Zvirevo 19
1 Zviri nani kuva murombo ane mafambiro akarurama, pane benzi rine muromo wakatsauka.
Bedre er en fattig som vandrer i ustraffelighet, enn en mann med falske leber, som tillike er en dåre.
2 Hazvibatsiri kushingaira usina zivo, kana kukurumidza uchizorasika nzira.
Også den som ikke bruker omtanke, går det ille, og den som er for snar på foten, treder feil.
3 Upenzi hwomunhu hunoparadza upenyu hwake, asi mwoyo wake unotsamwira Jehovha.
Menneskets egen dårskap ødelegger hans vei, men i sitt hjerte vredes han på Herren.
4 Pfuma inouyisa shamwari zhinji, asi murombo anosiyiwa neshamwari dzake.
Rikdom skaper mange venner, den fattige blir skilt fra sin venn.
5 Chapupu chenhema hachingaregi kurangwa, uye uyo anodurura manyepo haangaregedzwi.
Et falskt vidne skal ikke bli ustraffet, og den som taler løgn, skal ikke komme unda.
6 Vazhinji vanotsvaka nyasha kumutongi, uye mumwe nomumwe ishamwari yomunhu anopa zvipo.
Mange smigrer for den gavmilde, og enhver er venn med den som er rundhåndet.
7 Murombo anoraswa nehama dzake dzose, kuzoti shamwari dzake, dzinomunzvenga zvakadii! Kunyange akavatevera achidemba kwazvo havangawanikwi.
Den fattiges frender hater ham alle; enda mere holder hans venner sig borte fra ham. Han jager efter ord som ikke er å finne.
8 Uyo anowana uchenjeri anoda upenyu hwake; uye anochengeta kunzwisisa anobudirira.
Den som vinner forstand, elsker sitt liv; den som holder fast ved visdom, finner lykke.
9 Chapupu chenhema hachingaregi kurangwa, uye uyo anodurura manyepo achaparara.
Et falskt vidne skal ikke bli ustraffet, og den som taler løgn, skal omkomme.
10 Hazvina kufanira kuti benzi rigarike, ko, zvakanyanya kuipa sei kuti muranda atonge machinda!
Vellevnet høver ikke for en dåre, enda mindre høver det for en træl å herske over fyrster.
11 Uchenjeri hwomunhu hunomupa mwoyo murefu; kukudzwa kwake ndiko kukanganwira kudarika kwomumwe.
Et menneskes klokskap gjør ham langmodig, og det er hans ære at han overser krenkelser.
12 Kutsamwa kwamambo kwakafanana nokuomba kweshumba, asi nyasha dzake dzakaita sedova pauswa.
En konges vrede er som løvens brøl, men hans yndest som dugg på urter.
13 Mwanakomana benzi ndiko kuparara kwababa vake, uye mukadzi anokakavara akafanana nemvura inoramba ichingodonha.
En uforstandig sønn er bare til ulykke for sin far, og en kvinnes tretter er et stadig takdrypp.
14 Dzimba nepfuma inhaka inobva kuvabereki, asi mukadzi akanaka anobva kuna Jehovha.
Hus og gods er en arv fra foreldre, men en forstandig kvinne er en gave fra Herren.
15 Usimbe hunouyisa hope dzakadzama, uye munhu asingashandi achafa nenzara.
Dovenskap senker i dyp søvn, og den late skal hungre.
16 Uyo anoteerera kurayira anochengetedza upenyu hwake, asi uyo asina hanya nenzira dzake achafa.
Den som holder budet, holder sig selv i live; den som ikke akter på sin ferd, skal miste sitt liv.
17 Uyo anonzwira varombo tsitsi anopa kuna Jehovha, uye achamupa mubayiro wezvaakaita.
Den som forbarmer sig over den fattige, låner til Herren, og Herren skal gjengjelde ham hans velgjerning.
18 Ranga mwanakomana wako, nokuti mukuranga ndimo mune tariro; usava nechikamu pakuparadzwa kwake.
Tukt din sønn, for det er ennu håp; men la dig ikke drive til å drepe ham!
19 Munhu ane hasha zvikuru anofanira kuripa mhosva yake; kana ukamununura, unofanira kuzomununurazve.
Den hvis vrede er stor, bør bøte; for dersom du hjelper ham, får du gjøre det atter og atter.
20 Teerera zano ugamuchire kurayirwa, uye pakupedzisira uchava wakachenjera.
Hør på råd og ta imot tukt, så du kan bli vis til slutt!
21 Mune urongwa huzhinji mumwoyo momunhu, asi kuda kwaJehovha ndiko kunobudirira.
Det er mange tanker i en manns hjerte, men Herrens råd skal få fremgang.
22 Chinodiwa nomunhu rudo rusingagumi; zviri nani kuva murombo pano kuva murevi wenhema.
Et menneskes miskunnhet er hans glede, og en fattig er lykkeligere enn en stormann som lyver.
23 Kutya Jehovha kunotungamirira kuupenyu: Ipapo munhu achazorora zvakanaka, asingawirwi nedambudziko.
Herrens frykt fører til liv, og mett får en gå til hvile uten å bli hjemsøkt med ulykke.
24 Simbe inoisa ruoko rwayo mundiro; igotadza kunyange kurwudzosa kumuromo wayo!
Den late stikker sin hånd i fatet, men fører den ikke engang tilbake til sin munn.
25 Rova museki, ipapo vasina mano vachadzidzawo ungwaru; tsiura munhu ane njere, ipapo achawana zivo.
Slå spotteren, så vil den uforstandige bli klok; vis den forstandige til rette, så vil han komme til innsikt og kunnskap.
26 Uyo anobira baba vake uye achidzinga mai vake mwanakomana anonyadzisa.
Den som bruker vold mot sin far og jager sin mor bort, er en dårlig, en skamløs sønn.
27 Mwanakomana wangu, ukasateerera kurayirwa, uchatsauka kubva pamashoko oruzivo.
Hold op, min sønn, med å høre på formaning, når du allikevel bare forviller dig bort fra kunnskaps ord!
28 Chapupu chakaipa chinoseka kururamisira, uye muromo womunhu akaipa unomedza zvakaipa.
Et ugudelig vidne spotter det som rett er, og de gudløses munn sluker urett.
29 Kurangwa kwakagadzirirwa vaseki, uye kurohwa misana yamapenzi.
Straffedommer er fastsatt for spotterne og pryl for dårers rygg.
