< Psalmi 25 >
1 K tebi, oh Gospod, vzdigujem svojo dušo.
Av David. Herre, til deg lyfter eg mi sjæl.
2 Oh moj Bog, jaz zaupam vate. Naj ne bom osramočen, naj moji sovražniki ne slavijo zmage nad menoj.
Min Gud, til deg hev eg sett mi lit; lat meg ikkje verta til skammar; lat ikkje mine fiendar gilda seg yver meg!
3 Da, naj ne bo osramočen nihče, ki čaka nate. Naj bodo osramočeni, ki se pregrešijo brez razloga.
Ja, ingen av deim som ventar på deg, skal verta til skammar; men dei skal verta til skammar, som utan årsak bryt si tru.
4 Pokaži mi svoje poti, oh Gospod, úči me svojih stezá.
Herre, lat meg kjenna dine vegar, lær meg dine stigar!
5 Vodi me v svoji resnici in me úči, kajti ti si Bog rešitve moje duše, nate čakam ves dan.
Leid meg fram i di sanning og lær meg! for du er Gud, min frelsar, på deg ventar eg all dagen.
6 Spomni se, oh Gospod, svojih nežnih usmiljenj in svojih ljubečih skrbnosti, kajti bile so vedno, od davnine.
Herre, kom i hug di miskunn og din nåde! for dei er frå æveleg tid.
7 Ne spominjaj se grehov moje mladosti niti mojih prestopkov. Glede na svoje usmiljenje se me spominjaj zaradi svoje dobrote, oh Gospod.
Kom ikkje i hug min ungdoms synder og mine misgjerningar; kom meg i hug etter di miskunn for din godhug skuld, Herre!
8 Dober in pošten je Gospod, zato bo grešnike učil na poti.
Herren er god og rettvis; difor lærer han syndarar vegen.
9 Krotke bo usmerjal na sodbo in krotke bo učil svojo pot.
Han leider dei audmjuke i det som rett er, og lærer dei audmjuke sin veg.
10 Vse Gospodove steze so usmiljenje in resnica do teh, ki se držijo njegove zaveze in njegovih pričevanj.
Alle Herrens stigar er nåde og sanning mot deim som held hans pakt og hans vitnemål.
11 Zaradi svojega imena, oh Gospod, odpusti mojo krivičnost, kajti ta je velika.
For ditt namn skuld, Herre, forlat meg mi skuld, for ho er stor!
12 Kakšen človek je ta, ki se boji Gospoda? Njega bo on učil na poti, ki jo bo on izbral.
Kven er den mann som ottast Herren? Honom lærer han den veg han skal velja.
13 Njegova duša bo prebivala sproščeno in njegovo seme bo podedovalo zemljo.
Hans sjæl skal stødt bu i sæla, og hans avkjøme skal erva landet.
14 Gospodova skrivnost je s tistimi, ki se ga bojijo in pokazal jim bo svojo zavezo.
Herren hev samlag med deim som ottast honom, og si pakt vil han kunngjera deim.
15 Moje oči so vedno v smeri Gospoda, kajti moja stopala bo on potegnil iz mreže.
Mine augo er stendigt vende til Herren, for han dreg mine føter ut or garnet.
16 Obrni se k meni in se me usmili, kajti zapuščen sem in prizadet.
Vend deg til meg og ver meg nådig! for eg er einsleg og arm.
17 Težave mojega srca so se povečale. O, osvobodi me iz moje stiske.
Min hjarteverk hev dei gjort stor; før meg ut or mine trengslor!
18 Poglej na mojo žalost in mojo bolečino in odpusti vse moje grehe.
Sjå min armodsdom og mi møda, og forlat meg alle mine synder!
19 Preudari moje sovražnike, kajti mnogo jih je in sovražijo me s krutim sovraštvom.
Sjå mine fiendar, at dei er mange! og dei hatar meg med rettarlaust hat.
20 Oh varuj mojo dušo in me osvobodi. Naj ne bom osramočen, kajti svoje zaupanje polagam vate.
Vara mi sjæl og frels meg! Lat meg ikkje verta til skammar! for eg flyr til deg.
21 Naj me ohranjata neokrnjenost in poštenost, kajti jaz čakam nate.
Lat uskyld og trurøkna verja meg, for eg ventar på deg.
22 Odkupi Izraela, oh Bog, iz vseh njegovih težav.
Å Gud, løys Israel ut or alle sine trengslor!