< Job 39 >

1 “¿Sabes cuándo paren las cabras salvajes? ¿Has observado los dolores de parto de los ciervos?
Kjenner du tiden når stengjetene føder, og gir du akt på hindenes veer?
2 ¿Sabes cuántos meses llevan a sus crías? ¿Sabes en qué momento dan a luz?
Teller du månedene til de skal bære, og vet du tiden når de føder?
3 Se agazapan en el parto para dar a luz a sus crías.
De bøier sig, føder sine unger og blir fri for sine smerter.
4 Sus crías se fortalecen en el campo, se van y no vuelven.
Deres unger blir kraftige og vokser op ute på marken; de løper bort og kommer ikke tilbake til dem.
5 “¿Quién le dio la libertad al asno salvaje? ¿Quién lo liberó de sus ataduras?
Hvem har gitt villeslet dets frihet, hvem løste dets bånd,
6 Yo le he dado el desierto como hogar, las llanuras saladas como lugar para vivir.
det som jeg gav ørkenen til hus og saltmoen til bolig?
7 Desprecia el ruido de la ciudad; no necesita escuchar los gritos del conductor.
Det ler av byens ståk og styr; driverens skjenn slipper det å høre.
8 Caza en los montes los pastos, buscando toda clase de plantas verdes para comer.
Hvad det leter op på fjellene, er dets beite, og det søker efter hvert grønt strå.
9 “¿Está dispuesto el buey salvaje a servirte? ¿Pasará la noche en tu pesebre?
Har vel villoksen lyst til å tjene dig? Vil den bli natten over ved din krybbe?
10 ¿Puedes atar un buey salvaje a un arado? ¿Puedes hacer que labre tus campos por ti?
Kan du binde villoksen med rep til furen? Vil den harve dalene efter dig?
11 Como es tan poderoso, ¿puedes confiar en él? ¿Puedes confiar en él para que te haga el trabajo pesado?
Kan du stole på den, fordi dens kraft er så stor, og kan du overlate den ditt arbeid?
12 ¿Estás seguro de que recogerá tu grano y lo llevará a tu era?
Kan du lite på at den fører din grøde hjem, og at den samler den til din treskeplass?
13 “El avestruz bate con orgullo sus alas, pero no se parecen en nada a las plumas de vuelo de la cigüeña.
Strutsen flakser lystig med vingene; men viser dens vinger og fjær moderkjærlighet?
14 La avestruz abandona sus huevos en el suelo, dejándolos para que se calienten en el polvo.
Nei, den overlater sine egg til jorden og lar dem opvarmes i sanden,
15 No cree que puedan ser aplastados bajo sus pies, pisoteados por un animal salvaje.
og den glemmer at en fot kan klemme dem itu, og markens ville dyr trå dem i stykker.
16 Es dura con sus crías, actuando como si no le pertenecieran. No le importa que todo su trabajo haya sido en vano.
Den er hård mot sine unger, som om de ikke var dens egne; den er ikke redd for at dens møie skal være spilt.
17 Porque yo, Dios, la hice olvidar la sabiduría; no tuvo su parte de inteligencia.
For Gud nektet den visdom og gav den ingen forstand.
18 Pero cuando lo necesita, puede saltar y correr, burlando al caballo y a su jinete con su velocidad.
Men når den flakser i været, ler den av hesten og dens rytter.
19 “¿Le diste al caballo su fuerza? ¿Le pusiste crines en el cuello?
Gir du hesten styrke? Klær du dens hals med bevrende man?
20 ¿Le hiciste capaz de saltar como una langosta? Su fuerte resoplido es aterrador.
Lar du den springe som gresshoppen? Dens stolte fnysen er forferdelig.
21 Da zarpazos en el suelo, se levanta con fuerza y se lanza a la batalla.
Den skraper i jorden og gleder sig ved sin kraft; så farer den frem mot væbnede skarer.
22 Se ríe del miedo; no se asusta en absoluto.
Den ler av frykten og forferdes ikke, og den vender ikke om for sverd.
23 El carcaj lleno de flechas resuena contra él; la lanza y la jabalina resplandecen a la luz del sol.
Over den klirrer koggeret, blinkende spyd og lanse.
24 Temblando de rabia galopa por el suelo; no puede quedarse quieto cuando suena la trompeta.
Med styr og ståk river den jorden op, og den lar sig ikke stagge når krigsluren lyder.
25 Cuando suena la trompeta, está listo; siente el sonido de la batalla desde lejos, oye los gritos de los comandantes.
Hver gang luren lyder, sier den: Hui! Og langt borte værer den striden, høvedsmenns tordenrøst og hærskrik.
26 “¿Es por tu sabiduría que el halcón se eleva, extendiendo sus alas hacia el sur?
Skyldes det din forstand at høken svinger sig op og breder ut sine vinger mot Syden?
27 ¿Acaso ordenas al águila que vuele alto y haga su nido en las cumbres de los montes?
Er det på ditt bud at ørnen flyver så høit, og at den bygger sitt rede oppe i høiden?
28 Vive entre los acantilados y se posa en un peñasco remoto.
Den bor på berget og har nattely der, på tind og nut.
29 Desde allí espía a su presa desde lejos, fijando su mirada en su víctima. Sus polluelos tragan sangre con avidez.
Derfra speider den efter føde; langt bort skuer dens øine.
30 Donde están los cadáveres, allí se encuentran las aves de rapiña”.
Dens unger drikker blod, og hvor der er lik, der er den.

< Job 39 >