos crecerán en tu presencia”.
Borni åt dine tenarar skal bu i ro, og deira avkjøme skal standa trygt for di åsyn.

< Salmos 102 >