Zvirevo 5
1 Mwanakomana wangu, nyatsoteerera kuuchenjeri hwangu, teereresa kumashoko angu oungwaru,
Min sønn! Akt på min visdom, bøi ditt øre til min forstand,
2 kuti ugare wakachengeta kungwara uye kuti miromo yako ichengetedze zivo.
så du kan gjemme kloke råd og dine leber bevare kunnskap!
3 Nokuti miromo yomukadzi chifeve inodonha uchi, nomutauriro wake unotedza kupfuura mafuta;
For en fremmed kvinnes leber drypper av honning, og glattere enn olje er hennes tunge;
4 asi pakupedzisira anovava senduru, anopinza somunondo unocheka namativi ose.
men til sist er hun besk som malurt, hvass som et tveegget sverd.
Hennes føtter går nedover til døden; hennes skritt fører like til dødsriket. (Sheol h7585)
6 Haafungi pamusoro penzira youpenyu; nzira dzake dzakaminama, asi iye haazvizivi.
På livets sti vil hun ikke vandre; hennes veier går hit og dit, uten at hun vet det.
7 Saka zvino, vanakomana vangu, nditeererei; musatsauka pane zvandinotaura.
Så hør nu på mig, mine barn, og vik ikke fra min munns ord!
8 Fambai nenzira iri kure naye, musasvika pedyo nomusuo wemba yake,
La din vei være langt fra henne, og kom ikke nær til døren på hennes hus,
9 kuti murege kupa vamwe zvakanaka zvesimba renyu, uye namakore enyu kuno uyo ane utsinye,
forat du ikke skal gi andre din pryd og en grusom herre dine år,
10 kuti vatorwa varege kudya upfumi hwenyu, uye kushanda kwenyu nesimba kurege kupfumisa imba yomumwe munhu.
forat ikke fremmede skal mettes av din eiendom, og frukten av din møie komme i en annen manns hus,
11 Pakupedzisira kwoupenyu hwako uchagomera, kana nyama nomuviri wako zvaparadzwa.
så du må stønne i din siste stund, når din kropp og ditt kjøtt tæres bort,
12 Uchazoti, “Mavengero andaiita kurayirwa! Mashorero aiita mwoyo wangu kudzorwa!
Og du må si: Hvorledes har jeg kunnet hate tukt, og hvorledes har mitt hjerte kunnet forakte tilrettevisning,
13 Ndakanga ndisingateereri vadzidzisi vangu, kana kunzwa varairidzi vangu.
så jeg ikke hørte på dem som lærte mig, og ikke bøide mitt øre til dem som veiledet mig!
14 Ndasvika pakuparara chaiko pakati peungano yose.”
Nær var jeg kommet i den største ulykke midt i forsamlingen og menigheten.
15 Inwa mvura pachirongo chako chaicho, mvura inoerera patsime rako chairo.
Drikk av din egen brønn, drikk rinnende vann av din egen kilde!
16 Ko, zvitubu zvako zvinofanira kuerera mumigwagwa here; nzizi dzako dzemvura pazvivara?
Skulde vel dine kilder strømme ut på gaten, dine bekker på torvene?
17 Ngadzive dzako woga, hadzitombofaniri kugoveranwa navatorwa.
La dem være for dig alene og ikke for fremmede sammen med dig!
18 Tsime rako ngariropafadzwe, uye ufadzwe nomudzimai woujaya hwako.
Din kilde være velsignet, gled dig i din ungdoms hustru!
19 Sehadzi yengururu inofadza, nehadzi yenondo yakanaka, mazamu ake ngaakufadze nguva dzose, ugare uchigutswa norudo rwake.
Den elskelige hind og den yndefulle stengjet! Hennes barm kvege dig til enhver tid, av hennes kjærlighet være du alltid drukken!
20 Unosungirweiko, mwanakomana wangu, nomukadzi chifeve? Unombundikirireiko chipfuva chomukadzi womumwe murume?
Hvorfor, min sønn, skulde du da være drukken av attrå efter en annen manns hustru og favne en fremmed kvinnes barm?
21 Nokuti nzira dzomunhu dziri pachena pamberi paJehovha, uye anoongorora nzira dzake dzose.
For en manns veier ligger åpne for Herrens øine, og Herren jevner alle hans stier.
22 Zviito zvakaipa zvomunhu akaipa zvichamusunga; tambo dzechivi chake dzichamubata iye kwazvo.
Den ugudelige fanges i sine egne misgjerninger, og han holdes fast i sin egen synds snarer.
23 Achafa nokuda kwokushayiwa kuzvibata kwake, atsauswa noupenzi hwake hukuru.
Han må dø, fordi han ikke lot sig tukte, og for sin store dårskaps skyld tumler han og faller.
