< Job 9 >

1 Respondió Job y dijo:
Da tok Job til orde og sa:
2 “Bien sé que es así. ¿Cómo puede el hombre ser justo frente a Dios?
Ja visst, jeg vet at det er så; hvorledes skulde en mann kunne ha rett mot Gud?
3 Si pretendiera contender con él, de mil (cargos) no respondería a uno solo.
Om han hadde lyst til å gå i rette med Gud, kunde han ikke svare ham ett til tusen.
4 Él es sabio de corazón, poderoso y fuerte; ¿quién se le opuso y le salió bien?
Vis som han er av hjerte og veldig i styrke - hvem trosset ham og kom vel fra det,
5 Él traslada los montes, sin que sepan quién los trastorna en su ira.
han som flytter fjell før de vet av det, som velter dem i sin vrede,
6 Él remueve la tierra de su sitio, y sus columnas son sacudidas.
som ryster jorden, så den viker fra sitt sted, og dens støtter bever,
7 Él manda al sol, y este no sale, y encierra bajo sello las estrellas.
som byder solen, så den ikke går op, og som setter segl for stjernene,
8 Él solo extiende los cielos, y anda sobre las olas del mar.
som alene utspenner himmelen og skrider frem over havets høider,
9 Él hizo la Osa, el Orión y las Pléyades, las constelaciones del cielo austral.
som har skapt Bjørnen, Orion og Syvstjernen og Sydens stjernekammere,
10 Él hace cosas grandes e insondables, y maravillas sin cuento y número.
som gjør store, uransakelige ting og under uten tall?
11 He aquí que pasa junto a mí, y yo no le veo; y si se retira, tampoco lo advierto.
Han går forbi mig, og jeg ser ham ikke; han farer forbi, og jeg merker ham ikke.
12 Si Él toma una presa ¿quién hará que la devuelva? ¿quién podrá decirle: «¿Qué es lo que haces?»
Han griper sitt rov - hvem vil hindre ham, hvem vil si til ham: Hvad gjør du?
13 Él es Dios, no hay quien pueda doblegar su ira; debajo de Él se encorvan los auxiliares de Rahab.
Gud holder ikke sin vrede tilbake; under ham måtte Rahabs hjelpere bøie sig.
14 ¿Cuánto menos podré yo responderle, elegir mis palabras frente a Él?
Hvorledes skulde da jeg kunne svare ham og velge mine ord imot ham,
15 Aun teniendo yo razón, nada le respondería; imploraría la clemencia del que me juzga.
jeg som ikke kunde svare om jeg enn hadde rett, men måtte be min dommer om nåde!
16 Aun cuando respondiera a mis clamores, no creería que había escuchado mi voz,
Om jeg ropte, og han svarte mig, kunde jeg ikke tro at han hørte min røst,
17 Él, que me aplasta con un torbellino, y multiplica mis llagas sin causa.
han som vilde knuse mig i storm og uten årsak ramme mig med sår på sår,
18 No me deja respirar y me harta de amargura.
som ikke vilde tillate mig å dra ånde, men vilde mette mig med lidelser.
19 Si se trata de fuerza, el poderoso es Él, y si de justicia (dice): «¿Quién me emplazará?»
Gjelder det styrke, så sier han: Se, her er jeg! Gjelder det rett: Hvem vil stevne mig?
20 Aun cuando yo tuviera razón mi boca me condenaría, aunque fuera inocente, me declararía culpable.
Hadde jeg enn rett, skulde dog min egen munn dømme mig skyldig; var jeg enn uskyldig, vilde han dog si at jeg hadde urett.
21 Soy inocente, pero no me importa mi existencia, no hago caso de mi vida.
Skyldløs er jeg; jeg bryr mig ikke om å leve - jeg forakter mitt liv.
22 Es todo lo mismo; por eso he dicho: «Él acaba con el inocente como con el impío.»
Det kommer ut på ett; derfor sier jeg: Skyldløs eller ugudelig - han gjør dem begge til intet.
23 ¡Si al menos el azote matase de repente! Él se ríe de la prueba de los inocentes.
Når svepen brått rammer med død, spotter han de uskyldiges lidelse.
24 La tierra ha sido entregada en manos de los malvados; Él mismo tapa el rostro de sus jueces. Si no es Él, ¿quién lo será?
Jorden er gitt i den ugudeliges hånd; han tilhyller dens dommeres åsyn. Er det ikke han som gjør det, hvem er det da?
25 Mis días pasaron más veloces que un correo, huyen sin ver cosa buena;
Mine dager har vært hastigere enn en løper; de er bortflyktet uten å ha sett noget godt;
26 pasan como las naves de junco, cual águila que se arroja sobre la presa.
de har faret avsted som båter av rør, som en ørn som slår ned på sitt bytte.
27 Si digo: «Olvidaré mis quejas, voy a mudar mi semblante, y me regocijaré»,
Om jeg sier: Jeg vil glemme min sorg, jeg vil la min mørke mine fare og se glad ut,
28 me espantan todos mis dolores, pues sé que Tú no me declaras inocente.
da gruer jeg for alle mine plager; jeg vet jo at du ikke frikjenner mig.
29 Y si soy juzgado culpable, ¿por qué fatigarme en vano?
Jeg skal jo være ugudelig - hvorfor gjør jeg mig da forgjeves møie?
30 Aunque me lavara con agua de nieve, y con lejía limpiara mis manos,
Om jeg tvettet mig med sne og renset mine hender med lut,
31 Tú me sumergirías en el fango, y hasta mis vestidos me darían asco.
da skulde du dyppe mig i en grøft, så mine klær vemmedes ved mig.
32 Porque Él no es un hombre como yo, a quien se pudiera decir: «¡Vamos juntos a juicio!»
For han er ikke en mann som jeg, så jeg kunde svare ham, så vi kunde gå sammen for retten;
33 No hay entre nosotros árbitro que ponga la mano sobre entrambos.
det er ikke nogen voldgiftsmann mellem oss, som kunde legge sin hånd på oss begge.
34 Aparte Él de mí su vara, y no me espante su terror:
Når han bare tok sitt ris bort fra mig, og hans redsler ikke skremte mig!
35 entonces hablaré, sin tenerle miedo, porque así como estoy, no me conozco a mí mismo.”
Da skulde jeg tale uten å reddes for ham; for slik er jeg ikke, det vet jeg med mig selv.

< Job 9 >