< San Mateo 22 >

1 Jesús les habló usando más relatos ilustrados.
Jesus fortalte et nytt bilde for dem. Han sa:
2 “El reino de los cielos es como un rey que organizó una celebración de boda para su hijo”, explicó Jesús.
”Der Gud regjerer, blir det som i denne fortellingen: En konge forberedte en stor bryllupsfest for sønnen sin.
3 “Envió a sus siervos donde todos los que estaban invitados a la boda para decirles que vinieran, pero ellos se negaron a ir.
Han innbød mange gjester, og da forberedelsene var ferdige sendte han tjenere ut for å si til dem som var innbudt at tidspunktet var inne for å komme. Men alle takket nei.
4 Entonces envió más siervos con las siguientes instrucciones: ‘Díganles a los que están invitados que he preparado un banquete de bodas. Se han matado toros y becerros. ¡Todo está listo, así que vengan a la boda!’”
Da sendte han andre tjenere for å si til dem:’Alt er klart, oksene og kalvene er slaktet. Skynd dere å komme!’
5 “Pero ellos ignoraron la invitación y se fueron. Uno se fue a sus campos; otro fue a ocuparse de su negocio.
Men gjestene som han hadde bedt, var ikke interessert. Hver og en fortsatte med sitt, den ene med sin bondegård, den andre med sine forretninger.
6 El resto tomó a los siervos del rey, los maltrataron, y los mataron.
Noen grep til og med kongens tjenere, mishandlet og drepte dem.
7 El rey se puso furioso. Entonces envió a sus soldados para destruir a esos asesinos y quemar su ciudad.
Da ble kongen sint og sendte ut sin armé, henrettet morderne og brente ned byene deres.
8 “Entonces el rey le dijo a sus siervos, ‘el banquete de la boda está listo, pero los que estaban invitados no merecían asistir.
Så sa han til tjenerne sine:’Bryllupsfesten er ferdig, men de gjestene som jeg innbød, er ikke verd å få del i festen.
9 Vayan a las calles e inviten a todos los que encuentren para que vengan a la boda’.
Gå derfor ut på gatehjørnene og be alle dere ser, til bryllupet.’
10 Así que los siervos salieron a las calles y trajeron a todos los que pudieron encontrar, tanto buenos como malos. El salón de la boda estaba lleno.
Tjenerne gjorde som han sa og tok med seg alle de kunne finne, både onde og gode, og festsalen ble fylt med gjester.
11 “Pero cuando el rey llegó a ver a los invitados, se dio cuenta de que había un hombre que no tenía puesto el vestido adecuado para la boda.
Da kongen kom innfor å hilse på gjestene, la han merke til en mann som ikke hadde på seg klær som passet for anledningen.
12 Entonces le preguntó: ‘amigo, ¿cómo entraste aquí sin vestido de bodas?’ El hombre no sabía qué decir.
’Min venn’, spurte han,’hvordan kan du være her uten å ha på deg klær som passer for bryllupet?’ Men mannen kunne ikke svare.
13 Entonces el rey dijo a sus siervos: ‘Aten sus manos y pies y láncenlo a la oscuridad, donde habrá llanto y crujir de dientes’.
Da sa kongen til tjenerne sine:’Bind hendene og føttene hans og kast ut i mørket utenfor. Der skal de gråte av angst og fortvilelse.’”
14 Porque muchos son invitados, pero pocos son escogidos”.
Jesus avsluttet med disse ordene:”Mange er innbudt av Gud, men få takker ja og vil tilhøre ham.”
15 Entonces los fariseos se fueron de allí y se reunieron para conspirar la manera en que podrían atraparlo por las cosas que decía.
Fariseerne gikk sin vei for å pønske ut en måte å få Jesus til å si noe som de kunne arrestere ham for.
16 Y enviaron a algunos de sus propios discípulos donde él junto con algunos de los seguidores de Herodes. “Maestro, sabemos que eres un hombre veraz, y que el camino de Dios que enseñas es el verdadero”, comenzaron ellos. “Tú no te dejas influir por ningún otro, y no te preocupa el rango o la posición social.
Til slutt sendte de noen av mennene sine sammen med kong Herodes sine tilhengere, og lot dem si til Jesus:”Mester, vi vet at du alltid er ærlig. Du sier rett ut det som er Guds vilje og lar deg ikke påvirke av noen.
17 Así que déjanos saber lo que opinas. ¿Es correcto pagar los impuestos del César, o no?”
Si oss nå om det er rett eller galt å betale skatt til den romerske keiseren. Hva mener du?”
18 Jesús sabía que sus intenciones eran malvadas. Entonces les preguntó: “¿Por qué están tratando de ponerme una trampa, hipócritas?
Jesus visste hva de var ute etter.”Dere er falske mennesker som bare later som om dere er lydige mot Gud!” ropte han.”Hvorfor forsøker dere å lure meg?
19 Muéstrenme la moneda que se usa para pagar el impuesto”. Entonces le trajeron una moneda de denario.
Vis meg en mynt, samme typen som dere betaler skatt med.” De ga ham en romersk mynt,
20 “¿De quién es la imagen y el título que está inscrito en ella?” les preguntó.
og han spurte dem:”Hvem sitt bilde er dette, og hvem sin signatur står under bildet?”
21 “Es del césar”, respondieron ellos. “Ustedes deben dar al César lo es del César, y a Dios lo que es de Dios”, les dijo.
”Keiserens”, svarte de.”Da så”, sa han,”gi keiseren det som er hans. Men det som tilhører Gud, det skal dere gi til Gud.”
