< Salmos 139 >
1 Al maestro de coro. Salmo de David. Yahvé, Tú me penetras y me conoces.
Til sangmesteren; av David; en salme. Herre, du ransaker mig og kjenner mig.
2 Sabes cuando me siento y cuando me levanto; de lejos disciernes mis pensamientos.
Enten jeg sitter, eller jeg står op, da vet du det; du forstår min tanke langt fra.
3 Si ando y si descanso Tú lo percibes, y todos mis caminos te son familiares.
Min sti og mitt leie gransker du ut, og du kjenner grant alle mine veier.
4 No está todavía en mi lengua la palabra, y Tú, Yahvé, ya la sabes toda.
For det er ikke et ord på min tunge - se, Herre, du vet det alt sammen.
5 Tú me rodeas por detrás y por delante, y pones tu mano sobre mí.
Bakfra og forfra omgir du mig, og du legger din hånd på mig.
6 Maravillosa sobremanera es para mí tal ciencia, demasiado sublime, superior a mi alcance.
Å forstå dette er mig for underlig, det er for høit, jeg makter det ikke.
7 ¿Adónde iré que me sustraiga a tu espíritu, adónde huiré de tu rostro?
Hvor skal jeg gå fra din Ånd, og hvor skal jeg fly fra ditt åsyn?
8 Si subiere al cielo, allí estás Tú; si bajare al abismo, Tú estás presente. (Sheol )
Farer jeg op til himmelen så er du der, og vil jeg rede mitt leie i dødsriket, se, da er du der. (Sheol )
9 Si tomare las alas de la aurora, y me posare en el extremo del mar,
Tar jeg morgenrødens vinger, og vil jeg bo ved havets ytterste grense,
10 también allí me conducirá tu mano, y me tendrá asido tu diestra.
så fører også der din hånd mig, og din høire hånd holder mig fast.
11 Si dijera: “Al menos las tinieblas me esconderán”, y a modo de luz me envolviese la noche.
Og sier jeg: Mørket skjule mig, og lyset omkring mig bli natt -
12 las mismas tinieblas no serían oscuras para Ti, y la noche resplandecería como el día, la oscuridad como la luz.
så gjør heller ikke mørket det for mørkt for dig, og natten lyser som dagen, mørket er som lyset.
13 Tú formaste mis entrañas; me tejiste en el seno de mi madre.
For du har skapt mine nyrer, du virket mig i min mors liv.
14 Te alabo porque te has mostrado maravilloso, porque tus obras son admirables; largamente conoces mi alma,
Jeg priser dig fordi jeg er virket på forferdelig underfull vis; underfulle er dine gjerninger, og min sjel kjenner det såre vel.
15 y mi cuerpo no se te ocultaba, aunque lo plasmabas en la oscuridad, tejiéndolo bajo la tierra.
Mine ben var ikke skjult for dig da jeg blev virket i lønndom, da jeg blev kunstig virket i jordens dyp.
16 Tus ojos veían ya mis actos, y todos están escritos en tu libro; los días (míos) estaban determinados antes de que ninguno de ellos fuese.
Da jeg bare var foster, så dine øine mig, og i din bok blev de alle opskrevet de dager som blev fastsatt da ikke en av dem var kommet.
17 Oh Dios ¡cuán difíciles de comprender tus designios! ¡Cuán ingente es su número!
Hvor vektige dine tanker er for mig, Gud, hvor store deres summer!
18 Si quisiera contarlos, son más que las arenas; si llegara al fin, mi duración sería como la tuya.
Vil jeg telle dem, så er de flere enn sand; jeg våkner op, og jeg er ennu hos dig.
19 ¡Oh, si quitaras la vida, oh Dios, al impío, y se apartasen de mí los hombres perversos!
Gud, gid du vilde drepe den ugudelige, og I blodtørstige menn, vik fra mig -
20 Porque con disimulo se rebelan contra Ti; siendo tus enemigos, asumen tu Nombre en vano.
de som nevner ditt navn til å fremme onde råd, som bruker det til løgn, dine fiender!
21 ¿Acaso no debo odiar, Yahvé, a los que te odian, y aborrecer a los que contra Ti se enaltecen?
Skulde jeg ikke hate dem som hater dig, Herre, og avsky dem som reiser sig imot dig?
22 Los odio con odio total; se han hecho mis propios enemigos.
Jeg hater dem med et fullkomment hat; de er mine fiender.
23 Escudríñame, oh Dios, y explora mi corazón, examíname y observa mi intimidad;
Ransak mig, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv mig og kjenn mine mangehånde tanker,
24 mira si ando por el falso camino, y condúceme por la senda antigua.
og se om jeg er på fortapelsens vei, og led mig på evighetens vei!