Mateyo 19
1 Yesu mpwalapwisha kwamba, walafumako ku Galileya, walaya mucibela ca Yudeya kutala kwa mulonga wa Yolodani.
Og det skjedde da Jesus hadde endt denne tale, da drog han bort fra Galilea og kom til Judeas landemerker på hin side Jordan.
2 Nomba likoto lya bantu lyalamukonkela, kopeloko walasengula balwashi bangi.
Og meget folk fulgte ham, og han helbredet dem der.
3 Bafalisi nabambi balesa kuli Yesu pakuyanda kumutapa mukanwa pakumwipusheti, “Sena casuminishiwa mu Mulawo, muntu kuleka mukashendi pa cebo ciliconse?”
Og fariseerne kom til ham, fristet ham og sa: Har en mann lov til å skille sig fra sin hustru for enhver saks skyld?
4 Nendi Yesu walabakumbuleti, “Sena nkamuna mubelengapo kwambeti kumatatikilo, Mulengi walabalenga mutuloba ne mutukashi?”
Han svarte og sa: Har I ikke lest at han som skapte dem, fra begynnelsen av skapte dem til mann og kvinne
5 Neco walambeti, “Ecebo cakendi mutuloba nakashiye baishi ne banyina, ne kuya kupamankana ne mukashendi, neco bantu babili aba nibakabeti mubili umo?”
og sa: Derfor skal mannen forlate far og mor og holde sig til sin hustru, og de to skal være ett kjød?
6 Neco nkabacilipo babili sobwe, nsombi mubili umo, palico Lesa ncalapamankanya pamo kapataba muntu shikupansanya.
Så er de da ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det som Gud har sammenføiet, det skal et menneske ikke adskille.
7 Basa Bafalisi balamwipusheti, “Inga Mose walambila cani kwambeti mutuloba welela kupa mukashendi cipepala cakumuleka?”
De sa til ham: Hvorfor bød da Moses å gi hustruen skilsmissebrev og skille sig fra henne?
8 Yesu walabakumbuleti, “Mose walamusuminisha kuleka ba makashenu, pakwinga kumwiyisha amwe cayuma, nsombi kumatatikilo a cindi, nkacali kubeco sobwe”
Han sa til dem: For eders hårde hjertes skyld gav Moses eder lov til å skilles fra eders hustruer; men fra begynnelsen av har det ikke vært således.
9 Lino ndamwambilishingeti, “Uliyense lalekenga mukashendi pacebo ciliconse, cabula kuba mulandu wabupombo, ne kuya kweba naumbi, ukute mulandu wabupombo.”
Men jeg sier eder at den som skiller sig fra sin hustru, uten for hors skyld, og gifter sig med en annen, han driver hor, og den som gifter sig med en fraskilt kvinne, han driver hor.
10 Beshikwiya bakendi balamwambileti, “Anu nacilico pakati pa mulume ne mukashendi, cilicena kwikala bunkonta.”
Hans disipler sa til ham: Står saken så mellem mann og hustru, da er det ikke godt å gifte sig.
11 Nendi Yesu walabambileti, “Ciyisho ici nkacelela kutambulwa cena ne bantu bonse sobwe, nsombi abo bonka balapewa.
Men han sa til dem: Ikke alle fatter dette ord, men bare de som det er gitt.
12 Pali bintu bingi bikute kupa bantu kuteba batukashi, nabambi encobalasemwa, nabambi nicebo cakulakilwa kakowa pamukombo, pali nabambi balasala bene bonka kuteba kwambeti basebensele cena Lesa. Uyo welela kucikonsha kukonkela ciyisho ici, akonkele.”
For der er gildinger som er født slik av mors liv, og der er gildinger som er gildet av menneskene, og der er gildinger som har gildet sig selv for himlenes rikes skyld. Den som kan fatte dette ord, han fatte det!
13 Nabambi bantu balaleta bana babo kuli Yesu kwambeti abike makasa akendi palyendibo, ne kubapailila, nomba beshikwiya bakendi balabakalalila.
Da bar de små barn til ham, forat han skulde legge sine hender på dem og bede; men disiplene truet dem.
14 Nomba Yesu walambeti, “Balekeni bana bese kuli njame, kamutabakanishanga sobwe, pakwinga Bwami bwakwilu ni bwa bantu bali mbuli aba.”
Men Jesus sa: La de små barn være og hindre dem ikke fra å komme til mig! for himlenes rike hører sådanne til.
15 Popelapo walabika makasa palyendibo, panyuma pakendi walafumapo.
Og han la sine hender på dem og drog derfra.