22 Cuando escucharon la respuesta de Jesús, se quedaron asombrados. Entonces se marcharon y lo dejaron allí.
Dette svaret overrasket dem i den grad at de gikk sin vei og lot ham være i fred.
23 Más tarde, ese mismo día, vinieron unos Saduceos a verlo. (Los saduceos son los que dicen que no hay resurrección).
Samme dagen kom noen av saddukeerne til Jesus. De påstår at de døde ikke kan stå opp igjen, og derfor spurte de ham:
24 Entonces le preguntaron: “Maestro, Moisés dijo que si un hombre casado muere sin haber tenido hijos, su hermano debe casarse con la viuda y así tener hijos en representación de su hermano.
”Mester, Moses har sagt:’Dersom en mann dør barnløs, da skal hans bror gifte seg med enken og passe på at den døde får en sønn som kan arve ham.’
25 Pues bien, supongamos que había siete hermanos. El primero se casó y murió, y como no había tenido hijos, dejó la viuda a su hermano.
Nå hadde vi faktisk en familie blant oss med sju brødre. Den eldste av brødrene giftet seg og døde barnløs. Derfor giftet bror nummer to seg med enken.
26 Lo mismo ocurrió con el segundo y el tercer esposo, hasta que llegaron al séptimo.
Men han døde også barnløs. Da giftet bror nummer tre seg med henne. Slik fortsatte det til hun hadde vært gift med de alle sju.
27 Al final, la mujer también murió.
Så døde også kvinnen til slutt.
28 Así que cuando ocurra la resurrección, ¿cuál de todos ellos será su esposo si ella se casó con todos?”
Hvem blir hun kona til når de døde står opp igjen? Alle sju har jo vært gift med henne!”
29 Jesús respondió: “El error de ustedes es que no conocen la Escritura ni lo que Dios puede hacer.
Jesus svarte:”Dere tar helt feil, etter som dere verken forstår Skriften eller kjenner Guds kraft.
30 Porque en la resurrección las personas no se casarán ni serán entregados en matrimonio tampoco, pues en el cielo son como ángeles.
Når de døde står opp igjen, skal det ikke finnes noen som gifter seg. Alle kommer til å være som englene i himmelen.
31 En cuanto a la resurrección de los muertos, ¿no han leído lo que Dios les dijo a ustedes:
Men når det gjelder de dødes oppstandelse, har dere aldri lest det Gud har sagt til dere i Skriften:
32 ‘Yo soy el Dios de Abraham, el Dios de Isaac, y el Dios de Jacob?’ Él no es Dios de los muertos, sino de los que viven”.
’Jeg er Abrahams, Isaks og Jakobs Gud’. Gud er ikke en gud for døde, men for de levende.”
33 Cuando las multitudes oyeron lo que dijo, se quedaron asombrados de su enseñanza.
Da folket hørte dette, ble de helt forundret over undervisningen hans.
34 Cuando los fariseos oyeron que Jesús había dejado sin palabras a los Saduceos, se reunieron y fueron a hacerle más preguntas.
Da fariseerne fikk høre at Jesus hadde stoppet munnen på saddukeerne, samlet de seg.
35 Uno de ellos, quien era un experto en la ley, le hizo una pregunta para probarlo:
En av dem, en skriftlærd, forsøkte å teste Jesus ved å stille spørsmål:
36 “Maestro, ¿cuál es el mandamiento más importante de la ley?”
”Mester, hvilket er det viktigste av budene i Moseloven?”
37 Jesús les dijo: “‘Ama al Señor tu Dios en todo lo que piensas, en todo lo que sientes, y en todo lo que haces’.
Jesus svarte:”’Du skal elske Herren, din Gud, av hele ditt hjerte, av hele din sjel og av hele din forstand.’
38 Este es el mandamiento más importante, el primer mandamiento.
Dette er det første budet og også det viktigste.
39 El segundo es similar: ‘Ama a tu prójimo como a ti mismo’.
Det nest viktigste ligner på det første:’Du skal elske dine medmennesker som deg selv.’
40 Toda la ley bíblica y los escritos de los profetas dependen de estos dos mandamientos”.
Disse to budene sammenfatter alt det som Gud har sagt i Moseloven og ved profetene.”
41 Mientras los fariseos estaban allí reunidos, Jesús les hizo una pregunta:
Mens fariseerne var samlet rundt Jesus, passet han på å stille dem et spørsmål:
42 “¿Qué piensan ustedes del Mesías?” les preguntó. “¿De quién es hijo?” “El hijo de David”, respondieron ellos.
”Hva mener dere om Messias, den lovede kongen? Hvem er han etterkommer av?” De svarte:”Han er etterkommer av kong David.”
43 “¿Cómo pudo David, bajo inspiración, llamarlo ‘Señor?’” les preguntó Jesús. “Él dice:
”Hvorfor kaller da David ham’Herre’, når han snakker under innflytelse av Guds Ånd?” spurte Jesus.”David sa jo:
44 ‘El Señor le dijo a mi Señor: siéntate a mi diestra hasta que derrote a todos tus enemigos’.
’Gud sa til min Herre: Kom og sett deg på min høyre side for å regjere, til jeg har lagt dine fiender under føttene dine.’
45 Si David lo llamó Señor, ¿cómo puede el Mesías ser su hijo?”
Mener dere virkelig at David skulle kalle en av sine etterkommere for Herre?”
46 Ninguno pudo responderle, y desde entonces ninguno se atrevió a hacerle más preguntas.
Men de kunne ikke svare, og fra den dagen av våget ingen å stille flere spørsmål til Jesus.

< San Mateo 22 >