Maliko 8
1 Paliyawa kupita cindi citali sobwe, kayi bantu bangi balabungana kuli Yesu, nomba nkabalikukute cakulya, Yesu walakuwa beshikwiya bakendi ne kubambileti,
På nytt var mye folk samlet, og de hadde ikke noe å spise. Jesus ba da disiplene komme bort til seg og sa:
2 “Ndanyumfwilinga luse bantu aba, pakwinga balekala ne njame kwa masuba atatu, kwabula cakulya.
”Jeg føler sterkt med folket. De har vært hos meg i tre dager og har ikke noe å spise.
3 Na ndibambileti benga kwabo kabali ne nsala, nibawisukenga mu nshila, pakwinga nabambi bafuma kutali.”
Dersom jeg sender dem hjem uten at de har fått mat, kan de besvime av utmattelse langs veien. Noen av dem bor jo langt herfra.”
4 Beshikwiya bakendi balamwipusheti, “Nikupeyo muntu nkwelela kucana shinkwa wingi wakulyesha aba bantu bonse mucisuwa muno?”
Disiplene svarte:”Hvor skal vi få tak i nok mat til alle disse menneskene her i ødemarken?”
5 Nendi Yesu walabepusheti, “Inga mukuteko shinkwa ungaye?” Nabo balakumbuleti, “Usanu ne ubili.”
Jesus spurte:”Hvor mange brød har dere?””Sju”, svarte de.
6 Lino walabambila bantu kwambeti bekale panshi. Neco walamanta shinkwa usanu ne ubili, walalumbaisha Lesa, walakomauna, nekupa beshikwiya bakendi kwambeti bayabile likoto lya bantu. Naboyo balensa copeleco.
Da ba Jesus folket å slå seg ned på bakken. Han tok de sju brødene, takket Gud for maten og brøt dem i biter. Bitene ga han til disiplene, som i sin tur delte dem ut til folket.
7 Kayi balikukute tunswi twakubelengowa, walalumbaisha Lesa ne kubambileti nato batuyabe.
I tillegg hadde de noen små fisker. Jesus takket Gud også for dem og ba disiplene å dele ut.
8 Neco bonse balalya ne kwikuta, cakwinseti balayowela bishikulaka panshi ne kwisusha mitanga inene inene isanu ne ibili.
Alle spiste og ble mette. Da de til slutt samlet sammen det som var til overs, ble det sju fulle kurver.
9 Palikuba bantu bashika pepi myanda makumi ana, Yesu balabambileti benga kwabo.
Det var omkring 4 000 personer til stede. Etterpå sendte Jesus folket hjem.
10 Popelapo Yesu, walatanta mubwato pamo ne beshikwiya bakendi ne kuya ku cibela ca Dalamanuta.
Han steg ombord i en båt og dro til distriktet ved Dalmanuta sammen med disiplene.
11 Kopeloko kwalashika Bafalisi balatatika kutotekeshana ne Yesu. Balikuyandeti ababoneshe chinshibisho chishikufumina kwilu pakuyanda kumwelekesha.
Da fariseerne fikk vite at Jesus var der, kom de for å diskutere med ham. De forlangte at han skulle gi dem et tegn fra Gud som bevis på hvem han var.
12 Yesu walashinshimuka mumoyo wakendi, walambeti, “Sena niciyani musemanowu colayandilinga kubona cinshibisho? Cakubinga ndambangeti, musemanowu nteti ukapewepo chinshibisho ciliconse sobwe.”
Jesus ble dypt skuffet da han hørte dette og sukket:”Hvorfor må denne slekten se tegn for å kunne tro? Nei, jeg forsikrer dere at Gud skal ikke la dere få se noe tegn.”
13 Mpwalambeco walabashiya ne kutanta bwato kuya kutala kwa lwenje.
Så dro han fra dem og steg i båten igjen og dro over til den andre siden av sjøen.
14 Nomba, balalubako kumanta shinkwa wingi, neco nkabalikukute ciliconse mubwatomo, nsombi shinkwa umowa.
Disiplene oppdaget nå at de hadde glemt å skaffe seg mat før de dro. Et eneste brød var alt de hadde med seg i båten.