16 Mutuloba naumbi walesa kuli Yesu ne kumwipusheti, “Bashikwiyisha, ni cipeyo cintu caina ncondelela kwinsa kwambeti nkacane buyumi butapu?” (aiōnios g166)
Og se, det kom en til ham og sa: Mester! hvad godt skal jeg gjøre for å få evig liv? (aiōnios g166)
17 Nendi Yesu walamukumbuleti, “Inga ulanjipushilinga cani sha cintu caina pakwinga pali umowa Waina? Na usuni kucana buyumi butapu, konkela Milawo.”
Men han sa til ham: Hvorfor spør du mig om det gode? Det er bare en som er god. Men vil du gå inn til livet, da hold budene!
18 Nendi walepusheti, “Milawo cini?” Yesu walakumbuleti, “Kotashina, kotapombola, kotaiba, kotapa bukamboni bwabwepeshi,
Han sa til ham: Hvilke? Jesus sa: Du skal ikke slå ihjel, du skal ikke drive hor, du skal ikke stjele, du skal ikke si falskt vidnesbyrd,
19 lemekesha baiso ne banyoko, kayi suna munobe mbuli ncolisuni omwine.”
hedre din far og din mor, og: du skal elske din næste som dig selv.
20 Usa muntu walambeti, “Milawo yonseyi ndalatatika kwikonkela kufuma kaindi, inga ncondicili ndabulilwa nicani kayi?”
Den unge mann sa til ham: Alt dette har jeg holdt; hvad fattes mig ennu?
21 Yesu walamwambileti, “Na ulayandanga kuba muntu walulama, koya ulishe bintu byonse mbyokute. Mali ngoshucanemo uyabile bapenshi, buboni bwakobe nukabucane kwilu, wapwisha kwinseco, wise unkonke.”
Jesus sa til ham: Vil du være fullkommen, da gå bort og selg det du eier, og gi det til de fattige, så skal du få en skatt i himmelen; kom så og følg mig!
22 Usa muntu mpwalanyumfwa maswi awo walafumapo kali wongumana mumoyo, pakwinga walikuba mubile cikamba.
Men da den unge mann hørte det, gikk han bedrøvet bort; for han var meget rik.
23 Yesu walambila beshikwiya bakendi, “Cakubinga ndamwambilishingeti, nicapatali ku muntu mubile kwingila mu Bwami bwakwilu.”
Og Jesus sa til sine disipler: Sannelig sier jeg eder: Det vil være vanskelig for en rik å komme inn i himlenes rike.
24 Kayi ndambangeti, “Nicapafupi munyama munene ukute kukwiweti ngamila kupita mukamulyango ka nyeleti, kupita muntu mubile kwingila mu Bwami bwa Lesa.”
Atter sier jeg eder: Det er lettere for en kamel å gå gjennem et nåleøie enn for en rik å gå inn i Guds rike.
25 Beshikwiya mpobalanyumfweco, balakankamana ne kwambeti, “Anu na cilico, nomba niyani wela kupuluka?”
Men da disiplene hørte det, blev de meget forferdet og sa: Hvem kan da bli frelst?
26 Yesu walabalangishisha walambeti, “Ibi nkabikonsheke ne bantu sobwe, nsombi bintu byonse bikute kukonsheka ne Lesa.”
Men Jesus så på dem og sa til dem: For mennesker er dette umulig, men for Gud er alt mulig.
27 Popelapo Petulo walakumbulapo, “Afwe twalashiya bintu byonse ne kumukonkela, nomba afwe lino ni tukatambulepo cani?”
Da svarte Peter ham: Se, vi har forlatt alt og fulgt dig; hvad skal da vi få?
28 Nendi Yesu walabakumbuleti, “Cakubinga ndamwambilishingeti, Lesa akabibambulula cena bintu byonse, Mwana Muntu nakekale pa Cipuna cakendi ca Bulemeneno ca Bwami, ne njamwe omulankonkelenga ni mukekale pa bipuna likumi ne bibili bya Bwami, kamombolosha mikowa likumi ne ibili ya Baislayeli.
Da sa Jesus til dem: Sannelig sier jeg eder: I som har fulgt mig, I skal i gjenfødelsen, når Menneskesønnen sitter på sin herlighets trone, også sitte på tolv troner og dømme Israels tolv stammer.
29 Neco uliyense walashiya ng'anda, bakwabo batuloba, nambi nkashi, nambi baishi, nambi banyina, nambi banabendi, nambi mabala pacebo cakame, uyo nendi nakatambule bingi byapita tunkanda mwanda, panyuma pakendi kayi nakapewe buyumi butapu. (aiōnios g166)
Og hver den som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller far eller mor eller barn eller akrer for mitt navns skyld? skal få mangefold igjen og arve evig liv. (aiōnios g166)
30 Nomba abo pa cino cindi bali kuntangu nibakabe kunyuma, kayi abo bali kunyuma pacino cindi, nibakabe kuntangu.”
Men mange som er de første, skal bli de siste, og de siste de første.
