< Johane 6 >
1 Morago ga mo, Jesu a kgabaganya Lewatle la Galalea, le le itsegeng gape ka leina la Tiberia.
Danach fuhr Jesus weg über das Meer an der Stadt Tiberias in Galiläa.
2 Mme bontsi jo bogolo jwa batho, jo bontsi jwa bone e neng e le batsamai ba ya Jerusalema kwa moletlong wa Tlolaganyo, ba bo ba mo setse mo-rago gongwe le gongwe kwa a yang teng, go mmona a fodisa balwetse. Mme erile Jesu a sena go tlha-tlogela mo thabeng a nna fa fatshe, barutwa ba gagwe ba mo dikaganyeditse, mme a tloga a bona bontsi jo bogolo jwa batho bo tlhatloga thaba bo mo senka. Hong a retologela kwa go Filipo a mo raya a re, “Filipo, re ka reka senkgwe kae go fa batho ba botlhe?”
Und es zog ihm viel Volks nach, darum daß sie die Zeichen sahen, die er an den Kranken tat.
Jesus aber ging hinauf auf einen Berg und setzte sich daselbst mit seinen Jüngern.
Es war aber nahe Ostern, der Juden Fest.
Da hub Jesus seine Augen auf und siehet, daß viel Volks zu ihm kommt, und spricht zu Philippus: Wo kaufen wir Brot, daß diese essen?
6 (O ne a leka Filipo, gonne o ne a setse a itse se a neng a ya go se dira).
(Das sagte er aber, ihn zu versuchen; denn er wußte wohl, was er tun wollte.)
7 Filipo a fetola a re, “Go tlaa lopa madi a mantsi thata go simolola go dira jalo!”
Philippus antwortete ihm: Für zweihundert Pfennig Brot ist nicht genug unter sie, daß ein jeglicher unter ihnen ein wenig nehme.
8 Mme Anderea, monnaa Simone Petoro, a bua a re, “Go na le mosimanyana fano yo o tshotseng dinkgwe tsa korong di le tlhano le ditlhapi di le pedi! Mme go ka thusang fa batho ba le bantsi jaana?”
Spricht zu ihm einer seiner Jünger, Andreas, der Bruder des Simon Petrus:
Es ist ein Knabe hier, der hat fünf Gerstenbrote und zwei Fische; aber was ist das unter so viele?
10 Mme Jesu a ba raya a re, “Rayang mongwe le mongwe a nne fa fatshe,” mme botlhe fela ba nna fa fatshe mo bojannye, mme palo ya banna ba le bosi e ne e ka nna dikete di le tlhano.
Jesus aber sprach: Schaffet, daß sich das Volk lagere! Es war aber viel Gras an dem Ort. Da lagerten sich bei fünftausend Mann.
11 Hong Jesu a tsaya dinkgwe, a di lebogela, a di naya batho. Morago ga moo a dira fela jalo ka ditlhapi. Mme mongwe le mongwe a ja a kgora!
Jesus aber nahm die Brote, dankete und gab sie den Jüngern, die Jünger aber denen, die sich gelagert hatten; desselbigengleichen auch von den Fischen, wieviel er wollte.
12 Mme Jesu a ba raya a re, “Kokoanyang masalela, gore le fa e le sepe se seka sa latlhwa.”
Da sie aber satt waren, sprach er zu seinen Jüngern: Sammelt die übrigen Brocken, daß nichts umkomme!
13 Mme diroto di le lesome le bobedi tsa tlala masalela ao!
Da sammelten sie und fülleten zwölf Körbe mit Brocken von den fünf Gerstenbroten, die überblieben denen, die gespeiset worden.
14 Erile fa batho ba lemoga kgakgamatso e tona tona eo e e diragetseng, ba bua ka kgakgamalo ba re, “Ammaaruri, ke mopopofiti yo re ntseng re mo solofetse!”
Da nun die Menschen das Zeichen sahen, das Jesus tat, sprachen sie: Das ist wahrlich der Prophet, der in die Welt kommen soll!
15 Mme erile ka go bua jalo, Jesu a bona gore ba ipaakanyeditse go mo tsaya ka pateletso go mo dira kgosi ya bone, hong a tlhatlogela kwa godimo mo dithabeng a le nosi.
Da Jesus nun merkete, daß sie kommen würden und ihn haschen, daß sie ihn zum Könige machten, entwich er abermal auf den Berg, er selbst alleine.
