< Proverbios 13 >
1 El hijo sabio acepta la corrección de su padre; el burlador no hace caso de la reprensión.
En vis sønn hører på sin fars tilrettevisning, men en spotter hører ikke på irettesettelse.
2 El hombre (de bien) se hartará del fruto de su boca, el alma de los pérfidos, en cambio, de la violencia.
Av sin munns frukt nyter en mann godt, men de troløses hu står til vold.
3 Quien guarda su boca, guarda su alma; quien habla inconsideradamente se arruina a sí mismo.
Den som vokter sin munn, bevarer sitt liv; den som lukker sine leber vidt op, ham blir det til ulykke.
4 El perezoso tiene deseos que no se cumplen, el alma del laborioso se saciará.
Den late attrår og får intet, men de flittige næres rikelig.
5 El justo aborrece la palabra mentirosa, el impío infama y obra vergonzosamente.
Den rettferdige hater løgnaktige ord, men den ugudelige gjør det som ondt og skammelig er.
6 La justicia protege los pasos del hombre recto, la malicia causa la ruina del pecador.
Rettferdighet verner den som lever ustraffelig, men ugudelighet feller den som gjør synd.
7 Hay quien se jacta de rico, y nada tiene, y quien se hace el pobre, y es acaudalado.
Den ene ter sig som en rik mann og har dog slett ingen ting, og den andre ter sig som en fattig mann og har dog meget gods.
8 Con las riquezas el hombre (rico) rescata su vida; el pobre, empero, no necesita temer la amenaza.
En manns rikdom er løsepenger for hans liv, men den fattige er det ingen som truer.
9 La luz de los justos difunde alegría, en tanto que la lámpara de los impíos se apaga.
De rettferdiges lys skinner lystig, men de ugudeliges lampe slukner.
10 La soberbia no causa sino querellas, la sabiduría está con los que toman consejo.
Ved overmot voldes bare trette, men hos dem som lar sig råde, er visdom.
11 Los bienes ganados sin esfuerzo tienden a desaparecer, mas el que los junta a fuerza de trabajo los aumenta.
Lett vunnet rikdom minker, men den som samler litt efter litt, øker sitt gods.
12 Esperanza que se dilata hace enfermo el corazón; pero es árbol de vida el deseo cumplido.
Langvarig venting gjør hjertet sykt, men et opfylt ønske er et livsens tre.
13 Quien menosprecia la palabra se pierde; quien respeta el precepto será recompensado.
Den som forakter ordet, ødelegger sig selv; men den som frykter budet, han får lønn.
14 La enseñanza del sabio es fuente de vida, para escapar de los lazos de la muerte.
Den vises lære er en livsens kilde, ved den slipper en fra dødens snarer.
15 Buenos modales ganan favores, mas la conducta de los pérfidos queda estéril.
Ved god forstand vinner en menneskenes yndest, men de troløses vei er hård.
16 Todo varón prudente obra con reflexión, el necio derrama su locura.
Hver den som er klok, går frem med forstand, men en dåre utbreder dårskap.
17 El mensajero infiel se precipita en la desgracia, el mensajero fiel se procura salud.
Et ugudelig sendebud faller i ulykke, men et trofast bud er lægedom.
18 Pobreza e ignominia a quien desecha la corrección, honra a quien escucha la amonestación.
Armod og skam får den som ikke vil vite av tukt; men den som akter på refselse, blir æret.
19 Deseo cumplido recrea al alma, pero el necio abomina apartarse del mal.
Opfylt ønske er søtt for sjelen, men å holde sig fra det onde er en vederstyggelighet for dårer.
20 Quien anda con sabios, sabio será, quien con necios, acabará siendo necio.
Søk omgang med de vise, og du skal bli vis; men dårers venn går det ille.
21 A los pecadores los persigue la desventura, mas los justos serán recompensados con bienes.
Ulykke forfølger syndere, men rettferdige lønnes med godt.
22 Los buenos tienen como herederos los hijos de los hijos; mas la hacienda del pecador queda reservada para el justo.
Den gode efterlater arv til barnebarn, men synderens gods er gjemt til den rettferdige.
23 Los barbechos de los pobres dan pan en abundancia, pero hay quien disipa (la hacienda) por falta de juicio.
De fattiges nyland gir meget føde; men mangen rykkes bort fordi han ikke gjør det som rett er.
24 Quien hace poco uso de la vara quiere mal a su hijo; el que lo ama, le aplica pronto el castigo.
Den som sparer sitt ris, hater sin sønn; men den som elsker ham, tukter ham tidlig.
25 El justo come y satisface su apetito, en tanto que el vientre del malo padece hambre.
Den rettferdige eter så han blir mett, men de ugudeliges buk blir tom.