< Job 41 >

1 “¿Puedes sacar a Leviatán con un anzuelo? ¿Puedes atarle la boca?
Kan du dra Leviatan op med en krok og trykke dens tunge ned med et snøre?
2 ¿Puedes pasar una cuerda por su nariz? ¿Puedes pasarle un anzuelo por la mandíbula?
Kan du sette en sivline i dens nese og gjennembore dens kjeve med en krok?
3 ¿Te rogará que lo dejes ir? ¿O te hablará suavemente?
Vil den rette mange ydmyke bønner til dig eller tale blide ord til dig?
4 ¿Hará un contrato contigo? ¿Acepta ser tu esclavo para siempre?
Vil den gjøre en pakt med dig, så du kan få den til din træl for all tid?
5 ¿Jugarás con él como con un pájaro? ¿Le pondrás una correa para tus chicas?
Kan du leke med den som med en fugl og binde den fast for dine små piker?
6 ¿Decidirán tus socios comerciales un precio para él y lo repartirán entre los mercaderes?
Kan et lag av fiskere kjøpslå om den, stykke den ut mellem kjøbmennene?
7 ¿Pueden atravesar su piel con muchos arpones, su cabeza con lanzas de pesca?
Kan du fylle dens hud med spyd og dens hode med harpuner?
8 Si lo agarraras, ¡imagina la batalla que tendrías! ¡No volverías a hacerlo!
Prøv å legge hånd på den! Den strid skal du komme til å minnes og ikke gjøre det igjen!
9 Cualquier esperanza de capturarlo es una tontería. Cualquiera que lo intente será arrojado al suelo.
Nei, den som våger slikt, hans håp blir sveket; allerede ved synet av den styrter han til jorden.
10 Ya que nadie tiene el valor de provocar al Leviatán, ¿quién se atrevería a enfrentarse a mí?
Ingen er så djerv at han tør tirre den; hvem tør da sette sig op imot mig?
11 ¿Quién se ha enfrentado a mí con alguna reclamación que deba pagar? Todo lo que hay bajo el cielo me pertenece.
Hvem gav mig noget først, så jeg skulde gi ham vederlag? Alt under himmelen hører mig til.
12 “Permítanme hablarles del Leviatán: sus poderosas patas y sus gráciles proporciones.
Jeg vil ikke tie om dens lemmer, om dens store styrke og dens fagre bygning.
13 ¿Quién puede quitarle la piel? ¿Quién puede penetrar su doble armadura?
Hvem har dradd dens klædning av? Hvem tør komme innenfor dens dobbelte rad av tenner?
14 ¿Quién puede abrir sus mandíbulas? Sus dientes son aterradores.
Hvem har åpnet dens kjevers dør? Rundt om dens tenner er redsel.
15 Su orgullo son sus hileras de escamas, cerradas con fuerza.
Stolte er skjoldenes rader; hvert av dem er tillukket som med et fast segl.
16 Sus escamas están tan juntas que el aire no puede pasar entre ellas.
De ligger tett innpå hverandre, og ingen luft trenger inn imellem dem.
17 Cada escama se adhiere a la siguiente; se cierran entre sí y nada puede penetrar en ellas.
Det ene skjold henger fast ved det andre; de griper inn i hverandre og skilles ikke at.
18 Cuando estornuda, brilla la luz. Sus ojos son como el sol naciente.
Når den nyser, stråler det frem lys, og dens øine er som morgenrødens øielokk.
19 De su boca salen llamas y chispas de fuego.
Bluss farer ut av dens gap, gnister spruter frem.
20 De sus fosas nasales sale humo, como el vapor de una caldera sobre un fuego de cañas.
Fra dens nesebor kommer røk som av en gryte som koker over siv.
21 Su aliento prende fuego al carbón mientras las llamas salen de su boca.
Dens ånde tender kull i brand, og luer går ut av dens gap.
22 Su cuello es poderoso, y todos los que se enfrentan a él tiemblan de terror.
På dens hals har styrken sin bolig, og angsten springer foran den.
23 Su cuerpo es denso y sólido, como si estuviera hecho de metal fundido.
Dens doglapper sitter fast; de er som støpt på den og rører sig ikke.
24 Su corazón es duro como una piedra de molino.
Dens hjerte er fast som sten, fast som den underste kvernsten.
25 Cuando se levanta, incluso los poderosos se aterrorizan; retroceden cuando se agita.
Når den hever sig, gruer helter; av redsel mister de sans og samling.
26 Las espadas rebotan en él, al igual que las lanzas, los dardos y las jabalinas.
Rammes den med sverd, så biter det ikke på den, heller ikke lanse, pil eller kastespyd.
27 El hierro es como la paja y el bronce es como la madera podrida.
Den akter jern som strå, kobber som ormstukket tre.
28 Las flechas no pueden hacerle huir; las piedras de las hondas son como trozos de rastrojo.
Buens sønn jager den ikke på flukt; slyngens stener blir som halm for den.
29 Los garrotes son también como rastrojos; se ríe del ruido de las lanzas que vuelan.
Stridsklubber aktes som halm, og den ler av det susende spyd.
30 Sus partes inferiores están cubiertas de puntas afiladas como ollas rotas; cuando se arrastra por el barro deja marcas como un trillo.
På dens buk sitter skarpe skår, den gjør spor i dyndet som efter en treskeslede.
31 Revuelve el mar como el agua en una olla hirviendo, como un cuenco humeante cuando se mezcla el ungüento.
Den får dypet til å koke som en gryte; den får havet til å skumme som en salvekokers kjele.
32 Deja tras de sí una estela reluciente, como si el mar tuviera cabellos blancos.
Efter den lyser dens sti; dypet synes å ha sølvhår.
33 No hay nada en la tierra como él: una criatura que no tiene miedo.
Det er intet på jorden som er herre over den; den er skapt til ikke å reddes.
34 Mira con desprecio a todas las demás criaturas. Es el más orgulloso de todos”.
Alt som er høit, ser den i øiet; den er en konge over alle stolte dyr.

< Job 41 >