Maliko 6
1 Yesu walafumako ne kushika mu cibela ca ku comwabo, neco beshikwiya bakendi balamukonka.
Etter dette utrolige miraklet dro Jesus fra stedet og kom til hjembyen sin Nasaret, sammen med disiplene.
2 Mpobwalashika busuba bwa sabata, nendi walatatika kwiyisha mung'anda yakupaililamo, nomba bantu bangi balamunyumfwa, balakankamana ne kwambeti, “Inga bintu ibi walabicana kupeyo muntuyu? Nipacebo cini mano alicisa alapewa ku muntuyu? Kwambeti bintu bya ngofu shilicisa nendi abinsenga?
Da det ble hviledag, gikk han til synagogen for å undervise, og mange ble overrasket over visdommen hans, og de miraklene han gjorde med folk som han la hendene på.”Hvor har han alt dette fra?” sa de.
3 Sena nte shikupala mapulanga uyu, mwanendi Maliya, mukwabo Yakobo ne Yose ne Yuda ne Shimoni? Kayi ne bakwabo batukashi ntetuli nabo pano?” Neco balamusula.
”Han er jo bare en vanlig snekker, Maria sin sønn, bror til Jakob, Joses, Judas og Simon, og søstrene hans bor også midt iblant oss.” Mange ble irriterte og sinte på ham.
4 Nomba Yesu walapitilisha kubambileti, “Mushishimi nkatute kupewa bulemu kucomwabo nambi ne banse bendi nambi ne bamung'anda mucomwabo. Nsombi kumbi.”
Da sa Jesus:”En profet som bringer Guds budskap, blir anerkjent over alt, bortsett fra i sin egen hjemby, blant sine slektninger og i sin egen familie.”
5 Neco calamwemba kwinsako bintu byeshikukankaminisha, nsombi walabika makasa pa balwashi bang'ana ne kubasengula.
Etter som folket i Nasaret ikke trodde på ham, kunne han ikke gjøre noen mirakler der. Han helbredet bare noen få syke ved å legge hendene på dem.
6 Cakubinga, walakankamana pakubula lushomo kwabo. Neco walendana muminshi yapepi kushingulukamo kaya kwiyisha.
Han var forskrekket over at folket ikke ville tro på ham. Noe seinere dro Jesus rundt i byene i distriktet og underviste.
7 Yesu walakuwa likumi ne babili ne kubatuma babili babili, ne kubapa ngofu shakupulisha mishimu yaipa.
Han kalte til seg sine tolv disipler og sendte dem ut to og to og ga dem makt til å drive ut onde ånder.
8 Nomba walabakonkomesheti, “Kamutamanta kantu kalikonse pabulwendo, nsombi nkoli yonka. Kamutamanta shinkwa, nambi mukopa wapabulwendo, nambi mali mubikwama byenu.
Han sa til dem at de ikke skulle ta med seg noe annet på veien enn sin vandringsstav. De fikk ikke ta med mat, ingen veske, ingen penger, og ikke ekstra sko eller klær.
9 Ee, mufwale nkwabilo, kamutapamankanya minjila ibili.”
10 Kayi walabambileti, “Bamutambula mung'anda iliyonse, ikalani mung'andomo mpaka cindi cakufumamo.
”Når dere blir tilbudt å overnatte hos noen, stans da hos dem til dere skal fortsette til neste by”, sa han.
11 Kulikonse nkobalabulu kumutambula, nambi kumunyumfwila, pakufumako mupampamune lusuko lwa ku myendo kwenu kwambeti lube cishibisho cakubacenjesha.”
”Dersom folket på et sted ikke vil ta imot dere eller høre på dere, gå da bare videre og ikke vær mer bekymret for dem. Rist støvet fra dette stedet av føttene som et tegn på at innbyggerne selv må ta ansvaret for det de har gjort.”
12 Neco balanyamuka kuya kukambauka kwambeti bantu bashiye bwipishi bwabo.
Disiplene gikk nå av sted. Over alt der de kom, oppfordret de folket til å forlate syndens vei og vende om til Gud.
13 Neco balapulisha mishimu yaipa ingi, ne kunanika mafuta balwashi bangi ne kubasengula.
De drev ut mange onde ånder og salvet mange syke med olje og helbredet dem.
14 Lino ibi byalanyumfwika ku Mwami Helode pakwinga lina lya Yesu lyanyumfwika paliponse, neco bantu balikwambeti, “Yohane Mubatishi lapundushiwa kubafu, ecebo cakendi lenshinga bishikukankaminisha bilicisa.”