16 Mo maabanyaneng ao barutwa ba gagwe ba fologela kwa lotshitshing go mo emela teng.
Am Abend aber gingen die Jünger hinab an das Meer
17 Mme erile go nna lefifi Jesu a ise a tle, ba tsena mo mokorong ba kgabaganya lewatle go ya Kaperenama.
und traten in das Schiff und kamen über das Meer gen Kapernaum. Und es war schon finster worden, und Jesus war nicht zu ihnen kommen.
18 Mme ka bofefo ga tsoga phefo e kgolo thata mo lewatleng, ya ba tsubutletsa le mokoro o ba neng ba o kgweetsa, le lewatle la rwalelesega. Mme le fa go ntse jalo, erile ba ka ne ba tsamaile bommaele ba le bararo kgotsa ba le bane, ka tshoganetso ba bona Jesu a tsamaela ntlheng ya mokoro! Mme ba tshoga thata,
Und das Meer erhub sich von einem großen Winde.
Da sie nun gerudert hatten bei fünfundzwanzig oder dreißig Feld Wegs, sahen sie Jesum auf dem Meer dahergehen und nahe zum Schiff kommen; und sie fürchteten sich.
20 mme a ba bitsa a re se boifeng.
Er aber sprach zu ihnen: Ich bin's; fürchtet euch nicht!
21 Mme ba eletsa go mo tseela mo teng, mme ka bofefo mokoro wa goroga kwa ba neng ba ya teng!
Da wollten sie ihn in das Schiff nehmen; und alsbald war das Schiff am Lande, da sie hinfuhren.
22 Mme ya re mo mosong o o latelang, morago ga ba kgabaganya lecha, bontsintsi jwa batho jwa simolola go phuthaganela mo lotshitshing (bo emetse go bona Jesu). Gonne ba ne ba itse gore barutwa ba ne ba tsamaile ka mokoro wa bone ba mo tlogela kwa morago. Mekoro e mennye e le mentsinyana e e tswang kwa Tiberia e ne e le gautshwane,
Des andern Tages sah das Volk, das diesseits des Meeres stund, daß kein ander Schiff daselbst war denn das einige, darein seine Jünger getreten waren, und daß Jesus nicht mit seinen Jüngern in das Schiff getreten war, sondern allein seine Jünger waren weggefahren.
Es kamen aber andere Schiffe von Tiberias nahe zu der Stätte, da sie das Brot gegessen hatten durch des HERRN Danksagung.
24 mme erile batho ba bona gore Jesu o ne a seyo foo, le fa e le barutwa ba gagwe, ba tsena mo mekorong ba kgabaganyetsa kwa Kaperenama go ya go mo senka teng.
Da nun das Volk sah, daß Jesus nicht da war noch seine Jünger, traten sie auch in die Schiffe und kamen gen Kapernaum und suchten Jesum.
25 Erile fa ba goroga ba mmona ba re, “Morena o tsile fano jang?”
Und da sie ihn fanden jenseit des Meeres, sprachen sie zu ihm: Rabbi, wann bist du herkommen?
26 Jesu a ba fetola a ba raya a re, “Boammaaruri jwa potso ya lona ke gore lo batla go nna le nna gonne ke lo file dijo, e seng ka ntlha ya gore lo dumela mo go nna.
Jesus antwortete ihnen und sprach: Wahrlich, wahrlich, ich sage euch, ihr suchet mich nicht darum, daß ihr Zeichen gesehen habt, sondern daß ihr von dem Brot gegessen habt und seid satt worden.
27 Jalo he, ga lo a tshwanela go baya mo dilong tse di nyelelang jaaka dijo. Nnyaa, dirisang nonofo ya lona ka go batla botshelo jo bo sa khutleng jo nna Morwa Motho ke ka bo lo nayang. Gonne Modimo Rara o nthomile gone go dira jalo.” (aiōnios )
Wirket Speise, nicht die vergänglich ist, sondern die da bleibet in das ewige Leben, welche euch des Menschen Sohn geben wird; denn denselbigen hat Gott der Vater versiegelt. (aiōnios )
28 Mme ba mo fetola ba re, “Re tshwanetse go dira eng go itumedisa Modimo?”
Da sprachen sie zu ihm: Was sollen wir tun, daß wir Gottes Werke wirken?
29 Jesu a ba raya a re, “Go rata ga Modimo ke gore lo dumele mo go yo o mo romileng.”
Jesus antwortete und sprach zu ihnen: Das ist Gottes Werk, daß ihr an den glaubet, den er gesandt hat.
