< Mapisarema 95 >

1 Uyai, tiimbire Jehovha nomufaro; ngatidanidzirei kuDombo roruponeso rwedu.
Kom, la oss juble for Herren, la oss rope med fryd for vår frelses klippe!
2 Ngatisvikei pamberi pake nokuvonga uye timukudze nenziyo.
La oss trede frem for hans åsyn med pris, la oss juble for ham med salmer!
3 Nokuti Jehovha ndiye Mwari mukuru, Mambo mukuru pamusoro pavamwari vose.
For Herren er en stor Gud og en stor konge over alle guder,
4 Nzvimbo dzakadzika dzapanyika dziri muruoko rwake, uye misoro yamakomo ndeyake.
han som har jordens dyp i sin hånd og fjellenes høider i eie,
5 Gungwa nderake, nokuti ndiye akariita, uye maoko ake akaumba nyika yakaoma.
han som eier havet, for han har skapt det, og hans hender har gjort det tørre land.
6 Uyai tikotame, tinamate, ngatipfugamei pamberi paJehovha Muiti wedu;
Kom, la oss kaste oss ned og bøie kne, la oss knele for Herrens, vår skapers åsyn!
7 nokuti ndiye Mwari wedu, uye isu tiri vanhu vanofudzwa naye, makwai anochengetwa naye. Nhasi kana muchinzwa inzwi rake,
For han er vår Gud, og vi er det folk han før, og den hjord hans hånd leder. Vilde I dog idag høre hans røst!
8 musaomesa mwoyo yenyu sezvamakaita paMeribha, sezvamakaita pazuva riya paMasa mugwenga,
Forherd ikke eders hjerte, likesom ved Meriba, likesom på Massadagen i ørkenen,
9 pandakaedzwa namadzibaba enyu kunyange vakanga vaona zvandakanga ndaita.
hvor eders fedre fristet mig! De satte mig på prøve, de som dog hadde sett min gjerning.
10 Ndakatsamwira rudzi urwu kwamakore makumi mana; ndakati, “Ava vanhu vane mwoyo yakatsauka, uye havana kuziva nzira dzangu.”
Firti år vemmedes jeg ved den slekt, og jeg sa: De er et folk med forvillet hjerte, og de kjenner ikke mine veier.
11 Saka ndakapika pakutsamwa kwangu ndikati, “Havangazombopindi pazororo rangu.”
Så svor jeg i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile.

< Mapisarema 95 >