< Job 32 >
1 Los tres amigos de Job dejaron de responderle porque él seguía protestando su inocencia.
Dei tri mennerne svara ikkje Job meir, av di han heldt seg sjølv for rettferdig.
2 Entonces Eliú, hijo de Baraquel el Buzita, de la familia de Ram, se enojó. Se enojó con Job por afirmar que él tenía la razón y no Dios.
Men då loga harmen upp hjå Elihu, son åt Barak’el, buziten, av Rams-ætti. Han vart harm på Job, av di han heldt seg sjølv rettferdigare enn Gud.
3 Eliú también se enfadó con los tres amigos de Job porque hacían ver que Dios estaba equivocado, ya que no habían sido capaces de responder a Job.
Han harmast og på dei tri venerne, av di dei ikkje kunde finna noko svar, og endå dømde Job skuldig.
4 Elihú había esperado a que los otros tres hablaran con Job, ya que eran mayores que él.
For Elihu hadde venta med å tala til Job, av di dei andre var eldre enn han;
5 Pero al ver que no podían responder a Job, se enojó mucho.
men då Elihu såg at dei tri mennerne ikkje hadde noko å svara, vart han brennande harm.
6 Eliú, hijo de Baraquel el Buzita, dijo: “Yo soy joven y ustedes son viejos, por eso me resistí a decirles lo que sé.
Og Elihu, son åt Barak’el, buziten, tok til ords og sagde: «Ung er eg etter år å rekna; de derimot er gamle menn. Difor eg blygdest og var rædd å segja til dykk det eg veit.
7 Me dije a mí mismo: ‘Los que son mayores deben hablar, los que son mayores deben enseñar la sabiduría’.
Eg tenkte: «Åri tala lyt og alderen forkynna visdom.»
8 Sin embargo, hay un espíritu en los seres humanos, el aliento del Todopoderoso, que les da entendimiento.
Nei, ånd lyt til hjå menneski; og Allvalds ande gjev deim vit.
9 No son los viejos los que son sabios, ni los ancianos los que saben lo que es correcto.
Dei gamle er’kje alltid vise, kvithærde veit’kje stødt det rette.
10 Por eso te digo que me escuches ahora: déjame decirte lo que sé.
Difor eg segjer: Høyr på meg; eg vil og segja det eg veit.
11 Pues bien, esperé a oír lo que tenías que decir, escuchando tus ideas mientras buscabas las palabras adecuadas para hablar.
Eg venta hev på dykkar ord og lydde vel på dykkar lærdom, alt med de leita etter ord.
12 Les he prestado mucha atención a todos, y ninguno ha demostrado que Job estuviera equivocado ni ha respondido a sus argumentos.
Og eg gav nøgje agt på dykk, men ingen sagde Job imot, ingen av dykk gav honom svar.
13 No digan dentro de ustedes mismo: ‘Somos muy sabios’, porque Dios, y no un ser humano, les demostrará que están equivocados.
Seg ikkje: «Visdom der me fann; Gud slå han ned, folk kann det ikkje.»
14 Job no alineó sus argumentos contra mí, y yo no le responderé como ustedes lo hicieron.
Han hev’kje tala imot meg, og ei med dykkar ord eg svarar.
15 Se quedaron sin palabras, sin nada más que decir.
Dei er forstøkte, svarar ikkje, dei vantar ord å føra fram.
16 ¿Debo seguir esperando, siendo que no hablan y solo están ahí de pie sin decir nada?
Treng eg vel venta når dei tegjer og stend der reint forutan svar?
17 Pues ahora yo también daré mi respuesta. Les diré lo que sé.
Eg vil og svara, eg for meg, eg vil og segja det eg veit.
18 ¡Tengo tanto que decir que no puedo retener las palabras!
For eg er full av ord til svars; i bringa sprengjer åndi på.
19 Por dentro soy como un vino en fermentación, embotellado; como odres nuevos a punto de estallar.
Mitt indre er som innstengd vin, lik nye vinhit vil det sprengjast.
20 Tengo que hablar antes de estallar; abriré mis labios para responderle.
Eg tala vil so eg fær luft, vil opna lipporne og svara.
21 No tomaré partido, y no voy a adular a nadie.
Eg ikkje tek parti for nokon og smeikjer ei for nokor mann;
22 No sé adular, y si lo hiciera mi Creador pronto me destruiría”.
å smeikja kann eg ikkje med; min skapar elles burt meg reiv.