Mapisarema 104
1 Rumbidza Jehovha, mweya wangu. Haiwa Jehovha Mwari wangu, muri mukuru kwazvo; makashongedzwa nokubwinya noumambo.
Min sjel, lov Herren! Herre min Gud, du er såre stor, høihet og herlighet har du iklædd dig.
2 Iye anozviputira muchiedza seanozviputira nenguo; anotatamura matenga kunge tende
Han hyller sig i lys som i et klædebon, han spenner himmelen ut som et telt,
3 uye anogadzika matanda edzimba dzake dzapamusoro pamusoro pemvura yadzo zhinji. Anoita makore ngoro dzake, uye anokwira pamapapiro emhepo.
han som tømrer i vannene sine høie saler, han som gjør skyene til sin vogn, som farer frem på vindens vinger.
4 Anoita mhepo nhume dzake, namazhenje omoto varanda vake.
Han gjør vinder til sine engler, luende ild til sine tjenere.
5 Akamisa nyika pamusoro penheyo dzayo; haingatongozungunuswi.
Han grunnfestet jorden på dens støtter, den skal ikke rokkes i all evighet.
6 Makaifukidza nokwakadzika somunofukidza nenguo; mvura zhinji yakamira pamusoro pamakomo.
Du hadde dekket den med dype vann som med et klædebon; vannene stod over fjellene.
7 Asi pakutsiura kwenyu mvura zhinji yakatiza, pakunzwa kutinhira wenyu yakatiza;
For din trusel flydde de, for din tordens røst for de hastig bort.
8 yakayerera napamusoro pamakomo, ikadzika nomumipata, ichienda kunzvimbo yamakairayira.
De steg op til fjellene, fór ned i dalene, til det sted du hadde grunnfestet for dem.
9 Makatara muganhu waisingadariki; haichazombofukidzizve nyika.
En grense satte du, som de ikke skal overskride; de skal ikke vende tilbake for å dekke jorden.
10 Anoita kuti matsime adire mvura mumipata; inoyerera napakati pamakomo.
Han lar kilder springe frem i dalene; mellem fjellene går de.
11 Anonwisa mhuka dzose dzesango mvura; mbizi dzinopedza nyota yadzo.
De gir alle markens dyr å drikke; villeslene slukker sin tørst.
12 Shiri dzedenga dzinovaka matendere adzo pedyo nemvura; dzinorira dziri pakati pamatavi.
Over dem bor himmelens fugler; mellem grenene lar de høre sin røst.
13 Anodiridza makomo ari padzimba dzake dzapamusoro; nyika inogutswa nezvibereko zvebasa rake.
Han vanner fjellene fra sine høie saler; av dine gjerningers frukt mettes jorden.
14 Anomeresa uswa hwemombe, nembeu kuti vanhu vasakure, achibudisa zvokudya kubva pasi:
Han lar gress gro for feet og urter til menneskets tjeneste, til å få brød frem av jorden.
15 iyo waini inofadza mwoyo womunhu, namafuta anopenyesa chiso chake, nechingwa chinosimbisa mwoyo wake.
Og vin gleder menneskets hjerte, så den gjør åsynet mer skinnende enn olje, og brød styrker menneskets hjerte.
16 Miti yaJehovha inodiridzwa zvakanaka, iyo misidhari yeRebhanoni yaakasima.
Herrens trær mettes, Libanons sedrer som han har plantet,
17 Shiri dzinoruka matendere adzo ipapo; dambiramurove rakaita imba yaro mumiti yomupaini.
der hvor fuglene bygger rede, storken som har sin bolig i cypressene.
18 Makomo marefu ndeengururu; mapako ndiwo utiziro hwembira.
De høie fjell er for stengjetene, klippene er tilflukt for fjellgrevlingene.
19 Mwedzi unotara nguva, uye zuva rinoziva nguva yokuvira kwaro.
Han gjorde månen til å fastsette tidene; solen kjenner sin nedgangstid.
20 Munouyisa rima, usiku hugovapo, uye zvikara zvose zvesango zvinobuda kundovhima.
Du gjør mørke, og det blir natt; i den rører sig alle dyrene i skogen.
21 Shumba dzinoomba dzichitsvaka nyama, uye dzinotsvaka zvokudya zvadzo kubva kuna Mwari.
De unge løver brøler efter rov, for å kreve sin føde av Gud.
22 Kana zuva robuda, idzo dzinoenda kure; dzinodzokera dzondovata mumapako adzo.
Solen går op, de trekker sig tilbake og legger sig i sine boliger.
23 Ipapo munhu anobuda oenda kubasa rake, kumushando wake kusvikira madekwana.
Mennesket går ut til sin gjerning og til sitt arbeid inntil aftenen.
24 Haiwa Jehovha, mabasa enyu manganiko! Makaaita ose nenjere; nyika izere nezvisikwa zvenyu.
Hvor mange dine gjerninger er, Herre! Du gjorde dem alle viselig; jorden er full av det du har skapt.
25 Hero gungwa, rakakura uye rakapamhama, rine zvisikwa zvisingagoni kuverengwa, zvipenyu zvikuru nezviduku.
Der er havet, stort og vidtstrakt; der er en vrimmel uten tall, der er dyr, både små og store.
26 Hezvo zvikepe zvinofamba-famba, nengwena, yamakaumba kuti itambemo.
Der går skibene, Leviatan, som du skapte til å leke sig der.
27 Zvose izvi zvinotarira kwamuri kuti muzvipe zvokudya zvazvo nenguva yakafanira.
Alle venter de på dig, at du skal gi dem deres føde i sin tid.
28 Pamunozvipa, zvinozviunganidza; pamunozarura ruoko rwenyu, izvo zvinogutswa nezvinhu zvakanaka.
Du gir dem, de sanker; du oplater din hånd, de mettes med godt.
29 Pamunovanza chiso chenyu, izvo zvinovhundutswa; pamunozvitorera mweya, izvo zvinofa uye zvinodzokera kuguruva.
Du skjuler ditt åsyn, de forferdes; du drar deres livsånde tilbake, de dør og vender tilbake til sitt støv.
30 Pamunotuma Mweya wenyu, izvo zvinosikwa, uye munovandudza chiso chenyika.
Du sender din Ånd ut, de skapes, og du gjør jordens skikkelse ny igjen.
31 Kubwinya kwaJehovha ngakugare nokusingaperi; Jehovha ngaafare nebasa rake,
Herrens ære være til evig tid! Herren glede sig i sine gjerninger!
32 iye anotarira nyika, yobva yabvunda, iye anobata makomo obva apwititika utsi.
Han som ser til jorden, og den bever, som rører ved fjellene, og de ryker.
33 Ndichaimbira Jehovha upenyu hwangu hwose; ndichaimbira Mwari wangu nziyo dzokurumbidza ndichiri mupenyu.
Jeg vil lovsynge Herren så lenge jeg lever; jeg vil synge for min Gud så lenge jeg er til.
34 Kurangarira kwangu ngakumufadze, pandinofara muna Jehovha.
Måtte min tale tekkes ham! Jeg vil glede mig i Herren!
35 Asi vatadzi ngavaparadzwe panyika, uye vakaipa ngavarege kuzovapozve. Rumbidza Jehovha, mweya wangu. Rumbidzai Jehovha.
Men måtte syndere utryddes av jorden, og ugudelige ikke mere finnes! Min sjel, lov Herren! Halleluja!
