< Proverbios 31 >
1 Estas son las palabras del Rey Lemuel, un oráculo, enseñado por su madre.
Ord av kong Lemuel, profetord som mor hans prenta inn i honom:
2 ¿Qué podré enseñarte, hijo mío? Mi hijo a quien parí; el hijo que nació como respuesta a mis votos.
Kva skal eg segja, son min, ja kva, du mitt livs son, ja kva, du min lovnads-son?
3 No desperdicies tu fuerza durmiendo con mujeres; con esas que hacen caer a los reyes.
Gjev ikkje kvende di kraft, og far ikkje vegar som tynar kongar!
4 Lemuel, no es digno de los reyes beber vino, ni de los gobernantes beber alcohol.
Ei sømer det seg, Lemuel, for kongar, ei kongar sømer det seg å drikka vin, og ei for hovdingar å spyrja etter rusdrykk.
5 Porque si beben, olvidarán la ley, y pervertirán los derechos de los que sufren.
For drikk han, vil han gløyma kva som lov er, og venda retten fyre alle arminger.
6 Dale alcohol a los que están muriendo, y vino a los que están sufriendo angustia.
Lat han få rusdrykk som er åt å gå til grunns, og han få vin som gjeng med sorg i sjæli.
7 Déjalos que beban para que olviden su pobreza, y para que no recuerden más sus problemas.
At han kann drikka og si armod gløyma, og ikkje lenger minnast møda si.
8 Habla en favor de los que no tienen voz, y lucha por los derechos de los marginados de la sociedad.
Lat upp din munn for mållaus mann, for alle deira sak som gjeng mot undergang!
9 Habla sin temor y juzga con honestidad, defiende a los pobres y desposeídos.
Lat upp din munn og rettvist døm, lat armingen og fatigmannen få sin rett!
10 ¿Quién podrá encontrar a una mujer fuerte y capaz? ¡Una mujer así es más valiosa que muchas joyas!
Ei dugande kona, kven finn vel ei slik? Høgre stend ho i pris enn perlor.
11 Su esposo tiene plena confianza en ella, y a su lado este hombre nunca empobrecerá.
Mannsens hjarta lit på henne, og vinning vantar ikkje.
12 Durante toda su vida, esta mujer le trae el bien y nunca el mal.
Ho gjer honom godt og inkje vondt alle sine livedagar.
13 Ella consigue la lana y el lino, y con vehemencia elabora prendas de vestir con sus propias manos.
Ho syter for ull og lin, og henderne strævar med hugnad.
14 Así como la embarcación de un comerciante, ella trae desde lejos la comida.
Ho er som kaupmanna-skip, langt burtantil fær ho si føda.
15 Se levanta antes del amanecer para preparar el desayuno para su familia, y para preparar el trabajo de sus siervas.
Og uppe er ho i otta, og gjev sin huslyd mat og etlar åt ternone ut.
16 Ella mira el campo y decide comprarlo. Con su propio salario decide comprar una viña.
Ho stilar på ein åker og fær han, for det ho med henderne tener ho plantar ein vingard.
17 Está siempre dispuesta y lista, y trabaja arduamente con sus fuertes brazos.
Kraft ho bind seg til belte um livet og gjer sine armar sterke.
18 Ella reconoce el gran valor de lo que hace. Se mantiene ocupada y su lámpara se apaga tarde, por la noche.
Ho merkar at hushaldet hennar gjeng godt, då sloknar’kje lampa hennar um natti.
19 Hila las fibras y las teje, convirtiéndolas en telas.
Ho retter henderne ut etter rokken, og fingrarne tek til teinen.
20 Es generosa y da a los necesitados.
Ho opnar handi for armingen, retter ho ut til fatigmannen.
21 No se preocupa si cae nieve, porque su familia tiene abrigo tibio.
Ei ræddast ho snø for huset sitt, for alt hennar hus er klædt i skarlaks-ty.
22 Ella se hace abrigos, y se viste con lino fino y ropa de color púrpura.
Ho gjer seg tæpe og klær seg i finaste lin og purpur.
23 Su esposo es respetado en el concilio a las puertas de la ciudad, donde se sienta con los ancianos.
Hennar mann er kjend i portarne, der han sit til tings med dei fremste i landet.
24 Ella elabora ropas de lino para vender, y es la proveedora de cinturones para los comerciantes.
Linskjortor gjer ho og sel, og belte gjev ho til kramkaren.
25 Ella se viste de fuerza y dignidad, y mira el futuro con alegría.
Kraft og vyrdnad er klædnaden hennar, og ho lær åt dagen som kjem.
26 Ella habla con sabiduría, y es bondadosa al dar instrucciones.
Ho let upp munnen med visdom, mild upplæring ho gjev med si tunga.
27 Ella se encarga de las necesidades de su familia, y nunca está desocupada.
Koss det gjeng i huset agtar ho på, og ei et ho brød i letingskap.
28 Sus hijos se apresuran a bendecirla. Su esposo la alaba, diciendo:
Fram stig hennar søner og prisar ho sæl, og mannen syng henne lov:
29 “Muchas mujeres hacen grandes cosas, ¡pero tú eres mejor que todas ellas!”
«Mange kvende stod høgt i dugleik, men du gjeng yver deim alle.»
30 El encanto es engañoso, y la belleza se desvanece; pero la mujer que honra al Señor merece ser alabada.
Vænleik er fals og fagerskap fåfengd; ei kona som ottast Herren, skal prisast.
31 Dale el reconocimiento que se merece; alábala públicamente por lo que ha hecho.
Lat ho få det ho vann med henderne sine, og pris i portarne av sine verk.