< Job 8 >
1 Entonces Bildad el Suhita habló y dijo:
Da tok Bildad fra Suah til orde og sa:
2 “¿Cuánto tiempo más seguirás hablando así? Las palabras que salen de tu boca son un montón de aire caliente!
Hvor lenge vil du tale så? Hvor lenge skal din munns ord være som et veldig vær?
3 ¿Pervierte Dios la justicia? ¿Acaso el Todopoderoso pervierte lo que es justo?
Skulde vel Gud forvende retten, eller den Allmektige forvende rettferdigheten?
4 Tus hijos debieron pecar contra él, y por eso merecieron el castigo que les infligió.
Har dine sønner syndet mot ham, så har han gitt dem deres brøde i vold.
5 Pero si oras a Dios y le pides ayuda,
Hvis du vender dig til Gud og beder den Allmektige om nåde,
6 si llevas una vida limpia y haces lo que es justo, entonces él actuará para enderezar las cosas en su hogar.
hvis du er ren og opriktig, da vil han våke over dig og gjenreise din rettferds bolig,
7 Aunque comiencen con casi nada, ¡terminarán con mucho!
og din forrige lykke vil bli ringe mot din senere lykke, for den skal være overmåte stor.
8 “¿Por qué no preguntan lo que descubrieron las generaciones anteriores, y examinan lo que descubrieron nuestros antepasados? ¡Nosotros nacimos ayer y no sabemos nada!
For spør bare fremfarne slekter og akt på det som deres fedre har gransket ut
9 Nuestros días en la tierra se desvanecen tan rápido como una sombra que pasa.
- for vi er fra igår og vet intet; for en skygge er våre dager på jorden -
10 ¿Acaso no te enseñan y te explican lo que saben?
de skal lære dig og si dig det og bære frem ord fra sitt hjerte.
11 ¿Puede crecer el papiro donde no hay pantano? ¿Pueden crecer los juncos sin agua?
Vokser sivet op hvor det ikke er myrlendt? Blir starrgresset stort uten vann?
12 Incluso sin ser cortados, mientras aún florecen, se marchitan más rápido que la hierba.
Ennu står det friskt og grønt og blir ikke skåret; da visner det før alt annet gress.
13 Esto es lo que le sucede a todo el que se olvida de Dios. Las esperanzas de los que viven sin Dios se reducen a nada.
Således går det alle dem som glemmer Gud, og den gudløses håp går til grunne;
14 Su confianza es como si se aferraran a una endeble tela de araña.
hans tillit avskjæres, og det han trøster sig til, er spindelvev.
15 Buscan la seguridad en su casa, pero ésta no les proporciona ningún apoyo. Intentan aferrarse a ella, pero es fugaz.
Han støtter sig på sitt hus, men det står ikke; han holder sig fast i det, men det står ikke fast.
16 Los que viven sin Dios son como una planta exuberante que crece al sol y extiende sus brotes por todo el jardín.
Frodig står han der i solens skinn, og hans skudd breder sig ut over hans have;
17 Enreda sus raíces entre las piedras y se aferra a la roca.
om en stenrøs slynger sig hans røtter, mellem stener trenger han sig frem.
18 Pero cuando es cortada, el lugar donde estaba la repudia, diciendo: ‘Nunca te vi’.
Ryddes han bort fra sitt sted, så kjennes det ikke ved ham, men sier: Jeg har aldri sett dig.
19 Entonces su vida se acaba, y otra plata brota de la tierra para ocupar su lugar.
Se, det er gleden på hans vei, og av mulden spirer andre frem.
20 “Mira, Dios no rechaza a quien es inocente, ni apoya a quien es culpable.
Nei, Gud forkaster ikke en som er ulastelig, og han holder ikke ugudelige ved hånden.
21 Él puede hacer que vuelvas a reír de felicidad y a gritar de alegría.
Ennu vil han fylle din munn med latter og dine leber med jubel.
22 Los que te odian serán avergonzados, y el lugar donde viven los malvados será destruido”.
De som hater dig, skal klædes med skam, og de ugudeliges telt skal ikke mere finnes.