Jobho 39
1 “Iwe unoziva nguva inobereka ngururu here? Unocherechedza kana nondo dzichibereka vana vadzo here?
Kjenner du tiden når stengjetene føder, og gir du akt på hindenes veer?
2 Unoverenga mwedzi kusvikira dzabereka here? Unoziva nguva yadzinobereka here?
Teller du månedene til de skal bære, og vet du tiden når de føder?
3 Dzinotsivama pasi dzigobereka vana vadzo; kurwadziwa kwadzo kwapera.
De bøier sig, føder sine unger og blir fri for sine smerter.
4 Vana vadzo vanowanda vagokura vakasimba musango; vanoenda uye havadzokizve.
Deres unger blir kraftige og vokser op ute på marken; de løper bort og kommer ikke tilbake til dem.
5 “Ndianiko akaregedza mbizi ichienda? Ndianiko akasunungura tambo dzayo?
Hvem har gitt villeslet dets frihet, hvem løste dets bånd,
6 Ndakaipa renje kuti uve musha wayo, nyika yomunyu sougaro hwayo.
det som jeg gav ørkenen til hus og saltmoen til bolig?
7 Inoseka bope riri muguta; hainzwi kudaidzira kwomuchairi.
Det ler av byens ståk og styr; driverens skjenn slipper det å høre.
8 Inoita zvikomo mafuro ayo uye inotsvaka zvinhu zvose zvinenge zvakapfumvudza.
Hvad det leter op på fjellene, er dets beite, og det søker efter hvert grønt strå.
9 “Ko, nyati ingabvuma kukushandira here? Ko, ingagara mudanga rako usiku here?
Har vel villoksen lyst til å tjene dig? Vil den bli natten over ved din krybbe?
10 Ko, ungagona kuifambisa mumiforo namahanisi here? Ko, ingarima mipata mushure mako here?
Kan du binde villoksen med rep til furen? Vil den harve dalene efter dig?
11 Ungavimba nesimba rayo guru here? Ko, ungaisiyira basa rako rinorema here?
Kan du stole på den, fordi dens kraft er så stor, og kan du overlate den ditt arbeid?
12 Ungavimba nayo kuti ikutakurire zviyo zvako uye igozviunza paburiro rako here?
Kan du lite på at den fører din grøde hjem, og at den samler den til din treskeplass?
13 “Mapapiro emhou anopapama nomufaro mukuru, asi haangaenzaniswi namapapiro uye neminhenga yedambiramurove.
Strutsen flakser lystig med vingene; men viser dens vinger og fjær moderkjærlighet?
14 Zvirokwazvo inokandira mazai ayo muvhu igoarega achidziyirwa mujecha,
Nei, den overlater sine egg til jorden og lar dem opvarmes i sanden,
15 isina hanya kuti rutsoka rungaapwanya, kana kuti mhuka dzesango dzingaatsika.
og den glemmer at en fot kan klemme dem itu, og markens ville dyr trå dem i stykker.
16 Inobata vana vayo noukasha, kunge vasati vari vayo; haina hanya kuti yakatambudzika pasina,
Den er hård mot sine unger, som om de ikke var dens egne; den er ikke redd for at dens møie skal være spilt.
17 nokuti Mwari haana kuisa njere mairi kana kuipa mugove wepfungwa dzakanaka.
For Gud nektet den visdom og gav den ingen forstand.
18 Asi kana ikatambanudza mapapiro ayo kuti imhanye, inoseka bhiza nomutasvi waro.
Men når den flakser i været, ler den av hesten og dens rytter.
19 “Iwe unopa bhiza simba raro kana kushongedza mutsipa waro nezenze rinopepereka here?
Gir du hesten styrke? Klær du dens hals med bevrende man?
20 Ndiwe unoita kuti rikwakuke semhashu, richivhundutsira nokupfeza, kwokuzvikudza kwaro here?
Lar du den springe som gresshoppen? Dens stolte fnysen er forferdelig.
21 Rinoteta risingatyi, richifarira simba raro, rigobuda richienda kundorwa.
Den skraper i jorden og gleder sig ved sin kraft; så farer den frem mot væbnede skarer.
22 Rinoseka kutya, harina charinotya; haritizi munondo.
Den ler av frykten og forferdes ikke, og den vender ikke om for sverd.
23 Goba remiseve rinorira parutivi paro, pamwe chete nepfumo nebakatwa zvinovaima.
Over den klirrer koggeret, blinkende spyd og lanse.
24 Neshungu rinodya ivhu; harigoni kumira rakadzikama kana richinzwa kurira kwehwamanda.
Med styr og ståk river den jorden op, og den lar sig ikke stagge når krigsluren lyder.
25 Pakurira kwehwamanda rinopfeza, roti, ‘Hekani!’ Rinofembedza hwema hwehondo ichiri kure, kudanidzira kwavakuru vehondo nemheremhere yehondo.
Hver gang luren lyder, sier den: Hui! Og langt borte værer den striden, høvedsmenns tordenrøst og hærskrik.
26 “Ko, rukodzi runobhururuka nouchenjeri hwako here parunotambanudza mapapiro arwo rwakananga zasi?
Skyldes det din forstand at høken svinger sig op og breder ut sine vinger mot Syden?
27 Ko, gondo rinobhururuka nokuda kwokurayira kwako here richindovaka dendere raro pakakwirira?
Er det på ditt bud at ørnen flyver så høit, og at den bygger sitt rede oppe i høiden?
28 Rinogara pamawere uye rinovatapo usiku; shongwe yedombo ndiyo nhare yaro.
Den bor på berget og har nattely der, på tind og nut.
29 Riri ipapo rinotsvaka zvokudya zvaro; meso aro anozviona zvichiri kure.
Derfra speider den efter føde; langt bort skuer dens øine.
30 Vana varo vanodya ropa, uye pane chakaurayiwa ndipo pariri.”
Dens unger drikker blod, og hvor der er lik, der er den.