Snart fikk også kong Herodes høre snakk om Jesus, etter som ryktet om ham spredde seg over alt. Folk sa:”Det er døperen Johannes som har stått opp fra de døde. Det er derfor han kan gjøre slike mirakler.”
15 Nomba nabambi balikwambeti, “Ni Mushinshimi Eliya” Nsombi nabambi balikwambeti, “Ni mushinshimi mbuli ncobalikuba bashinshimi nabambi bakulukulu”
Men noen sa:”Jesus er Elia.” Andre sa:”Han er virkelig en profet som bringer Guds budskap, akkurat som profetene før i tiden.”
16 Helode mpwalanyumfwa walambeti, “Cakubinga uyu ni Yohane Mubatishi usa ngondatimbula mutwi elapundushiwa.”
”Nei”, sa Herodes,”det er Johannes, han som jeg lot halshugge. Han har stått opp fra de døde.”
17 Pakwinga Helodi mwine ewalatuma bantu kuya kumwikata Yohane, kumusunga ne kumubika mujele. Helode walenseco, pakwinga waleba Helodiya mukashi wa Filipo mukwabo.
Herodes hadde nemlig arrestert Johannes og latt ham binde og kaste i fengsel. Grunn til dette var kona til Herodes som het Herodias. Hun hadde først vært gift med Filip, som var bror til kongen. Til tross for dette hadde likevel Herodes giftet seg med henne.
18 Calabeco pakwinga Yohane walikumwambila mankanda angi kwambeti, “Catonda kweba mukashi wa mukwenu”
Johannes hadde sagt rett ut til ham:”Det er ikke tillatt for deg å leve sammen med kona til din bror.”
19 Neco Helodiya calamunyona kumoyo, walikalangaula mwa kushinina Yohane, nsombi Helodiya calikumwemba.
Derfor hatet Herodias ham og ville drepe Johannes, men Herodes var imot dette.
20 Helode walikumutina Yohane, pakwinga walikumwinshibeti ni muntu walulama kayi waswepa, neco walikumusunga cena. Nomba mpwalanyumfwa ncalikwamba Yohane walapwilwa mano, Nambi walikuyanda kumunyumfwila mwa kukondwa.
Innerst inne hadde han respekt for Johannes og ville beskytte ham, for han visste at Johannes var en god mann som levde etter Guds vilje. Hvert gang han hørte Johannes, kjente han seg usikker og visste ikke riktig hva han skulle tro. Han lyttet gjerne til det Johannes hadde å si.
21 Nomba Helodiya walacaninapo colwe mpobwalashika busuba bwakusekelela kusemwa kwa Helode. Walabambila cakulya camansailo bamanduna bakendi, bashilikali bamakulene, ne batangunishi bayampuwo mu Galileya.
Til slutt fikk i alle fall Herodias sin sjanse. Herodes feiret sin fødselsdag og stilte opp med en fest for hoffolket, offiserene og de fremste mennene i Galilea.
22 Nomba mwana mutukashi wa Helodiya mpwalengilamo ne kubashanina ca sunsa bukome, walamukondwelesha Helode pamo ne mbwalikulya nabo. Pano Mwami walambila mwana mutukashi eti, “Kosenga ciliconse ncolandanga kuli njame, nindikupe.”
Og mens festen pågikk, kom datteren til Herodias inn og danset. Kong Herodes og gjestene hans ble svært begeistret, og kongen sa til jenta:”Be meg om hva du vil, og jeg skal gi deg det.”
23 Ea, walensa kulumbileti, “Cakubinga ciliconse ncowelela kusenga kulinjame nindikupe, nambi cimpansha ca bwami bwakame.”
Og så sverget han i påhør av gjestene og gjentok:”Ja, hva du så enn ber om, det skal du få, om det så er halvdelen av mitt rike.”
24 Popelapo walapula ne kuya kwambila banyina kwambeti, “Inga ensenge cani?” Banyina balambeti, “Mutwi wa Yohane Mubatishi.”
Hun gikk da ut og spurte moren sin hva hun skulle be om. Moren svarte:”Be om døperen Johannes sitt hode!”
25 Pa cindi copeleco mutukashi uyu walengila mwabwangu bwangu ne kuya kwalikuba mwami, nekumusenga, “Ndayandanga mumpe mumbale popele pano mutwi wa Yohane.”
Jenten skyndte seg tilbake til kongen og sa:”Jeg vil ha hodet til døperen Johannes på et fat, nå straks!”
26 Popelapo Mwami Herode calamwikala kumoyo, nomba pakuyeya ncalalumbila, kayi nabo mbwalakuwa kumalyalya asa uliya kuyanda kupwaya maswi ngalambila mutukashi usa.
