< Lamentaciones 3 >

1 Soy el hombre que ha experimentado el sufrimiento bajo la vara de la ira de Dios.
Eg er mannen som naudi såg under hans vreide-ris.
2 Me ha alejado, obligándome a caminar en las tinieblas en lugar de la luz.
Meg hev han ført og late ferdast i myrker og ikkje i ljos.
3 De hechome golpea una y otra vez todo el día.
Berre mot meg vender han si hand upp att og upp att heile dagen.
4 Me ha desgastado; me ha hecho pedazos.
Han hev late meg eldast i hold og hud, han hev krasa mine bein.
5 Me ha asediado, rodeándome de amargura y miseria.
Han bygde att for meg og ringa meg inn med beiska og møda.
6 Me ha obligado a vivir en las tinieblas, como los muertos desde hace tiempo.
I myrkret hev han set meg, lik deim som longe er daude.
7 Ha levantado un muro a mi alrededor para que no pueda escapar; me ha atado con pesadas cadenas.
Han mura att for meg, so eg kjem meg ikkje ut; tunge gjorde han mine lekkjor.
8 Aunque siga clamando por ayuda, se niega a escuchar mi oración.
Endå eg kallar og ropar, let han att for mi bøn.
9 Ha puesto piedras en mi camino y me envía por senderos torcidos.
Han mura fyre mine vegar med tilhoggen stein, gjorde det uført på min stig.
10 Es un oso que me acecha, un león escondido listo para atacar,
Ein lurande bjørn var han mot meg, ei løva i løyne.
11 Me arrastró de mi camino y me hizo pedazos, dejándome indefenso.
Til villstig gjorde han min veg; han reiv meg sund og lagde meg i øyde.
12 Cargó su arco con una flecha y me usó como blanco,
Han spente sin boge og sette meg til skotmål for si pil.
13 Me disparó en los riñones con sus flechas.
Han let renna inni mine nyro pilehus-sønerne sine.
14 Ahora todos se ríen de mí, cantando canciones que se burlan de mí todo el día.
Eg vart til lått for alt mitt folk, deira nidvisa heile dagen.
15 Me ha llenado de amargura; me ha llenado de amargo ajenjo.
Han metta meg med beiske urter, han gav meg malurt å drikka.
16 Me ha roto los dientes con arenilla; me ha pisoteado en el polvo.
Han let meg knasa mine tenner på småstein, han grov meg ned i oska.
17 Me ha arrancado la paz; he olvidado todo lo bueno de la vida.
Og du støytte burt frå fred mi sjæl; eg gløymde kor det var å hava det godt.
18 Por eso digo: Mi expectativa de una larga vida ha desaparecido, junto con todo lo que esperaba del Señor.
Og eg sagde: «Det er ute med mi kraft og med mi von til Herren.»
19 No olvides todo lo que he sufrido en mi agonía, tan amargo como el ajenjo y el veneno.
Kom i hug mi naud og mi utlægd - malurt og beiska.
20 Ciertamente no lo he olvidado. Lo recuerdo demasiado bien, por eso me hundo en la depresión.
Ho minnest det, sjæli mi, og er nedbøygd i meg.
21 Pero aún tengo esperanza cuando pienso en esto:
Dette vil eg leggja meg på hjarta, og difor vil eg vona:
22 Es por el amor fiel del Señor que nuestras vidas no están destruidas, pues con sus actos de misericordia nunca nos abandona.
Herrens nåde det er, at det ikkje er ute med oss, for hans miskunn er enn ikkje all.
23 Él los renueva cada mañana. ¡Qué maravillosamente fiel eres, Señor!
Kvar morgon er ho ny, å, stor er din truskap.
24 El Señor es todo lo que necesito, me digo a mí mismo: Pondré mi esperanza en él.
Min lut er Herren, segjer mi sjæl; difor vonar vil eg vona på honom.
25 El Señor es bueno con los que confían en él, con cualquiera que lo siga.
Herren er god med deim som ventar på honom, med den sjæl som søkjer honom.
26 Es bueno esperar tranquilamente la salvación del Señor.
Det er godt å vera still for Herren og venta på hans frelsa.
27 Es bueno que el ser humano aprenda a soportar con paciencia la disciplina mientras es joven.
Det er godt for mannen at han ber ok i sin ungdom,
28 Debe sentarse solos en silencio, porque es Dios quien lo ha disciplinado.
at han sit einsleg og tegjande, når han legg det på,
29 Debe inclinarse con el rostro hacia el suelo, porque aún puede haber esperanza.
at han luter seg med munnen mot moldi - kann henda det enn er von -
30 Debe poner la mejilla a quien quiera abofetearlos; debe aceptar los insultos de los demás.
at han held fram si kinn til slag, let seg metta med svivyrda.
31 Porque el Señor no nos abandonará para siempre.
For Herren støyter ikkje æveleg burt.
32 Aunque nos venga la tristeza, él nos muestra misericordia porque su amor fiel es muy grande.
For um han legg på sorg, so miskunnar han endå etter sin store nåde.
33 Porque no quiere herir ni causarle dolor a ninguno.
For det er ikkje av hjarta han legg møda og sorg på mannsborni.
