< Приче Соломонове 12 >

1 Ко љуби наставу, љуби знање; а ко мрзи на укор, остаје луд.
Den som elsker tukt, elsker kunnskap; men den som hater refselse, er dum.
2 Добар човек добија љубав од Господа, а човека зликовца осуђује.
Den gode får nåde hos Herren, men den svikefulle mann fordømmer han.
3 Неће се човек утврдити безбожношћу, а корен праведних неће се помаћи.
Ugudelighet hjelper intet menneske til å stå støtt, men de rettferdiges rot rokkes ikke.
4 Вредна је жена венац мужу свом; а која га срамоти, она му је као трулеж у костима.
En god hustru er sin manns krone, men en dårlig er som råttenhet i hans ben.
5 Мисли су праведних праве, а савети безбожних превара.
De rettferdige tenker bare på det som rett er; de ugudeliges råd er svik.
6 Речи безбожних вребају крв, а праведне избављају уста њихова.
De ugudelige taler alltid om å lure efter blod, men de opriktiges munn frelser dem.
7 Обарају се безбожни да их нема, а дом праведних остаје.
De ugudelige kastes over ende, og så er de ikke mere; men de rettferdiges hus står fast.
8 Према разуму свом хвали се човек; а ко је опака срца, презреће се.
En mann roses alt efter som han har forstand, men den hvis hjerte er forvendt, blir til forakt.
9 Ко се снебива, а има слугу, бољи је од оног који се велича а хлеба нема.
Bedre er en småkårsmann som har en tjener, enn en som vil være storkar, men ikke har brød.
10 Праведник се брине за живот свог живинчета, а у безбожника је срце немилостиво.
Den rettferdige har omsorg for sin buskap, men den ugudeliges hjerte er hårdt.
11 Ко ради своју земљу, биће сит хлеба; а ко иде за беспослицама, безуман је.
Den som dyrker sin jord, mettes med brød; men den som jager efter tomme ting, er uten forstand.
12 Безбожник жели обрану ода зла, али корен праведних даје је.
Den ugudelige attrår det som er en snare for de onde; men de rettferdige gir Gud fast rot.
13 Зломе је замка у греху усана његових, а праведник излази из тескобе.
I lebenes synd ligger en ond snare, men den rettferdige kommer ut av trengsel.
14 Од плода уста својих сити се човек добра, и плату за дела своја прима човек.
Av sin munns frukt mettes en mann med godt, og hvad et menneskes hender har gjort, det gjengjeldes ham.
15 Безумнику се чини прав пут његов; али ко слуша савет, мудар је.
Dårens vei er rett i hans egne øine, men den som hører på råd, er vis.
16 Гнев безумников одмах се позна, али паметни покрива срамоту.
Dårens vrede blir kjent samme dag, men den som skjuler krenkelser, er klok.
17 Ко говори истину, јавља шта је право, а лажни сведок превару.
Den som er ærlig i sine ord, taler sannhet, men et falskt vidne taler svik.
18 Има ко говори као да мач пробада, а језик је мудрих лек.
Mange taler tankeløse ord, som stikker likesom sverd; men de vises tunge er lægedom.
19 Истинита уста стоје тврдо довека, а језик лажљиви за час.
Sannhets lebe blir fast for all tid, men falskhets tunge bare et øieblikk.
20 Који зло мисле, превара им је у срцу, а радост је онима који саветују на мир.
Det er svik i deres hjerte som smir ondt; men de som råder til fred, får glede.
21 Никаква несрећа неће задесити праведника, а безбожници ће се напунити зла.
Det rammer ikke den rettferdige noget ondt, men de ugudelige får ulykke i fullt mål.
22 Мрске су Господу лажљиве усне; а који раде верно, мили су Му.
Falske leber er en vederstyggelighet for Herren, men de som går frem med ærlighet, er ham til velbehag.
23 Паметан човек покрива знање, а срце безумних разглашује безумље.
Et klokt menneske skjuler det han vet, men dårers hjerte roper ut sin dårskap.
24 Рука радљива господариће, а лена ће давати данак.
Den flittiges hånd kommer til å styre, men lathet blir træl.
25 Брига у срцу човечијем обара; а добра реч развесељава.
Sorg i en manns hjerte trykker det ned, men et godt ord gleder det.
26 Праведнику је боље него ближњему његовом; а безбожнике заводи пут њихов.
Den rettferdige veileder sin næste, men de ugudeliges vei fører dem vill.
27 Лењивац неће пећи лов свој, а у вредног је човека добро драгоцено.
Lathet steker ikke sin fangst, men flid er en kostelig skatt for et menneske.
28 На путу правде живот је, и куда иде стаза њена нема смрти.
På rettferds sti er liv, og en ryddet vei fører ikke til døden.

< Приче Соломонове 12 >