Kongen ble svært lei deg, men på grunn av løftet sitt, og etter som han ikke ville ta tilbake det han hadde sagt i påhør av gjestene, lot han henne få det som hun ville.
27 Pacindi copeleco mwami walatuma mushilikani ne kumukonkomesheti, alete mutwi wa Yohane. Neye walaya kumutimbula mutwi mu Jele,
Han ga derfor befaling til en av livvaktene sine om å gå for å hente døperen Johannes sitt hode. Mannen gikk av sted til fengslet og halshogg Johannes
28 ne kuleta mumbale, ne kutwala ku mwana mutukashi usa, neye mutukashi uyo walautwala ku banyina.
og kom tilbake med hodet hans på et fat. Han ga det til jenta, som i sin tur bar det til moren sin.
29 Beshikwiya bakendi Yohane mpobalanyumfwa balesakumanta citumbi ne kuya kubika mu manda.
Da disiplene til Johannes hørte det som hadde skjedd, kom de og hentet kroppen hans og begravde Johannes.
30 Lino beshikwiya balabwelela kuli Yesu ne kumwambila byonse mbyebalensa ne kwiyisha.
De tolv disiplene som Jesus hadde sendt ut, kom nå tilbake fra reisene sine. De rapporterte om alt det de hadde gjort og undervist folket om.
31 Kwalikuba bantu bangi balikwisa ne kuya, cakwinseti Yesu ne beshikwiya bakendi balabula cindi cakupumwina, nambi cakwambeti balye cakulya. Neco, walabambileti, “Katuyani kumusena kwabula bantu twenga tupumwineko.”
Etter som det var så mye folk rundt dem at de ikke fikk tid til å spise, foreslo Jesus:”Kom så trekker vi oss bort til et øde sted der dere kan hvile dere litt.”
32 Neco balatanta bwato, ne kuya kumusena kwabula bantu.
Og de dro sin vei med båt til et øde sted.
33 Nomba bantu balababona kabanyamuka, balenshiba nkobalikuya. Neco bantu balasokoloka kufuma muminshi ne kufwamba lubilo kuya kopeloko ne kushika bwangu Yesu ne beshikwiya bakendi kabatana bashika.
Mange så at de reiste sin vei og skyndte seg til fots rundt sjøen. Der møtte de Jesus igjen da han steg i land på andre siden.
34 Lino Yesu mpwalaseluka mu bwato, walabona likoto linene lyabantu, neco walabanyumfwila luse, pakwinga balikubeti mbelele shabula mwembeshi. Walatatika kubeyisha bintu bingi.
Jesus steg ut av båten og fikk se alle menneskene som hadde samlet seg. Han fikk medfølelse med dem, for de var som sauer uten gjeter. Derfor tok han seg tid og underviste dem lenge og vel om det de så sårt trengte å vite.
35 Lino mpokwalatatika kushipuluka, beshikwiya bakendi balesa kumwambileti, “Kuno nikucisuwa, kayi naco cindi cilapu.
Fram mot kvelden kom disiplene til ham og sa:”Det er allerede seint, og det finnes ikke noe å spise her i ødemarken. Send folket av sted, slik at de kan gå til byene og gårdene i nærheten og kjøpe mat.”
36 Kamubambilani bantu benga mu minshi ilipepi kwambeti benga balyulile byakulya.”
37 Neye Yesu walabambileti, “Amwe njamweti mubape cakulya.” Palico, balo balambeti, “Sena twenga kuyakula shinkwa wa mali ngelakufola muntu pa myenshi isanu ne itatu ne kutwala kubantu aba kwambeti balye?”
Men Jesus sa:”Dere kan selv gi dem mat!””Hvordan da?” spurte disiplene.”Det ville jo koste en formue å kjøpe mat til alle sammen.”
38 Nendi Yesu walabepusheti, “Inga mukuteko shinkwa ungaye? Kamuya mubone!” Mpobalaubona balamwambileti, “Muli shinkwa usanu, kayi ne nswi shibili.”
”Hvor mye mat har dere?” spurte han.”Gå og se etter.” De kom tilbake og rapporterte at det var fem brød og to fisker.
39 Palico, Yesu walambila beshikwiya bakendi kwambeti, bekalike panshi bantu mu makoto-makoto pamila yamwemfu.
Jesus ba dem da å si til folket at de skulle sette seg ned i grupper på 50 eller 100 personer der det var grønt gress på bakken.
