Luka 15
1 Lino beshikusonkesha musonko ne bantu nabambi balikubula kukonka Milawo, balesa kwambeti banyumfwe mulumbe wa Yesu.
Tollere og andre syndere som var beryktet, kom ofte for å høre på når Jesus talte.
2 Lino Bafalisi ne beshikwiyisha ba Milawo balatatika kudandaula ne kwambeti, “Uyu muntu latambulungeconi bantu babwipishi, nekulya nabo.”
Dette irriterte fariseerne og de skriftlærde som kritiserte Jesus for at han hadde omgang med så tvilsomme mennesker. Ja, han til og med spiste sammen med dem.
3 Lino Yesu walabambila mukoshanyo eti,
Da forklarte Jesus sine motiver ved å fortelle et bilde. Han sa:
4 “Na umbi pali amwe kakute mbelele shili mwanda, lino imo itaika sena nkela kushiya mbelele shili makumi asanu ne ana ne shisanu ne shina ne kuya kulangaula kushikila wicana?
”Om noen av dere har 100 sauer og plutselig oppdager at han mangler en av dem, vil han ikke da forlate de 99 andre i ødemarken og lete etter den som er forsvunnet til han finner den?
5 Lino na layicana ukute kukondwa ne kwinyamuna pamafushi
Jo, og når han finner den, blir han glad og bærer sauen hjem på skuldrene sine.
6 nekwitwala kung'anda. Lino ukute kukuwa banendi ne beshikamukowa nekubambileti, katukondwani pamo pakwinga mbelele yakame yanga yataika ndaicana,
Etterpå samler han vennene og naboene sine for at de også kan glede seg over at han har funnet igjen sauen han hadde mistet.
7 ndamwambilingeti, nakoyo kwilu nikukabe kukondwa pamuntu umo wabwipishi lasanduku kubwipishi, kupita bantu bali makumi asanu ne ana ne basanu ne bana balulama batasuni kusanduka.”
Jeg forsikrer dere at på samme måten kommer de til å glede seg mer i himmelen over en eneste synder som vender om til Gud, enn over 99 som allerede følger Guds vilje og ikke trenger å vende tilbake til Gud.”
8 “Na mutukashi umbi nkakute mali amasilifa likumi, na imo itaika ngawinseconi? Sena nte ukute kumunika lampi nekupyanga mung'anda yakendi nekulangaula cena monse kushikila wicana?
Jesus brukte også et annet eksempel:”Om en kvinne har ti verdifulle sølvmynter og mister en av dem, vil hun ikke da tenne en lampe og feie gulvene i hele huset og lete i hver krik og krok til hun finner den?
9 Alicana ukute kukuwa banendi ne beshikamukowa nekubambileti, ‘Katukondwani pamo pakwinga lyali lyakame lyanga lyataika ndalicana.’”
Etterpå samler hun sine venner og naboer for at de skal glede seg med henne?
10 Yesu walabambileti, “Ndamwambilinga ne kwilu encobakute kwinsa bangelo ba Lesa bakute kukondwa na muntu umo weshi kwinsa bwipishi lasanduku mubyaipa.”
På samme måten gleder Guds engler seg over hver eneste synder som vender om til Gud.”
11 Yesu kayi walabambileti, “Kwalikuba mutuloba naumbi walikukute bana batuloba babili.
Jesus fortalte videre et tredje bilde. Han sa:”En mann hadde to sønner.
12 Lino kanike bantu walabambila baisheti, ‘Ta, kamumpani buboni mbomwela kunjabilako ame mumpele limo.’ Nabo bameshabo balabayabanya buboni bwabo.
Den yngste sa til faren:’Jeg vil ha min del av arven nå i stedet for å vente til du dør.’ Faren gikk med på å dele sin eiendom mellom sønnene.
13 Kapatana papita masuba angi, kanike bantu uyo walolisha buboni bwakendi nekumanta mali kuya pabulwendo kucishi ca kutali uko nkwalaya akononga mali akendi onse mubwikalo bwaipa.
Noen dager seinere hadde den yngste sønnen solgt alt han eide, og så ga han seg på vei til et fremmed land. Der levde han et vilt og umoralsk liv og gjorde snart slutt på alle pengene sine.
14 Mpwalapwisha mali akendi onse, mucishi umo mwalaba nsala inene, lino walatatika kupenga.
En alvorlig sultekatastrofe rammet landet, og han begynte å lide nød.
15 Lino walaya kumuntu naumbi wa mucishi umo. Lino muntu uyo walamupa incito yakwembela ne kusanina nkumba.
I sin fortvilelse ba han en bonde om å få jobb, og mannen sendte ham ut for å holde vakt over grisene sine.
16 Mutuloba uyo walatatika kukumbwa bufufu bwamusekese mboshali kulya nkumba. Nomba kuliya nambi muntu umo walikumupa byakulya.”
Til slutt var han så sulten at han bare lengtet etter å få spise av maten til grisene, men ingen ga ham noe.
