Jobho 21
1 Ipapo Jobho akapindura akati:
Da tok Job til orde og sa:
2 “Teereresa mashoko angu; uku ngakuve kunyaradza kwaunondipa.
Hør aktsomt på mitt ord og la dette være den trøst I yder mig!
3 Ndiitire mwoyo murefu ndichitaura hangu, uye kana ndapedza kutaura, urambe uchiseka hako.
Tål mig, så jeg kan få tale, og når jeg har talt, kan du spotte.
4 “Ko, kunyunyuta kwangu kwakanangana nomunhu here? Ndingatadza seiko kuora mwoyo?
Mon min klage gjelder et menneske? Eller hvorfor skulde min ånd ikke bli utålmodig?
5 Nditarire ushamiswe; ufumbire muromo wako noruoko.
Vend eder til mig og bli forferdet og legg hånd på munn!
6 Ndinotya, pandinofunga izvi; kudedera kunobata muviri wangu.
Kommer jeg det i hu, så forferdes jeg, og mitt kjød gripes av skjelving.
7 Nemhaka yeiko vakaipa vachirarama, vachikwegura uye vachiwedzerwa simba?
Hvorfor blir de ugudelige i live, blir gamle og tiltar endog i velmakt?
8 Vanoona vana vavo vachikura ivo vachiri vapenyu, zvizvarwa zvavo pamberi pavo.
De ser sine barn trives omkring sig, og sine efterkommere har de for sine øine.
9 Misha yavo igere zvakanaka uye haina chainotya; shamhu yaMwari haisi pamusoro pavo.
Deres hus er sikre mot redsler, og Guds ris kommer ikke over dem.
10 Hando dzavo hadzikonewi kubereka, mhou dzavo dzinobereka mhuru dzisingasvodzi.
Hans okse parrer sig og spiller ikke, hans ku kalver og kaster ikke i utide.
11 Vanobudisa vana vavo seboka ramakwai; vapwere vavo vanopembera vachitamba.
De slipper sine barn ut som småfeet, og deres smågutter hopper omkring.
12 Vanoimba vachiridzirwa tambureni nembira; vanofarira kurira kwenyere.
De synger til tromme og citar, og de gleder sig ved fløitens lyd.
De lever sine dager i lykke, og i et øieblikk farer de ned til dødsriket. (Sheol h7585)
14 Kunyange zvakadaro vanoti kuna Mwari, ‘Tisiyei takadaro! Hatina hanya nokuziva nzira dzenyu.
Og dog sa de til Gud: Vik fra oss! Vi har ikke lyst til å kjenne dine veier.
15 Wamasimba Ose ndianiko, kuti timushumire? Tinowaneiko kana tikamunamata?’
Hvad er den Allmektige, at vi skulde tjene ham, og hvad gagn skulde vi ha av å vende oss til ham med bønn?
16 Asi kubudirira kwavo hakusi mumaoko avo, naizvozvo ndinomira kure nerangano yevakaipa.
Ja, men deres lykke står ikke i deres egen hånd. - De ugudeliges tanker er langt fra mine tanker.
17 “Kunyange zvakadaro, kanganiko kanodzimwa mwenje wevakaipa? Kanganiko vachiwirwa nenjodzi, magumo anotarwa naMwari mukutsamwa kwake?
Hvor ofte utslukkes vel de ugudeliges lampe, og hvor ofte hender det at ulykke kommer over dem? Hvor ofte tildeler han dem vel smerter i sin vrede?
18 Vanofanana namakoto anopeperetswa nemhepo runganiko, sehundi inokukurwa nedutu?
Hvor ofte blir de vel som strå for vinden, som agner stormen fører bort?
19 Zvinonzi, ‘Mwari anochengetera vana vomunhu kutongwa.’ Ngaamutsive iye amene, kuitira kuti agozviziva!
Men Gud gjemmer hans straff til hans barn. - Ja, men han burde straffe ham selv, så han fikk kjenne det.
20 Meso ake pachake ngaaone kuparadzwa kwake; iye ngaanwe kutsamwa kwoWamasimba Ose.
Med egne øine burde han få se sin undergang, og av den Allmektiges vrede burde han få drikke selv.
21 Nokuti ane hanya yeiko nemhuri yaanosiya shure, mwedzi yaakagoverwa zvoyopera?
For hvad bryr han sig om sitt hus efter sin død, når hans måneders tall er ute?
22 “Ko, pane munhu angagona kudzidzisa ruzivo kuna Mwari here, iye achitonga kunyange vari pamusoro-soro?
Vil nogen lære Gud visdom, han som dømmer de høieste?
23 Mumwe munhu anofa achine simba rake rizere, akachengetedzeka uye akagadzikana,
Den ene dør midt i sin velmakt, helt trygg og rolig;
24 muviri wake wakagwinya, mapfupa ake azere nomwongo.
hans kar var fulle av melk, og margen i hans ben var saftfull.
25 Mumwe munhu anofa ane shungu dzomwoyo, asina kumbonakidzwa nezvipi zvazvo zvakanaka.
Den andre dør med sorg i hjertet og har aldri nytt nogen lykke.
26 Vanovata muguruva pamwe chete, uye honye dzinovafukidza vose.
Begge ligger de i støvet, og makk dekker dem.
27 “Ndinoziva chose zvamunofunga, iwo mano amungandikanganisa nawo.
Se, jeg kjenner eders tanker og de onde råd hvormed I gjør urett mot mig;
28 Imi munoti, ‘Imba yomunhu mukuru iripiko zvino, iwo matende aigarwa navanhu vakaipa?’
for I sier: Hvor er tyrannens hus, og hvor er det telt de ugudelige bor i?
29 Hauna kumbobvunza vafambi vaya here? Hauna kuva nehanya nenhoroondo dzavo here,
Har I aldri spurt dem som har faret vidt omkring? Og I vil vel ikke forkaste deres vidnesbyrd,
30 dzokuti munhu akaipa anodarikwa pazuva renjodzi, kuti anorwirwa pazuva rokutsamwa?
at den onde spares på ulykkens dag, på vredens dag føres han unda.
31 Ndianiko anotsoropodza mafambiro ake pachena? Ndianiko anomuripira pane zvaakaita?
Hvem foreholder ham hans ferd like i hans ansikt? og når han gjør noget, hvem gjengjelder ham det?
32 Iye anotakurwa achiendeswa kuguva, uye rinda rake rinorindwa.
Til graven bæres han med ære, og over gravhaugen holder de vakt.
33 Ivhu romunhika rinotapira kwaari; vanhu vose vanomutevera, uye anotungamirirwa navazhinji vasingaverengeki.
Søt er hans hvile i dalens muld, og alle mennesker vandrer i hans spor, og det er ikke tall på dem som har gått foran ham.
34 “Saka mungandinyaradza sei nezvisina maturo? Hapana chasara pakupindura kwenyu asi nhema dzoga!”
Hvor kan I da trøste mig med så tom en trøst? Av eders svar blir det bare troløshet tilbake.
