< Job 33 >
1 “Ahora escúchame, Job. Presta atención a todo lo que tengo que decir.
Men høyr no, Job, på talen min, lyd vel på alle mine ord!
2 Mira, estoy a punto de hablar; mi boca está lista para hablar.
Sjå eg hev opna mine lippor, og tunga talar i min munn.
3 Mis palabras salen de mi corazón recto; mis labios hablan con sinceridad de lo que sé.
Frå ærlegt hjarta kjem min tale, rein kunnskap lipporne ber fram.
4 El espíritu de Dios me hizo, y el aliento del Todopoderoso me da vida.
Guds ånd er det som meg hev skapt, og Allvalds ande gjev meg liv.
5 Contéstame, si puedes. Ponte delante de mí y prepárate para defenderte:
Um du det kann, so gjev meg svar! Væpna deg mot meg, og stig fram!
6 Ante Dios los dos somos iguales. Yo también fui hecho de un pedazo de arcilla.
Eg er din likemann for Gud, eg og av leiret forma er.
7 No tienes que tener miedo de mí, pues no seré demasiado duro contigo.
Du tarv’kje vera rædd for meg, min trykk skal ikkje tyngja deg.
8 Has hablado en mi oído y he escuchado todo lo que tenías que decir.
Men du hev sagt for øyro mine - eg høyrde ljoden av ditt ord -:
9 Dices: ‘Estoy limpio, no he hecho nada malo; soy puro, no he pecado.
«Eg skuldfri er og utan synd, eg flekkfri er og utan skuld;
10 Mira cómo Dios encuentra faltas en mí y me trata como su enemigo.
men han fører uvensgrunnar mot meg og held meg for sin fiendsmann;
11 Pone mis pies en el cepo y vigila todo lo que hago’.
han legg i stokken mine føter og vaktar alle mine vegar.»
12 Pero te equivocas. Déjame explicarte: Dios es más grande que cualquier ser humano.
Men du hev urett, svarar eg; Gud større er enn menneskja.
13 ¿Por qué luchas contra él, quejándote de que Dios no responde a tus preguntas?
Men kvifor vil du klaga på han: Han aldri svarar i sin sak?
14 Dios habla una y otra vez, pero la gente no se da cuenta.
På eit vis talar Gud, ja tvo, um enn dei ikkje agtar på det.
15 A través de sueños y visiones en la noche, cuando la gente cae en el sueño profundo, descansando en sus camas,
I draumar og i syn ved natt, når tunge svevnen fell på folk, når dei på lægjet ligg og blundar,
16 Dios les habla con advertencias solemnes
då let han øyro upp på folk, og innsiglar åtvaring til deim,
17 para alejarlos de hacer el mal y evitar que se vuelvan orgullosos.
for burt frå synd å driva mannen, og rydja ovmod ut or honom
18 Los salva de la tumba y los libra de la muerte violenta.
og berga sjæli hans frå gravi og livet hans frå spjotodd-daude.
19 La gente también es disciplinada en un lecho de dolor, con un dolor constante en sus huesos.
Han tuktast og med sjukelægje, med stendig uro inn til beini,
20 No tienen deseos de comer; ni siquiera quieren sus platos favoritos.
hans liv fær mothug imot brød, og sjæli hans mot lostemat.
21 Su carne se desgasta hasta quedar en nada; todo lo que queda es piel y huesos.
Hans misser holdet, vert usjåleg, og beini morknar, syner ikkje,
22 Están a punto de morir; su vida se acerca al verdugo.
og sjæli ned mot gravi lutar, hans liv mot daude-englarne.
23 “Pero si aparece un ángel, un mediador, uno de los miles de ángeles de Dios, para indicarle a alguien el camino correcto para ellos,
Er det då yver han ein engel, ein millommann, ein utav tusund, som lærer mannen um hans plikt,
24 tendrá gracia con ellos. Les dirá: ‘Sálvenlos de bajar a la tumba, porque he encontrado un camino para liberarlos’.
Han ynkast yver han og segjer: «Frels honom frå i grav å ganga! Eg hev ei løysepening funne.»
25 Entonces sus cuerpos se renovarán como si fueran jóvenes de nuevo; serán tan fuertes como cuando estaban en la flor de la vida.
Hans likam skal av helsa bløma, sin ungdom skal han atter få.
26 Orarán a Dios, y él los aceptará; llegarán a la presencia de Dios con alegría, y él les arreglará las cosas.
Han bed til Gud og nåde fær, so han hans åsyn ser med jubel. Og so fær mannen att si rettferd.
27 Cantarán y dirán a los demás: ‘He pecado, he desvirtuado lo que es justo, pero no me ha servido de nada.
Han syng for folk og segjer so: «Eg synda hev og krenkt det rette, men hev’kje fenge lika for det;
28 Me salvó de bajar al sepulcro y viviré en la luz’.
mi sjæl frå gravi berga han, med gleda fær eg ljoset sjå.»
29 Mira, Dios hace esto una y otra vez para la gente;
Og sjå: alt dette gjerer Gud tvo gonger, ja tri gong’ mot mannen,
30 los salva de la tumba para que vean la luz de la vida.
og ber hans sjæl frå gravi burt, so livsens ljos kann lysa for han.
31 “Presta atención, Job, y escúchame. Calla y déjame hablar.
So gjev no gaum og høyr meg, Job, ver tagall du, so eg kann tala!
32 Pero si tienes algo que decir, habla.
Um du hev ord, so gjev meg svar! Tala, eg gjev deg gjerne rett.
33 Si no, escúchame. Calla y te enseñaré la sabiduría”.
I anna fall so høyr på meg, teg medan eg deg visdom lærer!»