Jobho 38
1 Ipapo Jehovha akapindura Jobho ari mudutu akati:
Og Herren svarte Job ut av et stormvær og sa:
2 “Ndianiko uyu anodzimaidza zano rangu namashoko asina zivo?
Hvem er han som formørker mitt råd med ord uten forstand?
3 Chizvishingisa somurume; ini ndichakubvunza, uye iwe uchandipindura.
Nuvel, omgjord dine lender som en mann! Så vil jeg spørre dig, og du skal lære mig.
4 “Iwe wakanga uripi pandakaisa nheyo dzenyika? Ndiudze, kana uchinzwisisa.
Hvor var du da jeg grunnfestet jorden? Si frem hvis du vet det!
5 Ndianiko akatara miganhu yacho? Zvirokwazvo unozviziva! Ndianiko akaiyera nerwodzi?
Hvem fastsatte vel dens mål? Vet du det? Eller hvem spente målesnor ut over den?
6 Ko, nheyo dzayo dzakanga dzimire pai, kana kuti ndianiko akaisa ibwe rapakona,
Hvor blev dens støtter rammet ned, eller hvem la dens hjørnesten,
7 panguva yaiimba nyeredzi dzamangwanani pamwe chete, uye vanakomana vaMwari vose vachipembera nomufaro?
mens alle morgenstjerner jublet, og alle Guds sønner ropte av fryd?
8 “Ndianiko akapfigira gungwa mikova parakatsemuka richibva muchizvaro,
Og hvem lukket for havet med dører, da det brøt frem og gikk ut av mors liv,
9 pandakaita makore kuti ave nguo yaro, uye ndikariputira murima guru,
da jeg gjorde skyer til dets klædebon og skodde til dets svøp
10 pandakariisira miganhu yaro, uye ndikaisa makonhi aro namazariro panzvimbo yawo,
og merket av en grense for det og satte bom og dører
11 pandakati, ‘Apa ndipo paunosvika uye haungapfuuri; pano ndipo panoguma kuzvikudza kwamafungu ako’?
og sa: Hit skal du komme og ikke lenger, her skal dine stolte bølger legge sig?
12 “Wakambopa mutemo kumangwanani here, kana kuratidza mambakwedza nzvimbo yawo,
Har du i dine dager befalt morgenen å bryte frem, har du vist morgenrøden dens sted,
13 kuti abate mipendero yenyika, uye azungunuse vakaipa kuti vabve mairi?
forat den skulde gripe fatt i jordens ender, og de ugudelige rystes bort fra den?
14 Nyika inoumbika sevhu pasi pechisimbiso; mamiriro ayo anoita senguo.
Jorden tar da form likesom ler under seglet, og tingene treder frem som et klædebon,
15 Vakaipa vanonyimwa chiedza chavo, uye ruoko rwavo rwakasimudzwa rwavhunika.
og de ugudelige unddras sitt lys, og den løftede arm knuses.
16 “Wakamboshanyira zvitubu zvegungwa here, kana kufamba kwakanyarara kwokwakadzika?
Er du kommet til havets kilder, og har du vandret på dypets bunn?
17 Ko, masuo orufu wakamboaratidzwa here? Wakamboona masuo omumvuri worufu here?
Har dødens porter vist sig for dig, og har du sett dødsskyggens porter?
18 Wati wanzwisisa upamhi hwenzvimbo dzenyika here? Ndiudze kana uchiziva zvose izvi.
Har du sett ut over jordens vidder? Si frem dersom du kjenner alt dette!
19 “Ko, nzira inoenda kunogara chiedza ndeipi? Ko, rima rinogarepi?
Hvor er veien dit hvor lyset bor? Og mørket - hvor er dets sted,
20 Ungagona kuzviisa kunzvimbo yazvo here? Unoziva nzira inoenda kwazvinogara here?
så du kunde hente det frem til dets område, så du kjente stiene til dets hus?
21 Zvirokwazvo iwe unoziva, nokuti wakanga waberekwa kare! Wararama kwamakore mazhinji kwazvo.
Du vet det vel; dengang blev du jo født, og dine dagers tall er stort.