15 walabacenjesheti, “Calukani menso! Cetukani ne cishikufufumusha ca Bafalisi ne ca Helode.”
Jesus begynte å advare dem og sa:”Ta dere nøye i vare både for fariseerne og kong Herodes sin deig som ligger og gjærer.”
16 Neco balatatika kukangana umo ne munendi pa nkani yakubula shinkwa.
”Hva mener han?” spurte disiplene hverandre. De trodde han sa dette fordi de hadde glemt å ta med seg brød.
17 Yesu pakwinshibeco, walabambileti, “Inga mulakanganangeconi pa nkani yakubula shinkwa. Sena mpaka pacindi cino nkamuna munyumfwishisha ne kwinshiba bupandulushi bwakendi? Sena myoyo yenu icili mungubi?
Da Jesus hørte dem diskutere dette, sa han:”Hvorfor er dere så urolige for at dere ikke har brød med dere? Forstår dere fortsatt ingenting? Er dere så trege til å fatte?
18 Nambi menso mulinawo sena nkamulabonesheshenga? Matwi mulinao sena nkamulanyumfwishishinga? Sena nkamulanukunga?
Dere har øyne å se med og ser likevel ingenting, og øre å høre med og hører likevel ingenting. Har dere glemt
19 Pasa mpondala komauna shinkwa usanu kwambeti ndyeshe batuloba myanda makumi asanu, sena mwalesusha mitanga ingaye ya byashalapo?” Beshikwiya bakumbuleti, “Likumi ne ibili.”
at jeg mettet mer enn 5 000 personer med bare fem brød? Hvor mange fulle kurver med rester plukket dere opp den gangen?””Tolv”, sa de.
20 Yesu walabepusheti “Mpondalakomauna shinkwa usanu ne ubili ne kulyesha batuloba myanda makumi ana, mwalesusha mitanga ingaye?” Balakumbuleti “Isanu ne ibili”
”Da jeg mettet mer enn 4 000 personer med sju brød, hvor mange kurver fikk dere da til overs?””Sju”, svarte de.
21 Popelapo walambeti, “Sena nkamuna mwinshiba ncocilapandululunga?”
Jesus sa:”Forstår dere fortsatt ingenting?”
22 Yesu ne beshikwiya bakendi balashika ku Betisaida, uku bantu balamuletela muntu washipilwa, balamupapatila kwambeti amwikatekowa muntuyo.
Da de kom over til Betsaida, førte de en blind mann til Jesus og ba at han måtte røre ved mannen og helbrede han.
23 Popelapo Yesu walamwikata muntu washipilwa pacikasa nekuya nendi kunsa kwa munshi walamusankila mata mumenso ne kubika makasa palyendiye, ne kumwipusheti “Sena pali ncolabonongaponga?”
Jesus tok da den blinde mannen ved hånden og førte ham ut av byen. Der spyttet han på øynene hans og la hendene sine på ham.”Kan du se noe?” spurte Jesus.
24 Muntu washipilwa usa walakapula ne kukumbuleti, “Ee ndabononga bantu balendendenga.” Nomba balabonekengeti, “bitondo.”
Mannen så seg omkring.”Ja”, sa han,”jeg ser folk. Men de ser ut som trær som går omkring!”
25 Kayi Yesu walabika makasa pamenso a muntu usa, neco walakapula nekutatika kubona. Walaba cena ne kuboneshesha cena bintu byonse.
Da la Jesus hendene sine på mannens øyne en gang til. Og nå ble mannen helt helbredet og kunne se igjen, og han så alle ting klart som dagen.
26 Yesu walamwambileti koya kucomwenu, ne kumwambilisheti, “Kotabwela mumunshiwu.”
Senere sendte Jesus mannen hjem med denne henstillingen:”Gå ikke inn i byen på veien hjem.”
27 Yesu ne beshikwiya bakendi pacindici balaya ku minshi yaku Kaisaleya waku Filipi. Mpobalikuya munshila, Yesu walabepusheti, “Inga bantu balambangeti njame bani?”
Jesus og disiplene dro fra Galilea og gikk nordover til byene rundt Cæsarea Filippi. Mens de gikk langs veien, spurte han:”Hvem sier folk at jeg er?”
