< Приче Соломонове 21 >

1 Срце је царево у руци Господу као потоци водени; куда год хоће, савија га.
Kongens hjerte er som bekker i Herrens hånd, han bøier det dit han vil.
2 Сваки се пут човеку чини прав, али Господ испитује срца.
Alle en manns veier er rette i hans egne øine, men Herren veier hjertene.
3 Да се чини правда и суд, милије је Господу него жртва.
Å gjøre rett og skjel er mere verdt for Herren enn offer.
4 Поносите очи и надуто срце и орање безбожничко грех је.
Stolte øine og overmodig hjerte - de ugudeliges lampe blir dem til synd.
5 Мисли вредног човека доносе обиље, а сваког нагла сиромаштво.
Den flittiges tanker fører bare til vinning, men hastverk bare til tap.
6 Благо сабрано језиком лажљивим таштина је која пролази међу оне који траже смрт.
Rikdom som vinnes ved svikefull tunge, er et pust som blir borte i luften, og den fører til døden.
7 Грабеж безбожних однеће их, јер не хтеше чинити што је право.
De ugudeliges vold skal rykke dem selv bort, fordi de ikke vilde gjøre det som rett er.
8 Чији је пут крив, он је туђ; а ко је чист, његово је дело право.
Skyldtynget manns vei er kroket, men den renes ferd er ærlig.
9 Боље је седети у углу од крова него са женом свадљивом у кући заједничкој.
Bedre å bo i et hjørne på taket enn med trettekjær kvinne i felles hus.
10 Душа безбожникова жели зло, ни пријатељ његов не налази милости у њега.
Den ugudeliges sjel har lyst til det onde; hans næste finner ikke barmhjertighet hos ham.
11 Кад подсмевач бива каран, луди мудра; и кад се мудри поучава, прима знање.
Når du straffer en spotter, blir den uforstandige vis, og når du lærer en vis, tar han imot kunnskap.
12 Учи се праведник од куће безбожникове, кад се безбожници обарају у зло.
Den Rettferdige gir akt på den ugudeliges hus; han styrter de ugudelige i ulykke.
13 Ко затискује ухо своје од вике убогог, викаће и сам, али неће бити услишен.
Den som lukker sitt øre for den fattiges skrik, han skal selv rope, men ikke få svar.
14 Дар у тајности утишава гнев и поклон у недрима жестоку срдњу.
En gave i lønndom stiller vrede, og en hemmelig foræring stiller stor harme.
15 Радост је праведнику чинити што је право, а страх онима који чине безакоње.
Det er en glede for den rettferdige å gjøre rett, men en redsel for dem som gjør urett.
16 Човек који зађе с пута мудрости починуће у збору мртвих.
Det menneske som forviller sig fra klokskaps vei, skal havne blandt dødningene.
17 Ко љуби весеље, биће сиромах; ко љуби вино и уље, неће се обогатити.
Fattig blir den som elsker glade dager; den som elsker vin og olje, blir ikke rik.
18 Откуп за праведнике биће безбожник и за добре безаконик.
Den ugudelige blir løsepenge for den rettferdige, og den troløse kommer i de opriktiges sted.
19 Боље је живети у земљи пустој него са женом свадљивом и гневљивом.
Bedre å bo i et øde land enn hos en arg og trettekjær kvinne.
20 Драгоцено је благо и уље у стану мудрога, а човек безуман прождире га.
Kostelige skatter og olje er det i den vises hus, men dåren gjør ende på det.
21 Ко иде за правдом и милошћу, наћи ће живот, правду и славу.
Den som jager efter rettferdighet og miskunnhet, han skal finne liv, rettferdighet og ære.
22 У град јаких улази мудри, и обара силу у коју се уздају.
Den vise inntar de veldiges by og river ned det vern som den satte sin lit til.
23 Ко чува уста своја и језик свој, чува душу своју од невоља.
Den som varer sin munn og sin tunge, frir sitt liv fra trengsler.
24 Поноситом и обесном име је подсмевач, који све ради бесно и охоло.
Den som er overmodig og opblåst, kalles en spotter; han farer frem i ustyrlig overmot.
25 Лењивца убија жеља, јер руке његове неће да раде;
Den lates attrå dreper ham, fordi hans hender nekter å arbeide.
26 Сваки дан жели; а праведник даје и не штеди.
Hele dagen attrår og attrår han, men den rettferdige gir og sparer ikke.
27 Жртва је безбожничка гад, а камоли кад је приносе у греху?
De ugudeliges offer er en vederstyggelighet, og enda mere når de bærer det frem og har ondt i sinne!
28 Лажни сведок погинуће, а човек који слуша говориће свагда.
Et løgnaktig vidne skal omkomme, men en mann som hører efter, skal alltid få tale.
29 Безбожник је безобразан, а праведник удешава своје путе.
En ugudelig mann ter sig frekt, men den opriktige går sin vei rett frem.
30 Нема мудрости ни разума ни савета насупрот Богу.
Det finnes ingen visdom og ingen forstand og intet råd mot Herren.
31 Коњ се опрема за дан боја, али је у Господа спасење.
Hesten gjøres ferdig for stridens dag, men seieren hører Herren til.

< Приче Соломонове 21 >