17 “Lino mpwalekalikana mano mumoyo wakendi walambeti, basebenshi bonse ba bata bakute byakulya bingi balekutunga, lino ame kuno ndayandanga kufwa kunsala.
Endelig innså han hvor dum han hadde vært og sa til seg selv:’Hjemme hos far har de ansatte mat i overflod, og her holder jeg på å sulte i hjel!
18 Ndanyamukunga njenga kuli bata njengambeti, Ta, ndalepisha kuli Lesa ne kuli njamwe.
Jeg går hjem til far og sier: Far, jeg har syndet både mot Gud og deg.
19 Nkandelela kukwiweti mwanenu, nsombi munsuminishe nsanduke musebenshi wenu.”
Jeg er ikke verd å bli kalt din sønn lenger, men la meg i det minste få arbeide som en av dine tjenere.’
20 Lino walanyamuka nekubwelela kuli baishi. “Nkacili patali baishi balamubona, lino bamunyumfwila inkumbo, ne kumukonka akumukumbata ne kumumyanguta mwakukondwa.
Og så gikk han veien hjem til sin far. Mens sønnen ennå var langt borte, så faren ham og ble fylt av kjærlighet og medfølelse. Han sprang imot sønnen sin og kastet seg om halsen på han og kysset ham.
21 Mwana uyo walabambila baisheti, ta, ndalepisha kuli Lesa ne kuli amwe. Nkandelelela kukwiweti mwanenu.
Sønnen utbrøt:’Far, jeg har syndet både mot Gud og deg. Jeg er ikke lenger verd til å bli kalt din sønn.’
22 Nomba baishi balambila basebenshi babo eti, ‘Kamufwambanani mulete byakufwala byaina afwale. Mumufwalike likosa kumunwe ne nkwabilo kumyendo.
Men faren sa til tjenerne:’Skynd dere! Ta fram mine fineste klær og ha dem på ham. Sett en ring på fingeren hans og sko på føttene!
23 Salaniponi ng'ombe yansuka inene mushine kwambeti tulye tukondwe.
Hent gjøkalven og slakt den, for nå skal vi spise og ha en kjempefest.
24 Pakwinga uyu mwaname wanga wafwa, lino laba muyumi kayi wanga wataika lino lacaniki.’ Pacindici balatatika kusekelela.”
Sønnen min var død, men er blitt levende igjen. Han var tapt, men er kommet tilbake til meg igjen.’ Så begynte festen og gleden.
25 Pacindico mukulene bantu walikuba kulibala. Lino mpwalashika pepi ne ng'anda, walanyumfwa bantu bali kabembila ne kushana ne kulubisha.
Imens hadde den eldre sønnen vært ute på åkeren. Da han nå nærmet seg huset, hørte han på lang avstand lyden av musikk og dans.
26 Walakuwa musebenshi umo nekumwipusheti, “cilenshikinga kuno nicani?”
Forskrekket spurte han en av tjenerne hva det var de feiret.
27 Musebenshi walakumbuleti, “Mukwenu lesa neco baiso bamushinini ng'ombe yansuka inene pakwinga lesa nkali muyumi.”
Tjeneren svarte:’Broren din har kommet tilbake, og faren din har slaktet gjøkalven og ordnet med en fest for å feire at han har kommet hjem i god behold.’
28 Mpwalanyumfweco popelapo walakalala kayi walakana nekwingila mung'anda. Nomba baishi balapula pansa kuya kumukombeleleti engile mung'anda.
Da ble den eldre sønnen rasende og ville ikke gå inn i huset. Faren gikk ut og forsøkte å overtale ham til å komme inn,
29 Nendi walakumbula baishi eti, kamubonani! byaka kufula mbyondamusebensele eti ndemusha kayi ndiyawa kumwipishilapo nambi pang'ana nomba muliya kumpapo nambi kapongo konka kwambeti kondwepo nebaname.
men han svarte:’I alle disse årene har jeg arbeidet hardt og aldri noen gang har jeg nektet å gjøre det du har bedt meg om. Likevel har du ikke gitt meg et eneste kje for at jeg kunne ha fest sammen med vennene mine.
30 Nsombi mwanenu uyu walononga buboni bwenu mubatukashi bapombo, mpwalesa kung'anda, mulamushinini ng'ombe yansuka!
Men nå kommer denne døgenikten hjem, han som har gjort slutt på pengene dine sammen med prostituerte, og da feirer du det med å slakte gjøkalven!’
31 Baishi balamwambileti, “Omwaname, obe uli nenjame cindi conse kayi bintu byonse mbyonkute nibyakobe.
’Ro deg ned, sønnen min,’ sa faren til ham.’Du og jeg er alltid sammen, og alt jeg eier er ditt.
32 Nsombi lino katukondwa nekusekelela pakwinga kanike wakobe walikuba wafwa, lino nimuyumi, walikuba wataika, lino lacaniki.”
Men nå må vi være glade og feire det som har skjedd, for broren din var død, men er blitt levende igjen. Han var tapt, men er kommet tilbake til meg igjen.’”