30 Ba fetola ba re, “O tshwanetse go re bontsha dikgakgamatso tse dingwe fa o batla gore re dumele gore o Mesia. Re fe dijo mahala malatsi otlhe, jaaka borraa rona ba ne ba di fiwa fa ba tsamaya ba raletse sekaka! Fela jaaka dikwalo di re, ‘Moshe o ba neetse senkgwe se se tswang legodimong’.”
Da sprachen sie zu ihm: Was tust du für ein Zeichen, auf daß wir sehen und glauben dir? Was wirkest du?
Unsere Väter haben Manna gegessen in der Wüste, wie geschrieben stehet: Er gab ihnen Brot vom Himmel zu essen.
32 Jesu a ba raya a re, “Moshe ga a ise a ke a se ba neele. Rre ke ene yo a neng a se ba naya. Mme jaanong o lo fa senkgwe sa boammaaruri se se tswang legodimong.
Da sprach Jesus zu ihnen: Wahrlich, wahrlich, ich sage euch: Mose hat euch nicht Brot vom Himmel gegeben, sondern mein Vater gibt euch das rechte Brot vom Himmel.
33 Senkgwe sa boammaaruri ke Motho, yo o romilweng ke Modimo a tswa legodimong, mme ene o neela lefatshe botshelo.”
Denn dies ist das Brot Gottes, das vom Himmel kommt und gibt der Welt das Leben.
34 Mme ba mo raya ba re, “Morena, re nnele senkgwe se mo matshelong a rona malatsi otlhe!”
Da sprachen sie zu ihm: HERR, gib uns allewege solch Brot!
35 Mme Jesu a re, “Ke nna Senkgwe sa Botshelo. Ga go na ope yo o tlang kwa go nna yo o tlaa tlholang a bolawa ke tlala gape. Ba ba dumelang mo go nna ga ba kitla ba tlhola ba nyorwa.
Jesus aber sprach zu ihnen: Ich bin das Brot des Lebens. Wer zu mir kommt, den wird nicht hungern; und wer an mich glaubet, den wird nimmermehr dürsten.
36 Mme molato fela ke gore, jaaka ke lo boleletse pele, ga lo dumele le fa tota lo mponye.
Aber ich hab's euch gesagt, daß ihr mich gesehen habt und glaubet doch nicht.
37 Mme bangwe ba Rara a ba nneileng ba tlaa tla kwa go nna mme ga nkitla ke ba gana.
Alles, was mir mein Vater gibt, das kommt zu mir; und wer zu mir kommt, den werde ich nicht hinausstoßen.
38 Gonne ke tsile fano ke tswa legodimong go tla go dira go rata ga Modimo o o nthomileng, e seng go rata ga me.
Denn ich bin vom Himmel kommen, nicht daß ich meinen Willen tue, sondern des, der mich gesandt hat.
39 Mme mo ke go rata ga Modimo go re, ‘Ke seka ka latlhegelwa le fa e le ke a le mongwe fela mo go botlhe ba o ba nneileng, mme e leng gore ke ba tsosetse botshelong jo bo sa khutleng ka Letsatsi la Bofelo.’
Das ist aber der Wille des Vaters, der mich gesandt hat, daß ich nichts verliere von allem, was er mir gegeben hat, sondern daß ich's auferwecke am Jüngsten Tage.
40 Gonne ke go rata ga ga Rre gore mongwe le mongwe yo o bonang Morwawe a ba a dumela mo go ene o tshwanetse go nna le botshelo jo bo sa khutleng, gore ke tle ke mo tsose ka Letsatsi la Bofelo.” (aiōnios )
Das ist aber der Wille des, der mich gesandt hat, daß, wer den Sohn siehet und glaubet an ihn, habe das ewige Leben; und ich werde ihn auferwecken am Jüngsten Tage. (aiōnios )
41 Hong Bajuta ba simolola go mo ngongoregela, gonne a re ke Senkgwe se se tswang legodimong.
Da murreten die Juden darüber, daß er sagte: Ich bin das Brot, das vom Himmel kommen ist,
42 Ba hakgamala ba re, “A reng? Gonne re mo itse e le Jesu fela, morwa Josefa yo rraagwe le mmaagwe re ba itseng. O rayang fa a re o fologile kwa legodimong?”
und sprachen: Ist dieser nicht Jesus, Josephs Sohn, des Vater und Mutter wir kennen? Wie spricht er denn: Ich bin vom Himmel kommen?