34 Ya sea que alguien maltrate a todos los prisioneros de la tierra
At dei krasar under fot alle fangar i landet,
35 Ole niegue a alguien sus derechos mientras el Altísimo lo ve,
at dei rengjer retten for mannen framfor åsyni til den Høgste,
36 O sea que alguien engañe a otro en su caso legal, estas son cosas el Señor noaprueba.
at ein gjer urett mot ein mann i hans sak - ser ikkje Herren slikt?
37 ¿Quién habló y llegó a existir? ¿No fue el Señor quien lo ordenó?
Kven tala, og det vart, um Herren ikkje baud?
38 Cuando el Altísimo habla puede ser para un desastre o para una bendición.
Kjem ikkje frå munnen til den Høgste både vondt og godt?
39 ¿Por qué habría de quejarse un ser humano de las consecuencias de sus pecados?
Kvi skal eit livande menneskje klaga? Kvar syrgje yver si synd!
40 Debemos mirarnos a nosotros mismos, examinar nuestros actos y volver al Señor.
Lat oss ransaka våre vegar og røyna deim og venda oss til Herren!
41 No nos limitemos a levantar la mano a Dios hacia el cielo, sino nuestra mente también, y digamos:
Lat oss lyfta våre hjarto likeins som våre hender til Gud i himmelen!
42 “Nosotros somos pecadores; nosotros somos rebeldes ¡y tú no nos has perdonado!”
Me hev synda og vore ulyduge, du hev ikkje tilgjeve.
43 Te has envuelto en ira y nos has perseguido, matándonos sin piedad. Has destruido sin piedad.
Du sveipte deg i vreide og elte oss, du slo i hel utan nåde.
44 Te has envuelto en una nube que ninguna oración puede penetrar.
I skyer sveipte du deg, so ingi bøn rakk fram.
45 Nos has convertido en residuos y desechos para las naciones de alrededor.
Til skarn og styggje hev du gjort oss midt imillom folki.
46 Todos nuestros enemigos abren la boca para criticarnos.
Dei spila upp sitt gap imot oss, alle våre fiendar.
47 Estamos aterrorizados y atrapados, devastados y destruidos.
Gruv og grav det vart vår lut, øyding og tjon.
48 Las lágrimas brotan de mis ojos por la muerte de mi pueblo.
Tårebekkjer strøymer or mitt auga for tjonet på mitt folks dotter.
49 Mis ojos rebosan de lágrimas todo el tiempo. No se detendrán
Mitt auga sirenn, roar seg ikkje,
50 Hasta que el Señor mire desde el cielo y vea lo que pasa.
fyrr Herrens skodar etter og ser frå himmelen.
51 Lo que he visto me atormenta por lo que ha sucedido a todas las mujeres de mi ciudad.
Mitt auga gjer meg hjarte-ilt for kvar ei av døtterne i min by.
52 Sin razón alguna mis enemigos me atraparon como a un pájaro.
Dei jaga og elte meg som ein fugl, dei som var mine fiendar utan orsak.
53 Intentaron matarme arrojándome a un pozo y tirándome piedras.
Dei vilde taka livet av meg nede i brunnen, dei kasta stein på meg.
54 El agua me inundó hastala cabeza, y pensé que moriría.
Vatnet flødde yver mitt hovud, eg sagde: «Det er ute med meg.»
55 Desde lo más profundo de la fosa te llamé, Señor.
Eg påkalla ditt namn, Herre, utor den djupe hola.
56 Tú me oíste cuando oré: “Por favor, no ignores mi grito de auxilio”.
Mi røyst høyrde du; haldt deg ikkje for øyro når eg ropar um lindring.
57 Viniste a mí cuando te llamé, y me dijiste: “¡No tengas miedo!”
Du var nær den dagen eg kalla på deg; du sagde: «Ikkje ottast!»
58 ¡Has tomado mi caso y me has defendido; has salvado mi vida!
Du, Herre, hev ført saki for mi sjæl, du hev løyst ut mitt liv.
59 Señor, tú has visto las injusticias que se han cometido contra mí; ¡Defiéndeme, por favor!
Du, Herre, hev set kva urett eg leid; å, døm i mi sak!
60 Has observado lo vengativos que son y las veces que han conspirado contra mí.
Du hev set all deira hemnhug, alle deira løynderåder mot meg.
61 Señor, tú has oído cómo me han insultado y lo que han tramado contra mí,
Du hev høyrt deira svivyrdingar, alle deira løynderåder mot meg,
62 ¡Cómo mis enemigos hablan contra mí y se quejan de mí todo el tiempo!
det mine motstandarar sagde og tenkte imot meg dagen lang.
63 ¡Mira! Ya sea que estén sentados o de pie, siguen burlándose de mí en sus canciones.
Ansa på deim, når dei sit og når dei stend! um meg gjer dei nidvisor.
64 ¡Págales como se merecen, Señor, por todo lo que han hecho!
Du, Herre, vil gjeva deim av same slag som deira hender hev gjort.
65 Dales algo para que sus mentes queden cubiertas! ¡Que tu maldición caiga sobre ellos!
Du vil leggja eit sveip yver deira hjarta, du vil bannstøyta deim.
66 Persíguelos en tu cólera, Señor, y deshazte de ellos de la tierra!
Du vil elta deim i vreide, og tyna deim so dei ikkje bid meir under Herrens himmel.

< Lamentaciones 3 >