< Job 10 >

1 ¡Odio mi vida! Permíteme hablar libremente de mis quejas; no puedo guardarme mi amargura.
Mi sjæl er leid av livet mitt, eg gjev mi klaga lause taumar, vil tala i min såre hugverk.
2 Le diré a Dios: “No te limites a condenarme; dime qué tienes contra mí.
Til Gud eg segjer: «Døm meg ikkje; seg kvifor du imot meg strider!
3 ¿Te gusta acusarme? ¿Por qué me rechazas a mí, a quien has creado con tus propias manos, y sin embargo te alegras de las maquinaciones de los malvados?
Finn du det godt å gjera vald, og øyda upp ditt eige verk, men lysa yver gudlaust råd?
4 ¿Tienes ojos humanos? ¿Ves como los seres humanos?
Er auga ditt av kjøt og blod? Ser du som menneskje plar sjå?
5 ¿Es tu vida tan corta como la de los mortales? ¿Son tus años tan breves como los de la humanidad,
Er dine dagar mennesk-dagar? Er dine år lik mannsens år?
6 para que tengas que examinar mis males e investigar mis pecados?
Med di mitt brot du leitar upp, og granskar etter syndi mi,
7 Aunque sabes que no soy culpable, nadie puede salvarme de ti.
endå du veit eg er uskuldig, og ingen bergar or di hand.
8 Me hiciste y me diste forma con tus propias manos, y sin embargo me destruyes.
Di hand hev skapt og dana meg fullt ut, og no vil du meg tyna?
9 Recuerda que me diste forma como a un pedazo de arcilla; ¿vas a volver a convertirme en polvo?
Hugs på, du forma meg som leir; no gjer du atter meg til mold!
10 Me derramaste como la leche, me cuajaste como el queso.
Som mjølk du let meg renna ut og let meg stivna liksom ost;
11 Me vestiste de piel y carne; tejiste mi cuerpo con huesos y músculos.
Du klædde meg med hud og kjøt, fleitta bein og senar saman.
12 Me diste vida y me mostraste tu bondad; me has cuidado mucho.
Du gav meg både liv og miskunn, og verna um mitt andedrag.
13 “Pero guardaste estas cosas en tu corazón. Sé que tu propósito era
Men dette du i hjarta gøymde, eg veit det var i din tanke;
14 vigilarme, y si pecaba, entonces no perdonarías mis males.
Du vakta på meg um eg synda; du gav meg ikkje til mitt brot;
15 Si soy culpable, estoy en problemas; si soy inocente, no puedo mantener la cabeza en alto porque estoy totalmente deshonrado al ver mis sufrimientos.
um eg var skuldig, usæl eg! Um skuldfri, tord’ eg ei meg briska, av skjemsla mett, med naud for augom;
16 Si mantengo la cabeza alta me persigues como un león, mostrando lo poderoso que eres para herirme.
For då du jaga meg som løva og let meg atter under sjå,
17 Repites tus argumentos contra mí, derramas más y más tu ira contra mí, envías nuevos ejércitos contra mí.
du førde nye vitne mot meg og harmast endå meir på meg og sende mot meg her på her.
18 “¿Por qué me dejaste nacer? Ojalá hubiera muerto y nadie me hubiera visto nunca.
Kvi drog du meg or morsliv fram? Kvi fekk eg ikkje usedd døy,
19 Hubiera sido mejor que nunca hubiera existido, llevado directamente del vientre a la tumba.
lik ein som aldri til hev vore, og vart i grav frå morsliv lagt?
20 Sólo me quedan unos días, así que ¿por qué no me dejas en paz para que pueda tener un poco de paz
Er ikkje mine dagar få? Haldt upp! Slepp meg, so eg litt glad kann verta,
21 antes de ir al sitio de donde nunca volveré, la tierra de las tinieblas y la sombra de la muerte?
fyrr eg gjeng burt, og kjem’kje att, til myrkre land med daudeskugge,
22 La tierra de la oscuridad total donde se encuentra la sombra de la muerte, un lugar de caos donde la luz misma es oscuridad”.
eit land so myrkt som svarte natti, med daudeskugge og vanskipnad, der dagsljoset er som myrke natt!»»

< Job 10 >