43 Mme Jesu a fetola a re, “Se ngongoregeng ka ntlha ya go bua ga me jalo.
Jesus antwortete und sprach zu ihnen: Murret nicht untereinander!
44 Gonne ga go ope yo o ka tlang kwa go nna fa e se Rara yo o nthomileng a mo gogela kwa go nna, mme ka Letsatsi la Bofelo ke tlaa mo tsosa.
Es kann niemand zu mir kommen, es sei denn, daß ihn ziehe der Vater, der mich gesandt hat; und ich werde ihn auferwecken am Jüngsten Tage.
45 Jaaka go kwadilwe mo Dikwalong, ‘Botlhe ba tlaa rutwa ke Modimo.’ Ba Rara o buang nabo, ba ba ithutang boammaaruri mo go ene, ba tlaa tla kwa go nna.
Es stehet geschrieben in den Propheten: Sie werden alle von Gott gelehret sein. Wer es nun höret vom Vater und lernet es, der kommt zu mir.
46 (Ga go ope yo o bonyeng Rara, ke nna fela yo ke mmonyeng).
Nicht daß jemand den Vater habe gesehen, außer dem, der vom Vater ist, der hat den Vater gesehen.
47 “Ke bua ka go gatelela ke re, le fa e le mang yo o dumelang mo go nna o setse a na le botshelo jo bo sa khutleng! (aiōnios )
Wahrlich, wahrlich, ich sage euch: Wer an mich glaubet, der hat das ewige Leben. (aiōnios )
48 Ee, ke senkgwe sa botshelo.
Ich bin das Brot des Lebens.
49 Go ne go sena botshelo bope mo senkgweng se, se se neng se tswa mo loaping, se se neng sa neelwa borraeno mo sekakeng, gonne botlhe ba ne ba a swa.
Eure Väter haben Manna gegessen in der Wüste und sind gestorben.
50 Mme go na le senkgwe tota se se tswang legodimong se se nayang mongwe le mongwe yo o se jang botshelo jo bo sa khutleng.
Dies ist das Brot, das vom Himmel kommt, auf daß, wer davon isset, nicht sterbe.
51 Mme ke sone senkgwe seo se se tshelang se se fologileng kwa Legodimong. Le fa e le mang yo o jang senkgwe se o tlaa tshelela ruri; mmele wa me ke sone senkgwe se, se ntsheditswe go golola batho.” (aiōn )
Ich bin das lebendige Brot, vom Himmel kommen. Wer von diesem Brot essen wird, der wird leben in Ewigkeit. Und das Brot, das ich geben werde, ist mein Fleisch, welches ich geben werde für das Leben der Welt. (aiōn )
52 Hong Bajuta ba simolola go ganetsanya kaga se a se rayang. Ba re, “Monna yo o ka re naya nama ya gagwe gore re e je?”
Da zanketen die Juden untereinander und sprachen: Wie kann dieser uns sein Fleisch zu essen geben?
53 Hong Jesu a ipoeletsa a re, “Ka tlhomamiso yotlhe e ke nang nayo ke lo raya, ke re: fa lo sa je nama ya Morwa Motho lo bo lo nwa madi a gagwe, ga lo ka ke lwa nna le botshelo jo bo sa khutleng mo go lona.
Jesus sprach zu ihnen: Wahrlich, wahrlich, ich sage euch: Werdet ihr nicht essen das Fleisch des Menschensohnes und trinken sein Blut, so habt ihr kein Leben in euch.
54 Mme le fa e le mang yo o jang nama ya me a ba a a nwa le madi a me, o na le botshelo jo bo sa khutleng, mme ke tlaa mo tsosa ka Letsatsi la Bofelo. (aiōnios )
Wer mein Fleisch isset und trinket mein Blut, der hat das ewige Leben, und ich werde ihn am Jüngsten Tage auferwecken. (aiōnios )
55 Gonne nama ya me ke dijo tsa boammaaruri, le madi ke seno sa boammaaruri.
Denn mein Fleisch ist die rechte Speise, und mein Blut ist der rechte Trank.
56 “Mongwe le mongwe yo o jang nama ya me a ba a a nwa madi a me o mo go nna, le nna ke mo go ene.
Wer mein Fleisch isset und trinket mein Blut, der bleibt in mir und ich in ihm.
