< Lamentaciones 3 >

1 Soy el hombre que ha experimentado el sufrimiento bajo la vara de la ira de Dios.
Jeg er den mann som har sett elendighet under hans vredes ris.
2 Me ha alejado, obligándome a caminar en las tinieblas en lugar de la luz.
Mig har han ledet og ført i mørke og ikke i lys.
3 De hechome golpea una y otra vez todo el día.
Bare mot mig vender han atter og atter sin hånd den hele dag.
4 Me ha desgastado; me ha hecho pedazos.
Han lot mitt kjøtt og min hud fortæres; han knuste mine ben.
5 Me ha asediado, rodeándome de amargura y miseria.
Han bygget en mur mot mig og omringet mig med bitterhet og møie.
6 Me ha obligado a vivir en las tinieblas, como los muertos desde hace tiempo.
På mørke steder lot han mig bo som de for lenge siden døde.
7 Ha levantado un muro a mi alrededor para que no pueda escapar; me ha atado con pesadas cadenas.
Han murte igjen for mig, så jeg ikke kan komme ut; han gjorde mine lenker tunge.
8 Aunque siga clamando por ayuda, se niega a escuchar mi oración.
Om jeg enn ropte og skrek, lukket han sitt øre for min bønn.
9 Ha puesto piedras en mi camino y me envía por senderos torcidos.
Han tilmurte mine veier med hugne stener, mine stier gjorde han krokete.
10 Es un oso que me acecha, un león escondido listo para atacar,
En lurende bjørn var han mot mig, en løve i skjul.
11 Me arrastró de mi camino y me hizo pedazos, dejándome indefenso.
Mine veier gjorde han til avveier, han sønderrev mig og ødela mig.
12 Cargó su arco con una flecha y me usó como blanco,
Han spente sin bue og stilte mig op til mål for sin pil.
13 Me disparó en los riñones con sus flechas.
Han lot sitt koggers sønner fare inn i mine nyrer.
14 Ahora todos se ríen de mí, cantando canciones que se burlan de mí todo el día.
Jeg er blitt til latter for alt mitt folk, til en spottesang for dem hele dagen.
15 Me ha llenado de amargura; me ha llenado de amargo ajenjo.
Han mettet mig med bitre urter, han gav mig rikelig malurt å drikke.
16 Me ha roto los dientes con arenilla; me ha pisoteado en el polvo.
Han knuste mine tenner, han gav mig småsten å ete, han trykte mig ned i asken.
17 Me ha arrancado la paz; he olvidado todo lo bueno de la vida.
Du forkastet mig og tok bort min fred; jeg glemte det som godt er,
18 Por eso digo: Mi expectativa de una larga vida ha desaparecido, junto con todo lo que esperaba del Señor.
og jeg sa: Det er forbi med min kraft og mitt håp til Herren.
19 No olvides todo lo que he sufrido en mi agonía, tan amargo como el ajenjo y el veneno.
Kom i hu min elendighet og min landflyktighet - malurt og galle!
20 Ciertamente no lo he olvidado. Lo recuerdo demasiado bien, por eso me hundo en la depresión.
Min sjel kommer det i hu og er nedbøiet i mig.
21 Pero aún tengo esperanza cuando pienso en esto:
Dette vil jeg ta mig til hjerte, derfor vil jeg håpe:
22 Es por el amor fiel del Señor que nuestras vidas no están destruidas, pues con sus actos de misericordia nunca nos abandona.
Herrens miskunnhet er det at det ikke er forbi med oss; for hans barmhjertighet har ennu ikke ende.
23 Él los renueva cada mañana. ¡Qué maravillosamente fiel eres, Señor!
Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor.
24 El Señor es todo lo que necesito, me digo a mí mismo: Pondré mi esperanza en él.
Herren er min del, sier min sjel; derfor håper jeg på ham.
25 El Señor es bueno con los que confían en él, con cualquiera que lo siga.
Herren er god mot dem som bier efter ham, mot den sjel som søker ham.
26 Es bueno esperar tranquilamente la salvación del Señor.
Det er godt at en bier i stillhet efter Herrens frelse.
27 Es bueno que el ser humano aprenda a soportar con paciencia la disciplina mientras es joven.
Det er godt for en mann at han bærer åk i sin ungdom,
28 Debe sentarse solos en silencio, porque es Dios quien lo ha disciplinado.
at han sitter ene og tier, når han legger byrder på ham,
29 Debe inclinarse con el rostro hacia el suelo, porque aún puede haber esperanza.
at han trykker sin munn i støvet og sier: Kanskje det ennu er håp -
30 Debe poner la mejilla a quien quiera abofetearlos; debe aceptar los insultos de los demás.
at han vender sitt kinn til den som slår ham, lar sig mette med hån.
31 Porque el Señor no nos abandonará para siempre.
For Herren forkaster ikke til evig tid,
32 Aunque nos venga la tristeza, él nos muestra misericordia porque su amor fiel es muy grande.
men om han bedrøver, så forbarmer han sig igjen efter sin rike miskunnhet;
33 Porque no quiere herir ni causarle dolor a ninguno.
for det er ikke av hjertet han plager eller bedrøver menneskenes barn.