22 “Wakambopinda mudura rechando here, kana kuona dura rechimvuramabwe,
Er du kommet til forrådskammerne for sneen, og har du sett forrådshusene for haglet,
23 izvo zvandakachengetera nguva dzokutambudzika, mazuva ehondo neokurwa?
som jeg har opspart til trengselens tid, til kampens og krigens dag?
24 Ko, nzira inoenda kunogoverwa mheni ndeipi, kana nzvimbo inoparadzirwa mhepo dzokumabvazuva pamusoro penyika?
Hvad vei følger lyset når det deler sig, og østenvinden når den spreder sig over jorden?
25 Ndianiko anodziura mugero wemvura zhinji, nenzira yechimvuramabwe,
Hvem har åpnet renner for regnskyllet og vei for lynstrålen
26 kuti zvidiridze nyika isingagarwi nomunhu, gwenga risina munhu mariri,
for å la det regne over et øde land, over en ørken hvor intet menneske bor,
27 kugutsa nyika yakaparadzwa nokuita kuti imere uswa?
for å mette ørk og øde og få gressbunnen til å gro?
28 Ko, mvura ina baba here? Ndianiko baba vemadonhwe edova?
Har regnet nogen far? Eller hvem har avlet duggens dråper?
29 Chando chinobva muchizvaro chaaniko? Ndianiko anobereka mazaya echando achibva kudenga,
Av hvis liv er vel isen gått frem, og himmelens rim - hvem fødte det?
30 panooma mvura ikaita sedombo, pamusoro pokwakadzika pachioma nechando?
Vannet blir hårdt som sten, og havets overflate stivner.
31 “Ungagona kusunga nyeredzi dzeChimutanhatu here? Iwe ungasunungura mabote eOrioni here?
Kan du knytte Syvstjernens bånd, eller kan du løse Orions lenker?
32 Ungabudisa mapoka enyeredzi panguva yadzo here, kana kutungamirira Akuturo navana vayo?
Kan du føre Dyrekretsens stjernebilleder frem i rette tid, og Bjørnen med dens unger - kan du styre deres gang?
33 Unoziva mitemo yokumatenga here? Ungagona kumisa umambo hwaMwari pamusoro penyika here?
Kjenner du himmelens lover? Fastsetter du dens herredømme over jorden?
34 “Ko, iwe ungasvitsa inzwi rako kumakore here, uye ugozvifukidza namafashamu emvura?
Kan din røst nå op til skyen, så en flom av vann dekker dig?
35 Ko, iwe unotuma mheni panzira yayo here? Ko, zvinodzoka kuzokuzivisa iwe here kuti isu tiri pano?
Kan du sende ut lynene, så de farer avsted, så de sier til dig: Se, her er vi?
36 Ndianiko akaisa uchenjeri mumwoyo, kana kupa kunzwisisa kundangariro?
Hvem har lagt visdom i de mørke skyer, eller hvem har lagt forstand i luftsynet?
37 Ndianiko ane uchenjeri hwokuverenga makore? Ndianiko angagona kuteura matende emvura okudenga,
Hvem teller skyene med visdom, og himmelens vannsekker - hvem heller vannet ut av dem,
38 kana guruva raoma, uye mavhinga enyika anamatirana?
når støvet flyter sammen til en fast masse, og jordklumpene henger fast ved hverandre?
39 “Ko, iwe ungavhimira shumbakadzi chokudya here, uye ungagutsa shumba panzara yadzo here,
Jager du rov for løvinnen, og metter du de grådige ungløver,
40 kana dzichitsivama mumapako adzo kana kuti dzakavandira mudenhere?
når de dukker sig ned i sine huler og ligger på lur i krattet?
41 Ndianiko anopa gunguo zvokudya kana vana varo vachichema kuna Mwari, uye vachidzungaira pose pose nokushayiwa zvokudya?
Hvem lar ravnen finne sin mat, når dens unger skriker til Gud og farer hit og dit uten føde?