57 Ke tshela ka nonofo ya ga Rara yo o tshelang yo o nthomileng, mme fela jalo ba ba njang le bone ba tlaa tshela ka ntlha ya me!
Wie mich gesandt hat der lebendige Vater, und ich lebe um des Vaters willen, also, wer mich isset, derselbige wird auch leben um meinetwillen.
58 Ke Senkgwe sa boammaaruri se se tswang legodimong; mme le fa e le mang yo o jang Senkgwe se, o tlaa tshelela ruri, a sa swe jaaka borraeno ba ne ba a swa, le fa ba ne ba jele senkgwe se se tswang legodimong.” (aiōn )
Dies ist das Brot, das vom Himmel kommen ist, nicht wie eure Väter haben Manna gegessen und sind gestorben. Wer dies Brot isset, der wird leben in Ewigkeit. (aiōn )
59 (A rera thero e mo ntlung ya thuto mo Kaperenama).
Solches sagte er in der Schule, da er lehrete zu Kapernaum.
60 Le barutwa ba gagwe tota ba re, “Golo mo go thata go tlhaloganngwa. Ke mang yo o ka thalosang se a se rayang?”
Viele nun seiner Jünger, die das höreten, sprachen: Das ist eine harte Rede, wer kann sie hören?
61 Jesu a itse mo pelong ya gagwe gore barutwa ba gagwe ba ne ba ngongorega mme a ba raya a re, “A golo mo go a lo kgopisa?
Da Jesus aber bei sich selbst merkete, daß seine Jünger darüber murreten, sprach er zu ihnen: Ärgert euch das?
62 Mme lo tlaa akanya eng fa lo mpona, Morwa Motho, ke boela kwa legodimong gape?
Wie, wenn ihr denn sehen werdet des Menschen Sohn auffahren dahin; da er zuvor war?
63 Mowa O O Boitshepo ke one fela o o nayang botshelo jo bo sa khutleng. Ba ba tsetsweng gangwe fela ka tsalo ya senama, ga ba kitla ba amogela mpho e. Mme jaanong ke lo boleletse ka fa lo ka nnang le botshelo jo jwa semowa ka teng.
Der Geist ist's, der da lebendig macht; das Fleisch ist kein nütze. Die Worte, die ich rede, die sind Geist und sind Leben.
64 Mme bangwe ba lona ga ba ntumele.” (Gonne Jesu o ne a sale a itse kwa tshimologong ba ba neng ba sa dumele le yo o tlaa mo okang).
Aber es sind etliche unter euch, die glauben nicht. Denn Jesus wußte von Anfang wohl, welche nicht glaubend waren, und welcher ihn verraten würde.
65 Mme a re, “Ke sone se ke neng ke se raya fa ke re ga go na ope yo o ka tlang kwa go nna fa e se Rara a mo lere kwa go nna.”
Und er sprach: Darum habe ich euch gesagt: Niemand kann zu mir kommen, es sei ihm denn von meinem Vater gegeben.
66 Erile fela gone foo barutwa ba gagwe ba le bantsintsi ba mo furalela ba mo tlogela.
Von dem an gingen seiner Jünger viel hinter sich und wandelten hinfort nicht mehr mit ihm.
67 Mme Jesu a retologela kwa go ba ba lesome le bobedi a ba botsa a re, “A le lona lo a tsamaya?”
Da sprach Jesus zu den Zwölfen: Wollt ihr auch weggehen?
68 Mme Simone Petoro a fetola a re, “Morena, re ka ya kwa go mang? Ke wena fela o le esi yo o nang le mafoko a a nayang botshelo jo bosakhutleng, (aiōnios )
Da antwortete ihm Simon Petrus: HERR, wohin sollen wir gehen? Du hast Worte des ewigen Lebens; (aiōnios )
69 jalo he re a dumela ebile re itse gore o Morwa Modimo o o boitshepo.”
und wir haben geglaubet und erkannt, daß du bist Christus, der Sohn des lebendigen Gottes.
70 Hong Jesu a re, “Ke tlhophile ba le lesome le bobedi ba lona, mme a le esi ke diabolo.”
Jesus antwortete ihm: Hab' ich nicht euch Zwölfe erwählet? und euer einer ist ein Teufel.
71 (O ne a bua ka ga Judase, Morwa Simone Isekariota, mongwe wa ba ba lesome le bobedi, yo o tlaa mo okang).
Er redete aber von dem Judas, Simons Sohn, Ischariot; derselbige verriet ihn hernach und war der Zwölfen einer.