40 Neco balekala mumakoto milongo mwanda umo, ukute bantu makumi asanu pa mulongo.
41 Yesu walamanta shinkwa usanu ne nswi shibili ne kulanga kwilu ne kusenga Lesa, ne kukatika komona shinkwa ne inswi shibili nekupa beshikwiya bakendi, kwambeti nabo bayabile bantu.
Han tok de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen og takket Gud for maten. Etterpå brøt han brødene i biter og ga hver av disiplene litt brød og fisk, som de igjen skulle gi videre til folket.
42 Neco bonse balalya ne kwikuta,
Alle spiste og ble mette.
43 Panyuma pakendi beshikwiya basa balayowela byalashalapo bya shinkwa ne nswi, balesusha mitanga likumi ne ibili,
Til slutt samlet de opp tolv kurver fulle med brød og fisk.
44 Nomba, bonse abo balalya shinkwa uyo balikuba batuloba bali myanda makumi asanu.
Det var 5 000 menn som hadde spist, og i tillegg kom kvinnene og barna.
45 Pacindi copeleco, Yesu walambila beshikwiya bakendi eti batante mu bwato batangune kuya kutala ku Betisaida, nsombi nendi walashalila kacambila bantu kwambeti benga kwabo.
Straks etter dette ba Jesus disiplene om å sette seg i båten og dra i forveien til Betsaida på den andre siden av sjøen. Selv stanset han igjen for å se at folket begynte på hjemveien.
46 Mpwalalayana nabo bantu, walaya pa mulundu kuya kupaila.
Da han hadde fått folket av sted, gikk han opp på et fjell for å be.
47 Mansailo mpokwalashipuluka, bwato bwali kabucili pakati pa lwenje, kakuli nendi walikuba enka kumutunta.
Utpå kvelden var disiplene fortsatt langt ute på sjøen i båten sin. Jesus, som nå var alene på land,
48 Nomba Yesu mpwalababona kabakwasula bwato mwakupenga pakwinga balikulwana ne lukupwe lwa ngofu, camuma 3 koloko kumaca walabakonkela, kaya kwenda palwenje, nomba walayanda nsulo kubapitilila.
så hvordan de slet med årene etter som de hadde fått motvind. Like før det begynte å lysne kom Jesus gående mot disiplene på vannet.
49 Nomba beshikwiya mpobalamubona kenda pa lwenje balayeyeti, “Ni cipuku ici nditu!” Neco kwalaba kubilikisha kwabuyowa.
Men da de så ham gå på vannet, skrek de av redsel. De trodde det var et spøkelse.
50 Pakwinga bonse balamubona neco balatina kwine. Nomba pa cindi copeleco, walabambileti, “Yumishani moyo, njame. Kamutatina!”
Alle så Jesus og ble livredde. Jesus snakket straks til dem og sa:”Ro dere ned, det er meg. Vær ikke redde.”
51 Popelapo walatanta nabo mubwato ne lukupwe lwalacileka. Neco balakankamana mu myoyo yabo.
Så steg han opp i båten til dem, og i samme øyeblikk la vinden seg. Disiplene var helt forundret.
52 Pakwinga baliya kunyumfwishisha shinkwa usa ne swi, ncalikupandulula, cebo cakwambeti myoyo yabo yalikuba yayuma.
De hadde ennå ikke fattet hvem Jesus var og hadde vanskelig for å tro til tross for det store miraklet kvelden før, da hele folket hadde fått brød å spise.
53 Nomba lino mpobalatampukila kumutunta, balashika mu Genesalete ne kubwimanika bwato capepi.
Da Jesus og disiplene hadde dratt over sjøen, kom de til Gennesaret og gikk i land.
54 Nomba mpwalaseluka mu bwato bantu balashikila kumwinshiba Yesu.
Så snart de steg ut av båten, kjente folket Jesus igjen.
55 Neco bantu bamu misena yonse balafwamba uku ne uku ne kunyamuna balwashi pa mampasa, kuya nabo uko nkobalanyumfeti nkwabele.
De sprang rundt i hele området for å spre nyheten om at han var der. Folk begynte å bære syke mennesker som lå på liggematter til stedene der de hørte at Jesus befant seg.
56 Calaba cakwinseti mumunshi mwalengili, nambi mu minshi inene inene, nambi mumisena yashinguluka iliyonse, bantu balikwikalika balwashi mumisena ya makwebo. Balikumusengeti bakumyeko kucelele kwamwinjila wakendi wakunsa. Neco bangi balakumya ne kusenguka.
Ja, over alt der han kom, på småsteder, byer og gårder, bar de ut i fri luft dem som var syke og ba om at de syke i det minste kunne få røre ved dusken ytterst på kappen hans. Og alle som gjorde det, ble friske!
