Jobho 30
1 “Asi zvino vanondiseka, varume vaduku kwandiri, vane madzibaba andaishora zvokuti handaivaisa pakati pembwa dzinofudza makwai angu.
Men nu ler de av mig, de som er yngre av år enn jeg, hvis fedre jeg aktet så ringe at jeg ikke vilde sette dem blandt mine fehunder.
2 Ko, simba ramaoko avo raizondibatsirei, sezvo simba ravo rakanga rapera?
Hvad hjelp kunde jeg også ha av dem, de som har mistet all manndomskraft?
3 Vapererwa nokuda kwokushayiwa uye nenzara, vakadzivaira usiku munyika yakaoma, mumatongo nomunyika yakaparara.
De er uttæret av nød og sult; de gnager på den tørre mo, som allerede igår var ørk og øde;
4 Vakaunganidza miriwo inovavira kubva mumakwenzi, uye zvokudya zvavo zvakanga zviri mudzi womuti womurara.
de plukker melde innunder buskene, og gyvelbuskens røtter er deres brød.
5 Vakabviswa pakati pavanhu vokwavo, vachitukwa kunge vakanga vari mbavha.
Fra menneskenes samfund jages de ut; folk roper efter dem som efter tyver.
6 Vakamanikidzwa kuti vagare mukati mehova dzakaoma, pakati pamatombo nomumakomba, muvhu.
I fryktelige kløfter må de bo, i huler i jord og berg.
7 Vakarira samakwai pakati pamakwenzi, uye vakamanikidzana pasi porukato.
Mellem buskene skriker de, i neslekratt samler de sig,
8 Vakanga vari vanhu vakazvidzika vasina zita, vakadzingwa kubva munyika.
barn av dårer og æreløse folk, pisket ut av landet.
9 “Uye zvino vanakomana vavo vanondiseka munziyo; ndava shumo pakati pavo.
Og nu er jeg blitt til en spottesang og et ordsprog for dem.
10 Vanondisema uye vanomira kure neni; havazezi kundipfira mate kumeso.
De avskyr mig, holder sig langt borte fra mig, og mitt ansikt sparer de ikke for spytt;
11 Sezvo zvino Mwari akatsudunura uta hwangu uye akanditambudza, havazvidzori pamberi pangu.
for de har løst sine tøiler og ydmyket mig, og bislet har de kastet av for mine øine.
12 Kurudyi rwangu rudzi runondirwisa; vanoisira makumbo angu misungo, vanovaka michinjiziri yokurwa neni.
Ved min høire side reiser deres yngel sig; mine føtter støter de bort og legger sine ulykkesveier mot mig.
13 Vanoparadza mugwagwa wangu; vanobudirira pakundiparadza, pasina munhu anovabatsira.
De bryter op min sti, de gjør hvad de kan for å ødelegge mig, de som selv ingen hjelper har.
14 Vanofamba zvavo kunge vanopinda napakakoromoka; pakati pamatongo vanongopinda zvavo.
Som gjennem en vid revne kommer de; gjennem nedstyrtende murer velter de sig frem.
15 Zvinotyisa zvinondibata; kukudzwa kwangu kwabviswa sokunge nemhepo, kuchengetedzeka kwangu kwapera segore.
Redsler har vendt sig mot mig, som stormen forfølger de min ære, og som en sky er min velferd faret bort.
16 “Uye zvino upenyu hwangu hwava kuguma; mazuva okutambudzika anondibata.
Og nu utøser min sjel sig i mig; trengsels dager holder mig fast.
17 Usiku hunobaya mapfupa angu; zvinondiruma-ruma zvinorwadza hazvizorori.
Natten gjennemborer mine ben, så de faller av, og min verk og pine hviler ikke.
18 Nesimba rake guru Mwari anova chipfeko kwandiri; anondisunga somutsipa wenguo yangu.
Ved Guds store kraft er det blitt slik med mig at min klædning ikke er til å kjenne igjen; den henger tett omkring mig som kraven på min underkjortel.
19 Anondikanda mumatope, uye ndava seguruva namadota.
Han har kastet mig ut i skarnet, så jeg er blitt lik støv og aske.
20 “Ndinochema kwamuri, imi Mwari, asi hamundipinduri; ndinosimuka, asi munongonditarisa zvenyu.
Jeg skriker til dig, men du svarer mig ikke; jeg står der, og du bare ser på mig.
21 Munondishandukira noutsinye; munondirova nesimba roruoko rwenyu.
Du er blitt grusom mot mig, med din sterke hånd forfølger du mig.
22 Munondibvuta mondidzingira pamberi pemhepo; munonditenderedza mudutu.
Du løfter mig op i stormen, du lar mig fare avsted, og du lar mig forgå i dens brak;
23 Ndinoziva kuti muchandiburutsa muchindiendesa kurufu, kunzvimbo yakatsaurirwa vapenyu vose.
for jeg vet at du fører mig til døden, til den bolig hvor alt levende samles.
24 “Zvirokwazvo, hakuna munhu anobata munhu ari kushushikana paanochemera rubatsiro pakutambudzika kwake.
Dog, rekker ikke mennesket ut sin hånd når alt synker i grus? Skriker han ikke om hjelp når han er kommet i ulykke?
25 Ko, handina kuchema nokuda kwevaitambura here? Ko, mweya wangu hauna kuva neshungu pamusoro pavarombo here?
Gråt jeg ikke selv over den som hadde hårde dager? Sørget ikke min sjel over den fattige?
26 Kunyange zvakadaro, pandakanga ndakarindira zvakanaka, zvakaipa zvakasvika; pandakatarisira chiedza, ipapo rima rakasvika.
For jeg ventet godt, men det kom ondt; jeg håpet på lys, men det kom mørke.
27 Kumonyoroka kwoura hwangu hakumbomiri; mazuva okutambudzika anondivinga.
Mine innvoller koker og er ikke stille; trengsels dager er kommet over mig.
28 Ndinodzungaira ndichisvibiswa, asi kwete nezuva; ndinosimuka pakati peungano ndichichemera rubatsiro.
Sort går jeg omkring, men ikke av solens hete; midt iblandt folk reiser jeg mig og roper om hjelp.
29 Ndava hama yamakava, neshamwari yamazizi.
Jeg er blitt en bror av sjakaler og en stallbror av strutser.
30 Ganda rangu riri kusviba uye riri kufunuka; muviri wangu unopisa nefivha.
Min hud er sort og faller av mig, og mine ben er brent av hete.
31 Mbira dzangu dzava kungoridza nziyo dzokuchema, uye nyere yangu nziyo dzokuungudza.
Og min citar er blitt til sorg, og min fløite til gråt og klage.