34 Ya sea que alguien maltrate a todos los prisioneros de la tierra
Når nogen knuser alle jordens fanger under sine føtter,
35 Ole niegue a alguien sus derechos mientras el Altísimo lo ve,
bøier mannens rett for den Høiestes åsyn
36 O sea que alguien engañe a otro en su caso legal, estas son cosas el Señor noaprueba.
eller gjør en mann urett i hans sak - mon Herren ikke ser det?
37 ¿Quién habló y llegó a existir? ¿No fue el Señor quien lo ordenó?
Hvem talte så det skjedde, uten at Herren bød det?
38 Cuando el Altísimo habla puede ser para un desastre o para una bendición.
Er det ikke fra den Høiestes munn både de onde og de gode ting utgår?
39 ¿Por qué habría de quejarse un ser humano de las consecuencias de sus pecados?
Hvorfor klager et menneske som lever? Enhver klage over sin egen synd!
40 Debemos mirarnos a nosotros mismos, examinar nuestros actos y volver al Señor.
La oss ransake våre veier og granske dem, og la oss vende om til Herren!
41 No nos limitemos a levantar la mano a Dios hacia el cielo, sino nuestra mente también, y digamos:
La oss løfte vårt hjerte og våre hender til Gud i himmelen!
42 “Nosotros somos pecadores; nosotros somos rebeldes ¡y tú no nos has perdonado!”
Vi har syndet og vært gjenstridige; du har ikke tilgitt.
43 Te has envuelto en ira y nos has perseguido, matándonos sin piedad. Has destruido sin piedad.
Du innhyllet dig i vrede og forfulgte oss; du slo ihjel, du sparte ikke.
44 Te has envuelto en una nube que ninguna oración puede penetrar.
Du innhyllet dig i skyer, så ingen bønn trengte igjennem.
45 Nos has convertido en residuos y desechos para las naciones de alrededor.
Til skarn og utskudd gjorde du oss midt iblandt folkene.
46 Todos nuestros enemigos abren la boca para criticarnos.
De spilte op sin munn mot oss alle våre fiender.
47 Estamos aterrorizados y atrapados, devastados y destruidos.
Gru og grav er blitt oss til del, ødeleggelse og undergang.
48 Las lágrimas brotan de mis ojos por la muerte de mi pueblo.
Bekker av tårer rinner fra mitt øie fordi mitt folks datter er gått under.
49 Mis ojos rebosan de lágrimas todo el tiempo. No se detendrán
Mitt øie rinner og har ikke ro, det får ingen hvile,
50 Hasta que el Señor mire desde el cielo y vea lo que pasa.
før Herrens øie ser ned fra himmelen.
51 Lo que he visto me atormenta por lo que ha sucedido a todas las mujeres de mi ciudad.
Mitt øie volder min sjel smerte for alle min stads døtres skyld.
52 Sin razón alguna mis enemigos me atraparon como a un pájaro.
Hårdt jaget de mig som en fugl de som var mine fiender uten årsak.
53 Intentaron matarme arrojándome a un pozo y tirándome piedras.
De vilde gjøre ende på mitt liv, de vilde kaste mig i brønnen, og de kastet sten på mig.
54 El agua me inundó hastala cabeza, y pensé que moriría.
Vannene strømmet over mitt hode; jeg sa: Jeg er fortapt.
55 Desde lo más profundo de la fosa te llamé, Señor.
Jeg påkalte ditt navn, Herre, fra den dypeste brønn.
56 Tú me oíste cuando oré: “Por favor, no ignores mi grito de auxilio”.
Du hørte min røst; lukk ikke ditt øre for mitt rop, men la mig få lindring!
57 Viniste a mí cuando te llamé, y me dijiste: “¡No tengas miedo!”
Du var nær den dag jeg kalte på dig; du sa: Frykt ikke!
58 ¡Has tomado mi caso y me has defendido; has salvado mi vida!
Herre, du har ført min sjels sak, du har frelst mitt liv.
59 Señor, tú has visto las injusticias que se han cometido contra mí; ¡Defiéndeme, por favor!
Herre, du har sett den urett jeg har lidt; døm i min sak!
60 Has observado lo vengativos que son y las veces que han conspirado contra mí.
Du har sett all deres hevn, alle deres onde råd mot mig.
61 Señor, tú has oído cómo me han insultado y lo que han tramado contra mí,
Du har hørt deres hån, Herre, alle deres onde råd mot mig,
62 ¡Cómo mis enemigos hablan contra mí y se quejan de mí todo el tiempo!
mine motstanderes tale og deres tanker mot mig den hele dag.
63 ¡Mira! Ya sea que estén sentados o de pie, siguen burlándose de mí en sus canciones.
Akt på dem når de sitter, og når de står op! De synger spottesanger om mig.
64 ¡Págales como se merecen, Señor, por todo lo que han hecho!
Du vil gjøre gjengjeld mot dem, Herre, efter deres henders gjerning.
65 Dales algo para que sus mentes queden cubiertas! ¡Que tu maldición caiga sobre ellos!
Du vil legge et dekke over deres hjerte, din forbannelse vil bli dem til del.
66 Persíguelos en tu cólera, Señor, y deshazte de ellos de la tierra!
Du vil forfølge dem i vrede og ødelegge dem, så de ikke mere finnes under Herrens himmel.

< Lamentaciones 3 >