28 Balo beshikwiya bakendi balamukumbuleti, “Bambi balambangeti njamwe Yohane Mubatishi, nabambi balambangeti njamwe Eliya. Nsombi nabambi balambangeti, njamwe umo wabashinshimi bakulukulu.”
”Noen sier at du er døperen Johannes”, svarte disiplene,”noen sier at du er Elia, og andre at du er en annen av profetene som før i tiden bar fram Guds budskap.”
29 Yesu walabepusheti, “Inga amwe mulambangeti njame bani?” Petulo walakumbuleti, “Amwe Njamwe Klistu Mupulushi Wasalalwa ne Lesa.”
Da spurte han:”Hvem tror dere at jeg er?” Peter svarte:”Du er Messias, den lovede kongen.”
30 Neco Yesu walabambileti, “Kamutambilapo muntu uliyense shanjame.”
Men Jesus forbød dem strengt å snakke med noen om dette.
31 Yesu popelapo walatatika kubeyisha beshikwiya bakendi kwambeti, “Mwana Muntu welela kunyumfwa bishikubaba, kupenshewa ne kukanwa ne beshimilumbo milumbo, ne bashikwiyisha milawo ne kumushina. Nsombi pabusuba bwatutatu, nakapundushiwe kubafu.”
Etter dette begynte Jesus å undervise disiplene om at han, Menneskesønnen, måtte lide mye. Han forklarte at folkets ledere, øversteprestene og de skriftlærde ville ta avstand fra ham og stå bak at han ble drept, men at han etter tre dager skulle stå opp igjen fra de døde.
32 Yesu walabambila makani awa pantangalala. Nomba nendi Petulo walamutwala Yesu pa lubasu ne kumukansa.
Dette sa han helt åpent. Peter dro han da til sides og begynte å protestere.
33 Nendi Yesu walacebuka ne kulangila kwalikuba beshikwiya bakendi nabambi, ne kumucancalila Petulo mwabukalu eti. “Koyoko Satana obe, pakwinga miyeyo yakobe niya buntu, nteyo miyeyo ya Lesa sobwe!”
Jesus vendte seg om og så bort mot disiplene og sa strengt til Peter:”Gå bort fra meg, Satan! Det du nå tenker, er mennesketanker og kommer ikke fra Gud.”
34 Panyuma pakendi, Yesu walakuwa likoto lya bantu pamo ne beshikwiya bakendi, nekubambileti, “Muntu layandanga kunkonka ame alikane mwine, kayi alibambile kupeshewa, ne kufwa cebo ca kunkonkela.
Så kalte han disiplene til seg og ba folket å komme. Og han sa til dem:”Om noen vil bli disiplene mine, da kan han ikke lenger tenke på seg selv, men må følge mitt eksempel og være beredt til å dø.
35 Pakwinga uliyense layandanga kupulusha buyumi bwakendi mwine, nakabutaye. Nomba uyo latayanga buyumi bwakendi pa cebo cakame, ne pacebo ca makani awa ayina, cakubinga nendi nakabupulushe.
Ja, den som klamrer seg fast til livet, skal til sist miste det, men den som mister livet sitt for min skyld for å spre budskapet om meg, han skal berge det.
36 Inga caina cilipo nicipeyo na muntu uba ne bintu byonse bili pacishi capanshi, nomba ubutaya buyumi bwakendi butapu?
Hva vinner et menneske om hele verden blir gitt ham, dersom han samtidig mister det evige livet?
37 Inga nicani ico muntu ncelela kutika kwambeti buyumi bwancinencine butapu?
Ingen penger i hele verden kan hjelpe et menneske til å få livet tilbake.
38 Abo balanyumfwilinga insoni ne maswi akame pamenso abantu babula lushomo, kayi babwipishi, bopelabo Mwana Muntu nakabanyumfwile insoni akesanga pamo ne bangelo mu Mulemu bwa Baishi.”
Den som innfor vår tids gudløse og syndige mennesker skammer seg over meg og budskapet mitt, han skal jeg, Menneskesønnen, skamme meg over når jeg vender tilbake til min Fars herlighet sammen med englene hans.”
