< Sabuurradii 129 >
1 Tan iyo yaraantaydii marar badan bay i dhibeen, Reer binu Israa'iil hadda ha yidhaahdeen,
En sang ved festreisene. Meget har de trengt mig fra min ungdom av - så sie Israel -
2 Tan iyo yaraantaydii marar badan bay i dhibeen, Laakiinse igama ay adkaan.
meget har de trengt mig fra min ungdom av; men de har ikke fått overhånd over mig.
3 Kuwa beerta jeexa ayaa dhabarkayga jeexay, Oo jeexjeexoodiina way dheereeyeen.
Min rygg har plogmenn pløid, de har gjort sine furer lange.
4 Rabbigu waa xaq, Oo isagu wuxuu kala gooyay xadhkihii kuwa sharka leh.
Herren er rettferdig, han har avhugget de ugudeliges rep.
5 Inta Siyoon neceb oo dhammu, Ha ceeboobeen oo dib ha u noqdeen.
De skal bli til skamme og vike tilbake alle de som hater Sion,
6 Ha noqdeen sida cawska guryaha korkooda ka baxa Oo engega intaanu korin,
de skal bli som gress på takene, som er visnet før det blir rykket op:
7 Oo aan beergooyuhu gacantiisa ka buuxin, Kan xidhmooyinka xidhaana aanu laabtiisa ka buuxin.
Høstmannen fyller ikke sin hånd, ei heller den som binder kornbånd, sitt fang.
8 Oo kuwa ag maraana ma yidhaahdaan, Barakadii Rabbigu korkiinna ha ahaato. Waxaan idiinku ducaynaynaa magaca Rabbiga.
Og de som går forbi, sier ikke: Herrens velsignelse være over eder, vi velsigner eder i Herrens navn!