Zvirevo 7
1 Mwanakomana wangu, chengeta mashoko angu ugoviga mirayiro yangu mauri.
Min sønn, bevar mine ord og gjem mine bud hos dig!
2 Chengeta mirayiro yangu ugorarama; uchengete dzidziso dzangu semboni yeziso rako.
Bevar mine bud, så skal du leve, bevar min lære som din øiesten!
3 Uzvisungirire paminwe yako; uzvinyore pahwendefa yomwoyo wako.
Bind dem på dine fingrer, skriv dem på ditt hjertes tavle!
4 Uti kuuchenjeri, “Uri hanzvadzi yangu,” uye uti kunzwisisa ndiyo hama yako;
Si til visdommen: Du er min søster, og kall forstanden din kjenning,
5 zvichakuchengeta kure nomukadzi chifeve; kubva pamudzimai asingazvibati anokwezva namashoko ake.
forat den må bevare dig fra annen manns hustru, fra fremmede kvinner, som taler glatte ord.
6 Napawindo remba yangu ndakatarira panze nomumagirazi.
For jeg så engang ut av vinduet på mitt hus, gjennem mitt gitter,
7 Ndakaona pakati pavasina mano ndikacherechedza pakati pamajaya, rimwe jaya rakanga risina njere.
og da så jeg blandt de uerfarne, jeg blev var blandt de unge en uforstandig gutt,
8 Rakanga richidzika nomugwagwa pedyo nepakona yomukadzi uya, richifamba rakananga kumba kwake,
som gikk forbi på gaten ved hennes hjørne og gikk frem på veien til hennes hus,
9 panguva yorubvunzavaeni, zuva ravira, kunze kwosviba.
i skumringen, da dagen var til ende, i dyp natt og mørke.
10 Ipapo mukadzi akabuda kuzosangana naye, akapfeka sechifeve uye azere nounyengeri.
Da kom en kvinne ham i møte i en skjøges klær og med svikefullt hjerte.
11 Anotaura noruzha uye anozvikudza, tsoka dzake hadzigari pamba;
Vill er hun og kåt; hennes føtter er ikke i ro i hennes hus.
12 imwe nguva ari munzira, imwe nguva ari pazvivara. Anorindira pamakona ose.
Snart er hun på gater, snart på torver, og ved hvert hjørne lurer hun.
13 Akamubata ndokumutsvoda, uye nechiso chisina nyadzi akati:
Og hun tok fatt på ham og kysset ham, og med frekt åsyn sa hun til ham:
14 “Ndine zvipiriso zvokuwadzana kumba kwangu; nhasi ndazadzisa mhiko dzangu.
Takkoffer skulde jeg bære frem, og idag har jeg innfridd mine løfter;
15 Saka ndauya kuzosangana newe; ndanga ndichikutsvaka, zvino ndazokuwana!
derfor gikk jeg ut for å møte dig, for å søke dig op, og jeg fant dig.
16 Ndawaridza mubhedha wangu machira ane mavara, anobva kuIjipiti.
Jeg har bredt tepper over min seng, brokete tepper av egyptisk garn.
17 Ndasasa zvinonhuhwira pamubhedha wangu, zvinoti: mura, gavakava nesinamoni.
Jeg har strødd mitt leie med myrra, aloë og kanel.
18 Uya, tinwe tigute norudo kusvikira mangwanani; ngatifare zvedu norudo!
Kom, la oss beruse oss i kjærlighet inntil morgenen, fryde oss i elskov!
19 Murume wangu haako kumba, akafamba rwendo rurefu.
For min mann er ikke hjemme, han er reist langt bort;
20 Akatakura homwe yake izere nemari uye haangadzoki kumba kusvikira pajenaguru.”
pengepungen tok han med sig, først ved fullmåne kommer han hjem.
21 Namashoko okunyengetedza akamutsausa; akamukwezva nokutaura kwake kunonyengera.
Hun fikk lokket ham ved sin sterke overtalelse, ved sine glatte leber forførte hun ham.
22 Pakarepo akamutevera senzombe inoenda kundobayiwa, senondo inopinda mumusungo,
Han følger henne straks, lik en okse som går til slakterbenken, som i fotjern, hvormed dåren tuktes,
23 kusvikira museve wabaya chiropa chake, seshiri inokurumidza kupinda muugombe, asingazivi kuti zvichamuurayisa.
inntil pilen kløver hans lever - likesom fuglen haster til snaren og ikke vet at det gjelder dens liv.
24 Saka zvino, vanakomana vangu, teererai kwandiri; nyatsoteererai zvandinotaura.
Så hør nu på mig, barn, og akt på min munns ord!
25 Usarega mwoyo wako uchitsaukira kunzira dzake, kana kurasikira pamakwara ake.
La ikke ditt hjerte vende sig til hennes veier, forvill dig ikke inn på hennes stier!
26 Vazhinji vakakuvadzwa naye vakawisirwa pasi; vaakauraya vakawanda kwazvo.
For mange som har fått ulivssår, har hun fellet, og mangfoldige er de hun har slått ihjel;
