Kuungudza kwaJeremia 5
1 Rangarirai Jehovha, zvakatiwira; tarirai, mugoona kunyadziswa kwedu.
Kom i hu, Herre, det som har hendt oss, sku og se hvor vi blir hånet!
2 Nhaka yedu yakapiwa kuvatorwa, misha yedu kumabvakure.
Vår arv er gått over til fremmede, våre hus til utlendinger.
3 Tava nherera, hatina vabereki, vanamai vedu sechirikadzi.
Vi er blitt farløse, har ingen far; våre mødre er som enker.
4 Tinofanira kutenga mvura yatinonwa; huni dzedu dzinongowanikwa chete nomutengo.
Vi må kjøpe det vann vi drikker, vår ved må vi betale.
5 Avo vanotidzinganisa vari pedyo pedyo; taneta uye hatina zororo.
Våre forfølgere er på nakken av oss; vi er trette, vi får ingen hvile.
6 Takazviisa pasi peIjipiti neAsiria, kuti tiwane chingwa chakakwana.
Til Egypten har vi overgitt oss, og til Assyria, for å bli mettet med brød.
7 Madzibaba edu akatadza uye vakafa, uye tava kurangwa nokuda kwavo.
Våre fedre har syndet, de er ikke mere; vi bærer deres misgjerninger.
8 Varanda vanotitonga, uye hapana angatisunungura kubva pamaoko avo.
Træler hersker over oss; ingen river oss ut av deres hånd.
9 Tinowana chingwa chedu nokuisa upenyu hwedu munjodzi, nokuda kwomunondo murenje.
Med fare for vårt liv henter vi vårt brød, truet av ørkenens sverd.
10 Ganda redu rava kupisa sechoto, nokuda kwokupisa kwenzara.
Vår hud brenner som en ovn av hungerens luer.
11 Vakachinya vakadzi muZioni, mhandara, mumaguta eJudha.
Kvinner har de krenket i Sion, jomfruer i Judas byer.
12 Machinda akasungirirwa namaoko avo; vakuru havakudzwi.
Fyrster har de hengt, de gamles åsyn har de ikke hedret.
13 Majaya anoshanda paguyo; vakomana vanotatarika vakatakura mitoro yehuni.
Unge menn bar kvernen, og gutter segnet under vedbøren.
14 Vakuru vakabva pasuo reguta; majaya akarega kuimba kwavo.
De gamle sitter ikke mere i porten, de unge menn ikke mere ved sin strengelek.
15 Mufaro mumwoyo medu waguma; kutamba kwedu kwapinduka kukava kuchema.
Med vårt hjertes glede er det forbi, vår dans er omskiftet til sorg.
16 Korona yawa kubva pamusoro wedu. Tine nhamo isu, nokuti takatadza!
Kronen er falt av vårt hode; ve oss, vi har syndet.
17 Nokuda kwaizvozvi mwoyo yedu yapera simba, nokuda kwezvinhu izvi meso edu otadza kuona,
Derfor er vårt hjerte sykt, derfor er våre øine blitt dimme,
18 nokuti Gomo reZioni rava dongo, makava ofambamo.
for Sions bergs skyld, som er øde; rever løper om på det.
19 Imi Jehovha, munotonga nokusingaperi; chigaro chenyu choushe chiripo kuzvizvarwa zvose.
Du, Herre, troner til evig tid, din trone blir fra slekt til slekt.
20 Sei muchigara muchitikanganwa? Sei muchitikanganwa kwenguva yakareba kudai?
Hvorfor skulde du glemme oss evig, forlate oss for så lang en tid?
21 Tidzoserei kwamuri, Jehovha, kuti tigodzoka; vandudzai mazuva edu senguva yekare,
Herre, før oss atter til dig, så vi kan komme tilbake! Forny våre dager, så de blir som i fordums tid!
22 kana musina kutiramba zvachose kana kutitsamwira zvikuru kwazvo.
For skulde du rent ha forkastet oss? Skulde du være så storlig vred på oss?
